Hvor åpen er du med familie og venner?

[lyseblå]

Jeg vurderer åpne mer opp for familie og venner om hvordan jeg virkelig har det. Hva er din erfaring med å åpne opp om det psykiske og det du sliter med?

[emilie321]

lyseblå skrev (2 minutter siden):

Jeg vurderer åpne mer opp for familie og venner om hvordan jeg virkelig har det. Hva er din erfaring med å åpne opp om det psykiske og det du sliter med?

Etter jeg ble syk så har jeg stort sett vært åpen om min psykiske lidelse. Stort sett har det vært positivt.  Har også ved noen anledninger vært i media (har blitt spurt) og det har jeg bare fått gode tilbakemeldinger på. 

 

[Gjest Hurja]

Jeg har blitt bittelitt åpen overfor mannen der jeg har sagt at jeg har følelser og at jeg blir lei meg. At det gjør noe med meg. Elllers er jeg ikke åpen om det, ingen i fam eller venner i rl vet noe om diagnoser og psykiske vansker. Jeg vil ikke være en belastning for noen, og jeg ønsker ikke å bli sett på som «svak». 

[emilie321]

Hurja skrev (1 time siden):

Jeg har blitt bittelitt åpen overfor mannen der jeg har sagt at jeg har følelser og at jeg blir lei meg. At det gjør noe med meg. Elllers er jeg ikke åpen om det, ingen i fam eller venner i rl vet noe om diagnoser og psykiske vansker. Jeg vil ikke være en belastning for noen, og jeg ønsker ikke å bli sett på som «svak». 

En trenger da ikke å være en belastning selv om en er åpen om psykisk sykdom. Det kan heller være en styrke, det har iallefall jeg erfart. 

[Ikkeanonymnok]

Er ikke åpen verken med familie eller kjente nei, men har heller ikke særlig kontakt med de så det er ikke naturlig. Dog vil jeg tro flere skjønner at det er noe utifra hvordan jeg lever livet mitt.

[stjernestøv]

Familie og venner vet at jeg sliter psykisk, så mye mer trenger de ikke vite tenker jeg. 

[Fru2020]

Jeg er åpen med noen og mer lukket med andre. Alle vet at jeg er psykisk syk, jeg hatt jo vært innlagt så enormt mye og nå er jeg ufør. Men det at jeg ofte er suicidal og at jeg har gjennomført forsøk er det bare noen få som vet om.

Jeg synes det er fint å kunne snakke om. Min sykdom kom som et sjokk på meg og jeg trenger å fordøye alt som skjer med meg i helsevesenet i tillegg til diagnosene mine.

[Glitter]

Er åpen om noe, men langt ifra alt. 

[emilie321]

Glitter skrev (16 timer siden):

Er åpen om noe, men langt ifra alt. 

Sånn er det med meg også. Skrev at jeg var åpen, men det gjelder diagnosene. 

[AnonymBruker]

lyseblå skrev (På 17.4.2022 den 0.40):

Jeg vurderer åpne mer opp for familie og venner om hvordan jeg virkelig har det. Hva er din erfaring med å åpne opp om det psykiske og det du sliter med?

Jeg har funnet ut at det er best å være forsiktig med min mor spesiellt. Hun nærmer seg 80 år, og jeg blir nedringt på telefon og meldinger dersom hun hører at jeg sliter med noe. Men sånn er det når man er 45 år og har foreldre som nærmer seg 80. Kan ikke fortelle alt slik som jeg kunne i gamle dager.  

Anonymkode: 5bae1...82d

[helseangst]

Jeg prøver å være så åpen som jeg må/bør (arbeidsplass, venner og familie). Men de jeg snakker minst med dette om er familien min. Jeg vil ikke at de skal bli bekymret og ha det vanskelig pga meg. De merker jo på meg at jeg ikke har det bra, så noe må jeg fortelle, men helst vil jeg at de ikke skal vite noe særlig.

[Othea]

Jeg vil ikke plage andre med plagene mine så nei. Jeg er i veien uansett og jeg er nok til bry som det jeg allerede er. Skammer meg🙈