Kan jeg skrive bort angsten?

[Gjest bipoline]

Nå river den meg i filler!! Det er som kniver i brystet, jeg vil bare bort fra denne smerten, bort fra livet mitt - få fred for dette.

Jeg har gjennomført en ok. påske. Og det var veldig godt fordi de tre siste påskene har vært preget av innleggelser og mye vondt. I dag hadde jeg terapitime igjen og etter bare noen minutter kommer kvalmen og angsten. Vi har berørt "det vonde temaet" - temaet som jeg lurer på om jeg skal våge å utforske mer. Men har jeg egentlig noe valg? Det er som et ømt betent sår som verker hver gang noen så vidt rører borti. Men det er så mye usikkerhet og skam og skyld at det tar pusten fra meg.

Nå er jeg her hjemme igjen, barna holder på med sitt; en skal i bursdag og en skal vi skrive konfirmasjonsinnbydelser til. Ja, livet går jo sin gang selv om mor har angst!

Jeg ser for meg en dyp, mørk hule hvor jeg kan gjemme meg, hvor det er stille. Jeg ser for meg at jeg åpner meg og revner med voldsomme krefter og at all verken tyter ut av meg. Det er bestialske bilder - men jeg skal ikke gjøre som de sier.

Nå er det bare så vondt!

[Hawkwind]

I hvor stor grad sliter du med fenomenet med at fornuften sier at det er -slik-, men at følelsene sier at det er -sånn-; med tanke på skyldfølelser og slik?

Uansett kan ikke det som er stort, skremmende og vondt gjemmes vekk; det må bearbeides før eller senere. Og det blir dessverre ikke enklere å håndtere dette ettersom tiden går - noe du vel er smertelig klar over.

Jeg håper du greier å jobbe deg gjennom det som er vondt og skremmende, og ønsker deg masse lykke til.