Hva tenker du om å få barn når man er psykisk syk?

[AnonymBruker]

Hva tenker du om å få barn når man er psykisk syk? Jeg har bipolar og har et ønske om barn. Har ikke samboer enda men håpet er å finne en som er frisk og stabil.  Ser for meg at et evnt barn vil være realistisk om 5-7 år. Jeg er forøvrig adekvat medisinert og følges godt opp av psykiatrien. 

Anonymkode: cdc44...bc5

[AnonymBruker]

Egoistisk. Man burde ikke få barn om man ikke klarer å ta vare på seg selv en gang, noe du tydeligvis ikke klarer siden du fortsatt er i psykiatrien. 

Anonymkode: bb897...398

[kupton]

Med bipolar bør man følges opp i psykiatrien selv om man har vært frisk lenge. Det er fint at du har denne kontakten. Med god oppfølging går det helt fint å få barn. Jeg har fulgt mange par, og det har gått helt fint. Med en bra mann ved din side, kan dere trygt få barn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Egoistisk. Man burde ikke få barn om man ikke klarer å ta vare på seg selv en gang, noe du tydeligvis ikke klarer siden du fortsatt er i psykiatrien. 

Anonymkode: bb897...398

Bipolar er da ikke den verste sykdommen å ha. Og hvis vedkommende er godt medisinert og stabil er det vel ingenting i veien for å få barn. Å ha bipolar er ikke det samme som å ikke kunne ta vare på seg selv. Da må man i så fall ha en alvorlig variant det er vanskelig å stabilisere. 

Anonymkode: a7296...5f6

[Glitter]

Hvis man har et godt nok funksjonsnivå og ikke er for svingete i formen så kan det jo gå helt fint. Å få barn eller ikke som psykisk syk er det ingen fasit på. Det er individuelt om det er forsvarlig eller ikke. 

At man har oppfølging av psykiatrien er jo ikke ensbetydende med at man ikke en gang greier å ta vare på seg selv. 

Endret 22. mai 2022 av Glitter

[Eva Sofie]

Glitter skrev (29 minutter siden):

Hvis man har et godt nok funksjonsnivå og ikke er for svingete i formen så kan det jo gå helt fint. Å få barn eller ikke som psykisk syk er det ingen fasit på. Det er individuelt om det er forsvarlig eller ikke. 

At man har oppfølging av psykiatrien er jo ikke ensbetydende med at man ikke en gang greier å ta vare på seg selv. 

Da ville jeg istedenfor valgt å hatt foreldre som fikk oppfølgning av psykiatrien enn foreldre som fullstendig kjørte sitt eget løp og ikke hadde noen oppfølgning - det er mange barn som strever som unge og eldre voksne et resultat av i dag... Så det at man har oppfølgning av psykiatrien er absolutt ikke negativt. Det at man ikke har hjelp av psykiatrien, er ikke ensbetydende med at man dermed er godt skikket. Enkelte tilfeller er det dessverre tvert imot. Ved kontakt med det psykiatriske hjelpeapparatet kan man få hjelp til å avskjære toppene og dalene før det eskallerer og får konsekvenser for hele familien. Noen garanti for psykisk lidelse eller ikke igjennom livet har ingen, engang ikke den som ser ut til å lykkes godt i dag.

Men noen fordømmelse hjelper ingen.

[Glitter]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Da ville jeg istedenfor valgt å hatt foreldre som fikk oppfølgning av psykiatrien enn foreldre som fullstendig kjørte sitt eget løp og ikke hadde noen oppfølgning - det er mange barn som strever som unge og eldre voksne et resultat av i dag... Så det at man har oppfølgning av psykiatrien er absolutt ikke negativt. Det at man ikke har hjelp av psykiatrien, er ikke ensbetydende med at man dermed er godt skikket. Enkelte tilfeller er det dessverre tvert imot. Ved kontakt med det psykiatriske hjelpeapparatet kan man få hjelp til å avskjære toppene og dalene før det eskallerer og får konsekvenser for hele familien. Noen garanti for psykisk lidelse eller ikke igjennom livet har ingen, engang ikke den som ser ut til å lykkes godt i dag.

Men noen fordømmelse hjelper ingen.

Det er helt sant.