Gå til innhold

Slave av selvet (dikt)


Anbefalte innlegg

Gjest ikke undertegnet
Skrevet

SLAVE AV SELVET

Det mørkner ute, liksom i mitt sinn,

jeg bygger meg en mur av gråt og lengsel,

og ingen glede skal få slippe inn

bak dette palisadeverkets stengsel.

Og spør du hva det er som feiler meg?

Jeg vet det ikke selv, og ingen andre

skal gi meg diagnosen. Jeg er lei

av alt det jeg har kun meg selv å klandre.

Det som må gjøres, kan kun jeg utrette,

men ettertenksomhetens klamme hender

tar tak i meg og taler meg til rette

hver gang jeg aner lykkens grønne strender

bak tåkehavet. Jeg er lagt i lenker

av egen ubesluttsomhet - som trell!

Sålenge jeg blir her og bare tenker,

hvordan skal jeg befri meg fra meg selv?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Alt er ikke bare deg

Andre har også formet deg

Hva som er deg

og hva som er dem

Utforsk det

og finn deg selv.

---

Med vennlig hilsen fra den ufullstendige poet

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...