Spørsmål til dere som har diagnosen bipolar.

[zellica]

Jeg er forelder til en ung voksen som har slitt psykisk siden hun var 11. Anoreksi, bulimi, selvskading, angst og depresjon. Det har vært mye opp og ned. Noen normale perioder, men ofte depresjon. Mye angst og panikkangst. Pr nå er problemet kun angst og depresjon/hypomani. Det andre er et tilbakelagt stadium.

Nå er vi i en kritisk fase etter et suicidforsøk som kom ut av det blå. Heldigvis gikk det bra og hun vil ikke få somatiske ettervirkninger. Men tankene om å avslutte livet er der fremdeles, dog i mindre grad enn før.

Hun har fullført utdannelse og er på vei til videre utdannelse, så slik sett fungerer hun rimelig greit. 

Vi har sammen googlet og lett og brukt de ressursene vi har av faglig kompetanse og utdanning til å finne en mulig diagnose og har landet på at bipolar lidelse, med en blandet episode denne gangen, er den diagnosen som passer best i forhold til beskrivelse, litteratur og pasientopplevelser. Vi har flere familiemedlemmer som har bipolar sykdom, så slik sett rimer det bra med tanke på arvelighet.

Hun har akkurat startet på DPS, men må skifte behandler da hun har fått en mann og dette har fremkalt traume i forhold til et tidligere overgrep. Og dette gjør jo at utredningen vil ta enda lenger tid. Sykehuset mente forøvrig at hun kunne dra hjem etter suicidforsøket så lenge vi har tilsyn. 

Hva bør vi gjøre fram til hun har en diagnose og har fått medisiner etter deres erfaring? Har det noen hensikt å starte med alternativ behandling feks akupunktur? Annen type behandling?

Hvordan skal vi passe på at dette ikke skjer igjen og hva bør vi se etter? Har det noen hensikt å oppsøke fastlege? Prøve noen medisiner mens hun venter på diagnose?

Jeg er veldig takknemlig hvis noen kan hjelpe oss med sin erfaring da vi føler oss hjelpeløse. Og så håper jeg at jeg ikke trigger fram noen dårlige tanker med mine spørsmål.

[technician]

zellica skrev (2 timer siden):

Jeg er forelder til en ung voksen som har slitt psykisk siden hun var 11. Anoreksi, bulimi, selvskading, angst og depresjon. Det har vært mye opp og ned. Noen normale perioder, men ofte depresjon. Mye angst og panikkangst. Pr nå er problemet kun angst og depresjon/hypomani. Det andre er et tilbakelagt stadium.

Nå er vi i en kritisk fase etter et suicidforsøk som kom ut av det blå. Heldigvis gikk det bra og hun vil ikke få somatiske ettervirkninger. Men tankene om å avslutte livet er der fremdeles, dog i mindre grad enn før.

Hun har fullført utdannelse og er på vei til videre utdannelse, så slik sett fungerer hun rimelig greit. 

Vi har sammen googlet og lett og brukt de ressursene vi har av faglig kompetanse og utdanning til å finne en mulig diagnose og har landet på at bipolar lidelse, med en blandet episode denne gangen, er den diagnosen som passer best i forhold til beskrivelse, litteratur og pasientopplevelser. Vi har flere familiemedlemmer som har bipolar sykdom, så slik sett rimer det bra med tanke på arvelighet.

Hun har akkurat startet på DPS, men må skifte behandler da hun har fått en mann og dette har fremkalt traume i forhold til et tidligere overgrep. Og dette gjør jo at utredningen vil ta enda lenger tid. Sykehuset mente forøvrig at hun kunne dra hjem etter suicidforsøket så lenge vi har tilsyn. 

Hva bør vi gjøre fram til hun har en diagnose og har fått medisiner etter deres erfaring? Har det noen hensikt å starte med alternativ behandling feks akupunktur? Annen type behandling?

Hvordan skal vi passe på at dette ikke skjer igjen og hva bør vi se etter? Har det noen hensikt å oppsøke fastlege? Prøve noen medisiner mens hun venter på diagnose?

Jeg er veldig takknemlig hvis noen kan hjelpe oss med sin erfaring da vi føler oss hjelpeløse. Og så håper jeg at jeg ikke trigger fram noen dårlige tanker med mine spørsmål.

Hvis jeg var i denne situasjonen nå, og diagnosen er såpass åpenbar(nå er ikke jeg lege, men høres ut som bipolar 2 dette), så ville jeg fått time så fort som mulig hos en privat psykiater slik at jeg kunne prøve Lamictal. 

 

^^ Var i nesten samme situasjon en gang i tiden og da gjorde jeg nettopp det, fikk raskt et nytt liv etter igangsatt behandling. Akupunktur er bare tull og tøys. All alternativ behandling er bare tull og tøys, da er det bedre å bruke pengene på sjokolade eller klær. 

Endret 21. juni 2022 av technician
Skrivefeil

[zellica]

4 hours ago, technician said:

Hvis jeg var i denne situasjonen nå, og diagnosen er såpass åpenbar(nå er ikke jeg lege, men høres ut som bipolar 2 dette), så ville jeg fått time så fort som mulig hos en privat psykiater slik at jeg kunne prøve Lamictal. 

 

^^ Var i nesten samme situasjon en gang i tiden og da gjorde jeg nettopp det, fikk raskt et nytt liv etter igangsatt behandling. Akupunktur er bare tull og tøys. All alternativ behandling er bare tull og tøys, da er det bedre å bruke pengene på sjokolade eller klær. 

Takk for tips. Hun venter nå på svar fra DPS, og så tar vi det derfra. Utfordringen blir vel å finne en psykiater i nærheten. Hvor mange timer trengte du for å få en diagnose og medisiner?

[technician]

zellica skrev (59 minutter siden):

Takk for tips. Hun venter nå på svar fra DPS, og så tar vi det derfra. Utfordringen blir vel å finne en psykiater i nærheten. Hvor mange timer trengte du for å få en diagnose og medisiner?

3 timer

[AnonymBruker]

Og mens dere venter kan det være lurt å ha en stabil døgnrytme, og få nok søvn. Lite stress. Null rusmidler. Regelmessig fysisk trening/aktivitet. Kutte koffein. Jeg tror personlig at sosiale medier spiller en stor rolle i de unges psykiske helse i dag. Så kanskje kutte ned på det og. Ikke se på skjerm før leggetid, da det gjør det vanskeligere å sove.

Anonymkode: 5aeaa...c91

[zellica]

On 6/21/2022 at 10:06 PM, technician said:

3 timer

Kan jeg få spørre hvor du fant psykiater? Hun har nå vært til en psykologspesialist på BUP, og det var dessverre ikke noe å rope hurra for. Som datteren min sa kunne hun godta at psykologen sendte meldinger og fiklet ustanselig med hår, penn og stol, men hun fikk knapt fullføre en setning uten å bli avbrutt. Da blir det vanskelig å finne respekt og tillit. 

On 6/22/2022 at 11:43 AM, AnonymBruker said:

Og mens dere venter kan det være lurt å ha en stabil døgnrytme, og få nok søvn. Lite stress. Null rusmidler. Regelmessig fysisk trening/aktivitet. Kutte koffein. Jeg tror personlig at sosiale medier spiller en stor rolle i de unges psykiske helse i dag. Så kanskje kutte ned på det og. Ikke se på skjerm før leggetid, da det gjør det vanskeligere å sove.

Anonymkode: 5aeaa...c91

Hun har fjernet alle sosiale medier unntatt messenger, så det er i boks. Har også en grei døgnrytme nå, og ingen rusmidler. Hun virker mye bedre/normal enn for to uker siden, så vi er forbi den vanskelige fasen, men den vil jo med stor sannsynlighet opptre igjen. 

[lyseblå]

Ser du har fått mange fine svar. Ville bare tilføye at om du ser etter behandler, så kan du se etter en med avtale. Oversikt finner du her. Enten henviser fastlegen eller så kan du ta kontakt selv. 

[zellica]

43 minutes ago, lyseblå said:

Ser du har fått mange fine svar. Ville bare tilføye at om du ser etter behandler, så kan du se etter en med avtale. Oversikt finner du her. Enten henviser fastlegen eller så kan du ta kontakt selv. 

Takk for svar. Vi har sjekket de som har avtale i nærområdet og det er opptil 6 måneders ventetid. Hun skal ta videreutdanning fra slutten av september og flytter da til et annet land. Så vi er litt i beit for tid. Men det løser seg vel på et vis. 🙂 

[lyseblå]

zellica skrev (55 minutter siden):

Takk for svar. Vi har sjekket de som har avtale i nærområdet og det er opptil 6 måneders ventetid. Hun skal ta videreutdanning fra slutten av september og flytter da til et annet land. Så vi er litt i beit for tid. Men det løser seg vel på et vis. 🙂 

Forstår. Vet ikke om det er likt alle steder, men i byen jeg bor har vi akutt hjemmebehandlings team (AHT). Da jeg hadde kontakt med dem fikk jeg samtaler samt starte opp på medisiner. Det er jo verdt å sjekke opp?

[zellica]

11 hours ago, lyseblå said:

Forstår. Vet ikke om det er likt alle steder, men i byen jeg bor har vi akutt hjemmebehandlings team (AHT). Da jeg hadde kontakt med dem fikk jeg samtaler samt starte opp på medisiner. Det er jo verdt å sjekke opp?

Takk for tips. Dessverre har vi kun DPS her vi bor. 😞 Samt kommunepsykolog, men det er for barn og unge og gravide. 

[lyseblå]

zellica skrev (28 minutter siden):

Takk for tips. Dessverre har vi kun DPS her vi bor. 😞 Samt kommunepsykolog, men det er for barn og unge og gravide. 

Skjønner. Det er jo veldig dumt. Håper at det ordner seg for dere likevel. 

[AnonymBruker]

Har dere fått høre noe om ventetid til ny time på DPS?

Det trenger ikke å ta så lang tid å få diagnose eller medisiner, så det kan kanskje være aktuelt å gå privat i mellomtiden? Men hvis hun er bedre nå så er det kanskje ikke like akutt. 

Jeg vil ikke si at å flytte til et annet land uten et støtteapparat med dårlig behandlet bipolar lidelse høres særlig lurt ut. Har hun en plan på hva hun skal gjøre hvis hun blir dårlig? Skal hun gå i behandling i utlandet? Jeg hadde personlig ikke risikert å flytte til et annet land før jeg hadde vært stabil over tid. 

Anonymkode: 6460d...15e

[zellica]

4 minutes ago, AnonymBruker said:

Har dere fått høre noe om ventetid til ny time på DPS?

Det trenger ikke å ta så lang tid å få diagnose eller medisiner, så det kan kanskje være aktuelt å gå privat i mellomtiden? Men hvis hun er bedre nå så er det kanskje ikke like akutt. 

Jeg vil ikke si at å flytte til et annet land uten et støtteapparat med dårlig behandlet bipolar lidelse høres særlig lurt ut. Har hun en plan på hva hun skal gjøre hvis hun blir dårlig? Skal hun gå i behandling i utlandet? Jeg hadde personlig ikke risikert å flytte til et annet land før jeg hadde vært stabil over tid. 

Anonymkode: 6460d...15e

Takk for svar. Hun har allerede vært på DPS hos en psykologspesialist, men det ble ikke helt klaff. Vedkommende hadde en lei uvane med å avbryte henne midt i en setning eller en utgreing, samt var ikke spesielt villig til å evnt gi medisiner da quote" man gir ikke medisiner til bipolar type 2." Psykologen hadde også på forhånd dannet seg en teori om at problemene hun har skyldes spiseforstyrrelsen hun hadde i ungdommen. Noe som er et tilbakelagt kapittel og har vært det i 5 år. Så dermed er hun veldig ambivalent til videre oppfølging av denne personen.

Hun har studert i utlandet fram til nå, så selv om det ikke er optimalt å flytte utenlands for å studere igjen, er det allikevel det hun har gjort i disse årene hvor hun har slitt. Hun trenger noe å gjøre for lediggang gjør henne verre. 

[FjellOgDalar]

https://bipolarforeningen.no

Anbefaler å ringe bipolarlinjen der det sitter dedikerte mennesker med masser av erfaringskompetanse. Kanskje kan de gi noen gode tips til hvordan dere kan navigere i hjelpeapparatet. Om hun snart flytter til utlandet, er det jo viktig å ha en slagplan rundt hvordan man håndterer kriser og sykdomsutbrudd der.