Fødselsdepresjon

[Hattifnatt1n]

Jeg har bipolar 2 og borderline. Har to barn, en på 2.5 og baby 3 mnd. Vi følges opp av bup spe- og småbarn da jeg er livredd for å "ødelegge" barna med mine problemer.

Har vært stabil og nesten friskmeldt, men fødselen ble igangsatt fordi jeg ble så dårlig psykisk og jeg satt meg selv i ganske farlige situasjoner for meg og babyen og jeg orket ikke være gravid. Etter fødsel gikk det bedre og jeg trodde jeg slapp unna fødselsdepresjon. 

Nå den siste mnd har jeg blitt skikkelig dårlig igjen. Det svinger no voldsomt i humøret og jeg hopper fra å ha enormt med overskudd og pusser opp huset til å være så langt i kjelleren at jeg blir redd for meg selv. Ble henvist til DPS igjen og samboer tok over permisjonen da jeg ikke klarer å ta vare på baby alene. Jeg får elendig oppfølging hos DPS og er nå 5 uker til neste time. Bup har ikke meg som pasient men barnet, så jeg får ikke hjelp for mine utfordringer der. Alt virker så håpløst og det føles som livet mitt er over. 

Er det noen her som har kommet seg ut av fødselsdepresjon og kan komme med noen solskinnshistorier? Er redd jeg aldri vil klare å knytte meg til og bli glad i baby og at hun blir sittende med traumer. Nå er det kun eldstemann som holder meg gående.

[AnonymBruker]

Hattifnatt1n skrev (14 timer siden):

Jeg har bipolar 2 og borderline. Har to barn, en på 2.5 og baby 3 mnd. Vi følges opp av bup spe- og småbarn da jeg er livredd for å "ødelegge" barna med mine problemer.

Har vært stabil og nesten friskmeldt, men fødselen ble igangsatt fordi jeg ble så dårlig psykisk og jeg satt meg selv i ganske farlige situasjoner for meg og babyen og jeg orket ikke være gravid. Etter fødsel gikk det bedre og jeg trodde jeg slapp unna fødselsdepresjon. 

Nå den siste mnd har jeg blitt skikkelig dårlig igjen. Det svinger no voldsomt i humøret og jeg hopper fra å ha enormt med overskudd og pusser opp huset til å være så langt i kjelleren at jeg blir redd for meg selv. Ble henvist til DPS igjen og samboer tok over permisjonen da jeg ikke klarer å ta vare på baby alene. Jeg får elendig oppfølging hos DPS og er nå 5 uker til neste time. Bup har ikke meg som pasient men barnet, så jeg får ikke hjelp for mine utfordringer der. Alt virker så håpløst og det føles som livet mitt er over. 

Er det noen her som har kommet seg ut av fødselsdepresjon og kan komme med noen solskinnshistorier? Er redd jeg aldri vil klare å knytte meg til og bli glad i baby og at hun blir sittende med traumer. Nå er det kun eldstemann som holder meg gående.

Jeg har ikke hatt fødselsdepresjon, men ble dårlig da babyen var 3 måneder og ble innlagt en periode. Var deprimert og grensepsykotisk. Har bipolar 1, så de regnet det ikke som fødselsdepresjon, men som en vanlig dårlig periode.  Det gikk helt bra med babyen selv om jeg ble innlagt og det ble ikke noe problemer med tilknytning senere. Dette er nå mange år siden, men valgte å svare deg allikevel. 

Håper du snart får det bedre og at ting går seg til.

Anonymkode: 14df4...192