Flere som synes det er et ork å se på filmer og serier?

[Everybody]

?

[lyseblå]

Det kommer litt an på. Er jeg deprimert føler jeg det slik, da står det bare på i bakgrunnen og surrer og jeg har ikke konsentrasjon eller ork til å følge med. Men til vanlig er det noe jeg liker bruke tid på. 

[Glitter]

Ja innimellom. Har brukt en uke ca på å klare å se en episode av en serie. Jeg klarer forsåvidt lettere å følge med som deprimert.

[stjernestøv]

Noen ganger får jeg ikke noe med meg, men som oftes gjør jeg det og liker å se på serier. 

[AnonymBruker]

Når jeg er deprimert sliter jeg med det, og klarer ikke å følge med. Må se en film eller episode kanskje fire ganger for å få med meg handlingen, og av og til er det nesten eller helt umulig. Konsentrasjonen blir veldig dårlig, men jeg kan også være for trøtt og utmattet til å klare noe annet enn å bare eksistere. Når jeg er hypoman/manisk så er det ofte vanskelig, en film eller episode blir veldig fort kjedelig og jeg må bytte film eller serie hele tiden. Konsentrasjonen blir også dårligere, så jeg får ikke alltid med meg så mye heller. Det er også vanskelig å sitte stille. Hvis jeg er veldig høyt oppe er det nesten eller helt umulig å se på filmer eller serier. Det som hjelper er å se skrekkfilmer eller grøssere hvor det hele tiden skjer mye dramatisk eller groteskt som opprettholder fokuset, men samtidig så er handlingen ofte såpass lite kompleks at det ikke krever at man får med seg alt. Jeg begynte å se mye skrekkfilmer og grøssere i depressive og maniske episoder fordi det var det eneste jeg klarte å følge med på. Jeg mislikte egentlig den type filmer, men det var bedre enn å stirre ut i luften. Etter hvert fattet jeg en interesse for skrekk og grøssere og har sett haugevis av slike filmer, men det er sjeldent at jeg ser skrekk og grøssere i friske perioder. 

Anonymkode: 79a60...c33

[Admin]

Tråden er ryddet for brukerangrep og svar til dette.

Admin

[Everybody]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når jeg er deprimert sliter jeg med det, og klarer ikke å følge med. Må se en film eller episode kanskje fire ganger for å få med meg handlingen, og av og til er det nesten eller helt umulig. Konsentrasjonen blir veldig dårlig, men jeg kan også være for trøtt og utmattet til å klare noe annet enn å bare eksistere. Når jeg er hypoman/manisk så er det ofte vanskelig, en film eller episode blir veldig fort kjedelig og jeg må bytte film eller serie hele tiden. Konsentrasjonen blir også dårligere, så jeg får ikke alltid med meg så mye heller. Det er også vanskelig å sitte stille. Hvis jeg er veldig høyt oppe er det nesten eller helt umulig å se på filmer eller serier. Det som hjelper er å se skrekkfilmer eller grøssere hvor det hele tiden skjer mye dramatisk eller groteskt som opprettholder fokuset, men samtidig så er handlingen ofte såpass lite kompleks at det ikke krever at man får med seg alt. Jeg begynte å se mye skrekkfilmer og grøssere i depressive og maniske episoder fordi det var det eneste jeg klarte å følge med på. Jeg mislikte egentlig den type filmer, men det var bedre enn å stirre ut i luften. Etter hvert fattet jeg en interesse for skrekk og grøssere og har sett haugevis av slike filmer, men det er sjeldent at jeg ser skrekk og grøssere i friske perioder. 

Akkurat samme med meg, ser mye grøssere og skrekkfilmer fordi de er så enkle å følge med på. Ser også mye dokumentarer.