Usikkerhet om bruk av Orfiril;NHD

[Gjest kulakova]

Til NHD-takker foret raskt og fyldig svar.

Jeg ble litt klokere,men også litt lei meg;føler meg nemlig som kjerringa mot strømmen;istedet for at sykd. skal brenne ut/flate ut etter fyllte 30,startet mine problemer for alvor da.Eller mer presist,det var da jeg skjønte at noe var galt:men "ventet" ytterligere 10-12 år før det sa PANG.Og da kræsjet jeg helt,såvidt med hodet over vannet.Jeg så(ingen andre heller for den saks skyld...)ikkeat noe var galt ,før jeg abborterte midtveis i tredve-åra;og mye vondt kom opp i dagen;alle tilkneppte følelser og uforløst sorg etter seksuelt misbruk,mine foreldres bråe bortgang;ja MYE raste ned i hue mitt,uten at jeg fikk "tak" i det.-Er idag 49år,gift,2 voksne barn,og som du ser av innlegget;har det ikke helt godt,men jobber veldig.For tiden også sykmeldt.-Er veldig sårbar ogsjalu,lett for å føle /tro at jeg blir forlatt.Har forts. mye ubearbeidet;det har/er ikke lett å kaste vrak på masker og solid forsvarsmur,bygd opp gjennom et langt liv.

Psykologen er til stor hjelp,"tror" nå jeg har full tillit til ham....Tror mye av svingende

følelser,er en slags redsel,for noe jeg ennå ikke har svar på.

Jeg liker ikke å ha det slik,håper jo at det er

noe som skal "gå over",men....tiden får vise!

Det ble et langt tilsvar,men godt å få det ut!!!

Og ja,medisinen virker.

mvh ;og takk for at du leste dette-