Presse seg til å gjøre mer og bli enten bedre eller dårligere

[AnonymBruker]

Jeg har havnet i den vonde sirkelen der jeg gjør lite og likevel blir veldig sliten av det. Har vert slik etter at jeg ble syk (siste 7 år). En typisk jobbdag står jeg opp 7, jobber fra 9-12, kommer hjem og gjør ingenting helt til jeg må lage middag 16. Det er ikke alltid jeg gjør det en gang. Etter det forsøker jeg rydde opp og gjøre husarbeid, men etter det er jeg helt utmattet. En typisk dag jeg ikke jobber står jeg opp 12, forsøker komme i gang med noe produktivt, men ender stort sett med at jeg blir sittende med dataen. På en god dag kan jeg gå en tur eller støvsuge f.eks. 

Jeg har kommet frem til at jeg rett og slett bare må presse meg selv til å gjøre mer. Men det jeg har inntrykk av at der er en hårfin balansegang mellom det å bli bedre og det å bli dårligere av det å presse seg selv på den måten. 

Noen som har erfaring med dette? Hvordan gikk det for deg? Og hvordan finner man den balansen?

Anonymkode: 03349...abe

[AnonymBruker]

Jeg presset meg hardt i over et halvt år før det begynte å gå min vei. Nå er jeg velfungerende og jobber fulltid, og jeg var der du er. 

Anonymkode: a2a39...3d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg presset meg hardt i over et halvt år før det begynte å gå min vei. Nå er jeg velfungerende og jobber fulltid, og jeg var der du er. 

Anonymkode: a2a39...3d2

Så bra! Hvordan ser en vanlig dag ut for deg og hvor mye klarer du å gjøre på en dag sånn ca.? 

Anonymkode: 03349...abe

[Fru2020]

Jeg satte igang med dagsplan hvor jeg skrev ned det jeg skal gjøre hver dag. Har endel faste ting som står hver uke, og så supplerer jeg. Skriver inn alt fra å dusje til husarbeid, hobby og turer ut.

Det fungerer for meg. Ellers ender jeg bare på mobilen. Nå ser jeg på planen og kommet på at det hadde jeg jo tenkt å gjøre.

[AnonymBruker]

Kan du frigi tid til kjekke ting ved å f.eks lage middag for to eller tre dager av gangen? Hvis du f.eks lager en pastamiddag, lag dobbel eller trippel porsjon. Det tar ikke noe særlig lenger tid når du likevel står på kjøkkenet og du har frigitt den tiden og energien til å gjøre noe kjekt heller dagen etter. Det kan være du over tid kan få mer energi og glede når du får mer tid og overskudd til de kjekke tingene og ikke bare det som er plikt.

Anonymkode: 626e8...5d9

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Jeg satte igang med dagsplan hvor jeg skrev ned det jeg skal gjøre hver dag. Har endel faste ting som står hver uke, og så supplerer jeg. Skriver inn alt fra å dusje til husarbeid, hobby og turer ut.

Det fungerer for meg. Ellers ender jeg bare på mobilen. Nå ser jeg på planen og kommet på at det hadde jeg jo tenkt å gjøre.

Ja, dagsplan er jo veldig lurt. Skal forsøke det.

Anonymkode: 03349...abe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan du frigi tid til kjekke ting ved å f.eks lage middag for to eller tre dager av gangen? Hvis du f.eks lager en pastamiddag, lag dobbel eller trippel porsjon. Det tar ikke noe særlig lenger tid når du likevel står på kjøkkenet og du har frigitt den tiden og energien til å gjøre noe kjekt heller dagen etter. Det kan være du over tid kan få mer energi og glede når du får mer tid og overskudd til de kjekke tingene og ikke bare det som er plikt.

Anonymkode: 626e8...5d9

Det var et godt tips. Er egentlig glad i å lage mat, men når det er bare meg så mister jeg litt motivasjonen, men da er jo å lage for flere dager i gangen en veldig god løsning.

Anonymkode: 03349...abe

[Glitter]

Det er viktig å finne en balansegang ja. 

Jeg presset meg hardt i fjor i noen uker og ble svært dårlig og suicidal og det endte grusomt. Så presset jeg meg likens i år og kom inn i mitt livs lengste og mest kraftigste hypomani. 

Så jeg er redd for å bli for sliten, men min plan er å fortsette å prøve å ha ting å gjøre hver dag og håpe at toleransen min vil øke på etter hvert. Litt etter litt tror jeg man må gjøre. 

Så sikkert lurt å prøve dagsplan for da kan du også loggføre hvor sliten du føler deg oh slikt? Så kan du justere opp eller ned alt ettersom.

Endret 28. juli 2022 av Glitter

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har havnet i den vonde sirkelen der jeg gjør lite og likevel blir veldig sliten av det. Har vert slik etter at jeg ble syk (siste 7 år). En typisk jobbdag står jeg opp 7, jobber fra 9-12, kommer hjem og gjør ingenting helt til jeg må lage middag 16. Det er ikke alltid jeg gjør det en gang. Etter det forsøker jeg rydde opp og gjøre husarbeid, men etter det er jeg helt utmattet. En typisk dag jeg ikke jobber står jeg opp 12, forsøker komme i gang med noe produktivt, men ender stort sett med at jeg blir sittende med dataen. På en god dag kan jeg gå en tur eller støvsuge f.eks. 

Jeg har kommet frem til at jeg rett og slett bare må presse meg selv til å gjøre mer. Men det jeg har inntrykk av at der er en hårfin balansegang mellom det å bli bedre og det å bli dårligere av det å presse seg selv på den måten. 

Noen som har erfaring med dette? Hvordan gikk det for deg? Og hvordan finner man den balansen?

Anonymkode: 03349...abe

Stå opp til samme tid hver dag.

I depresjonsperioder, mest i siste del, har jeg det slik. Ikke akkurat samme rytme, samme gjøremål eller mengd på gjøremål. Men det at det er en balansegang, og den er vanskelig å finne. 

Timer i psykiatrihelsetjenesten hver dag. Til samme tid. Betyr jeg må stå opp til samme tid hver dag. Det jeg må av husarbeid. Dårlig kosthold fordi jeg verken har lyst på eller gidder lage skikkelig mat. Går på butikken selv om det er veldig ubehagelig hvis jeg trenger noe. Som jeg ofte gjør siden jeg er ikke flink til å tenke fremover når jeg handler. Pleier ha at jeg skal være litt fysisk aktiv hver dag. Sist greide jeg ikke det alle dager, men jeg var hver dag ute i dagslys i en halvtime. . Sosial innimellom. Hviler med TV eller mobil mellom hvert gjøremål. F.e. rydde kjøkkenet. Pause. Brette tøy. Pause, være med andre mennesker. Pause. osv Så legger jeg meg tidlig fordi det er så tungt å være våken.

Når jeg så smått begynner å bli bedre, det er da jeg begynner å streve med balansen. Da dropper jeg mange pauser og gjør  lett mer enn jeg egentlig har energi til. Så kommer den utmattelsen tilbake. Og med den kommer tanken om at uff jeg er visst ikke bedre likevel. Selv om jeg klarer noe mer før den kommer. Det må jeg minne meg selv på.

Anonymkode: dbf66...839

[AnonymBruker]

Glitter skrev (På 28.7.2022 den 16.35):

Det er viktig å finne en balansegang ja. 

Jeg presset meg hardt i fjor i noen uker og ble svært dårlig og suicidal og det endte grusomt. Så presset jeg meg likens i år og kom inn i mitt livs lengste og mest kraftigste hypomani. 

Så jeg er redd for å bli for sliten, men min plan er å fortsette å prøve å ha ting å gjøre hver dag og håpe at toleransen min vil øke på etter hvert. Litt etter litt tror jeg man må gjøre. 

Så sikkert lurt å prøve dagsplan for da kan du også loggføre hvor sliten du føler deg oh slikt? Så kan du justere opp eller ned alt ettersom.

Leit å høre det med at du presset deg for hardt. Jeg kan kjenne meg igjen i redselen for å bli for sliten, men ser ut til du har en veldig god plan. Tenker jeg skal prøve å ha den samme tankegangen. 

Anonymkode: 5a764...019

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Leit å høre det med at du presset deg for hardt. Jeg kan kjenne meg igjen i redselen for å bli for sliten, men ser ut til du har en veldig god plan. Tenker jeg skal prøve å ha den samme tankegangen. 

Anonymkode: 5a764...019

Ja, man kommer ikke videre uten å presse seg litt. Men må ikke presse seg for mye. Da kan det få motsatt effekt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.7.2022 den 11.40):

Stå opp til samme tid hver dag.

I depresjonsperioder, mest i siste del, har jeg det slik. Ikke akkurat samme rytme, samme gjøremål eller mengd på gjøremål. Men det at det er en balansegang, og den er vanskelig å finne. 

Timer i psykiatrihelsetjenesten hver dag. Til samme tid. Betyr jeg må stå opp til samme tid hver dag. Det jeg må av husarbeid. Dårlig kosthold fordi jeg verken har lyst på eller gidder lage skikkelig mat. Går på butikken selv om det er veldig ubehagelig hvis jeg trenger noe. Som jeg ofte gjør siden jeg er ikke flink til å tenke fremover når jeg handler. Pleier ha at jeg skal være litt fysisk aktiv hver dag. Sist greide jeg ikke det alle dager, men jeg var hver dag ute i dagslys i en halvtime. . Sosial innimellom. Hviler med TV eller mobil mellom hvert gjøremål. F.e. rydde kjøkkenet. Pause. Brette tøy. Pause, være med andre mennesker. Pause. osv Så legger jeg meg tidlig fordi det er så tungt å være våken.

Når jeg så smått begynner å bli bedre, det er da jeg begynner å streve med balansen. Da dropper jeg mange pauser og gjør  lett mer enn jeg egentlig har energi til. Så kommer den utmattelsen tilbake. Og med den kommer tanken om at uff jeg er visst ikke bedre likevel. Selv om jeg klarer noe mer før den kommer. Det må jeg minne meg selv på.

Anonymkode: dbf66...839

Du skriver godt. Tror også på at å stå opp til samme tid hver dag kan være et viktig punkt. Det med pauser er lurt. Også tenker jeg at litt er bedre enn ingenting. Som oftest bruker jeg droppe husarbeid f.eks fordi jeg føler jeg ikke klarer/orker, men da er jo 5 min bedre enn ingenting. 

Anonymkode: 5a764...019

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.8.2022 den 18.53):

Du skriver godt. Tror også på at å stå opp til samme tid hver dag kan være et viktig punkt. Det med pauser er lurt. Også tenker jeg at litt er bedre enn ingenting. Som oftest bruker jeg droppe husarbeid f.eks fordi jeg føler jeg ikke klarer/orker, men da er jo 5 min bedre enn ingenting. 

Anonymkode: 5a764...019

Skriver godt?? Bare deler erfaring. Absolutt er litt bedre enn ingenting.

Forresten, det er lett å grave seg ned i alt en ikke har gjort. Hva med å notere det du faktisk har gjort/klart.

Anonymkode: dbf66...839