Bruk av dikt i terapi

[Glitter]

Jeg har rundt 80 dikt/tekster. De handler om mitt følelsesliv. Har tenkt på om jeg skal ta med boken til behandlingen jeg skal i, for selv om jeg ikke har tilgang til det vonde her og nå for jeg føler meg mer euforisk og sånt nå, så kommer det jo tydelig fram i diktene. 

Tenkte å starte en time med å lese et relevant dikt, også se hvor samtalen tar oss? Det er mye om frykt og følelser. 

Er dette dumt eller lurt? 

Da jeg var i rusbehandling ble jeg invitert til å lese opp noen av tekstene på alle pårørendesamlingene, men jeg har også lest det første diktet i boken til behandler der jeg var på tvungen avrusning. Jeg fikk veldig gode tilbakemeldinger så kom til å tenke på at kanskje dette kan være et verktøy i terapi? 

Har noen gjort det samme? 

[kupton]

Må bare si at jeg liker det 🙂

[AnonymBruker]

kupton skrev (5 minutter siden):

Må bare si at jeg liker det 🙂

For å se hvor mye pasientene driter seg ut og le av det inni deg?

Anonymkode: cce8f...f0e

[kupton]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

For å se hvor mye pasientene driter seg ut og le av det inni deg?

Anonymkode: cce8f...f0e

Fordi dikt er en fin måte å kommunisere følelser på. Terapi handler mye om følelser - i hovedsak vonde følelser.

[Glitter]

kupton skrev (13 minutter siden):

Må bare si at jeg liker det 🙂

Oki. Takk. Skal teste det i hvert fall. Er vanskelig å få tilgang på det vonde per nå, men det kan jo være et verktøy det der da. 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

For å se hvor mye pasientene driter seg ut og le av det inni deg?

Anonymkode: cce8f...f0e

Hvorfor mener du jeg driter meg ut av å lese opp noe jeg har skrevet? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

For å se hvor mye pasientene driter seg ut og le av det inni deg?

Anonymkode: cce8f...f0e

En del av terapi er å snakke om vonde ting og finne mestringstrategjer. 

Anonymkode: e6608...fe0

[emilie321]

Er sikkert en fin måte å få fram det en sliter med. 

Hvis en ler av andres dikt, så sier det mer om de.

[Fru2020]

Jeg har av og til tatt med meg dikt i behandlingen. Føler alltid jeg har blitt tatt på alvor og ofte har de fått en aha opplevelse- så du har det virkelig sånn vondt.

Nå driver jeg og skriver sang i musikkterapien.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (17 timer siden):

Jeg har rundt 80 dikt/tekster. De handler om mitt følelsesliv. Har tenkt på om jeg skal ta med boken til behandlingen jeg skal i, for selv om jeg ikke har tilgang til det vonde her og nå for jeg føler meg mer euforisk og sånt nå, så kommer det jo tydelig fram i diktene. 

Tenkte å starte en time med å lese et relevant dikt, også se hvor samtalen tar oss? Det er mye om frykt og følelser. 

Er dette dumt eller lurt? 

Da jeg var i rusbehandling ble jeg invitert til å lese opp noen av tekstene på alle pårørendesamlingene, men jeg har også lest det første diktet i boken til behandler der jeg var på tvungen avrusning. Jeg fikk veldig gode tilbakemeldinger så kom til å tenke på at kanskje dette kan være et verktøy i terapi? 

Har noen gjort det samme? 

Lyst på dele noe her?

Har skrevet mye tidligere, men ikke etter jeg kom opp i quetiapin dose som nå. Kom i en slags flyt tilstand da jeg skrev. Men hvis det stabiliserer, er det verdt å miste den evnen. Kanskje egentlig bra for i hypomani pleide jeg å sende tekst til Gud og hver mann

Anonymkode: 06674...c00

[Glitter]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Lyst på dele noe her?

Har skrevet mye tidligere, men ikke etter jeg kom opp i quetiapin dose som nå. Kom i en slags flyt tilstand da jeg skrev. Men hvis det stabiliserer, er det verdt å miste den evnen. Kanskje egentlig bra for i hypomani pleide jeg å sende tekst til Gud og hver mann

Anonymkode: 06674...c00

Det tror jeg ikke at jeg tørr dessverre. Pluss de blir i overkant personlig. Selv jeg har en grense. 😅 

Ja det er sant. Jeg har før sendt klipp av meg selv syngende til familie og en av mine tekster til Trygve Skaug. Han svarte meg ikke. 😂 Også blir en flau etterpå da. 

Endret 2. august 2022 av Glitter