Har jeg bare et problematisk forhold til mat eller kan det være spiseforstyrrelse?

[AnonymBruker]

I det siste har jeg tenkt litt på det om jeg bare har et problematisk forhold til mat eller om det kan ha utviklet seg til en spiseforstyrrelse? 

Jeg teller for det meste kalorier nøyaktig (antall gram), de gangene jeg ikke får til det fordi jeg enten spiser ute eller hjemme hos andre føler at det blir vanskelig. Er det noe jeg har telt kcal på tidligere og jeg spiser omtrentlig det samme igjen kjenner jeg fortsatt på en trang til å veie maten selv om jeg egentlig alt vet hvor mye det er uansett. Men jeg føler jeg må ha det mer nøyaktig.

Det er en del ting jeg unngår å spise fordi det er usunt eller har mye kalorier som sjokolade, pizza, avokado, rømme osv osv...Jeg spiser det i perioder likevel da. Når jeg sprekker og spiser mye eller når jeg er hos noen (vil ikke at de skal skjønne at jeg sliter).

Noen ganger kan jeg spise så mye at jeg til slutt kaster opp mens andre ganger kan jeg spise ett lite måltid på en dag eller to. Det går som du sikkert har skjønt veldig opp og ned. Føler ikke jeg fortjener mat, føler at jeg aldri kommer til å bli fornøyd. Uansett hvor lite jeg klarer spise eller hvor mye jeg går ned i vekt. Jeg er overvektig med en bmi på 26,6. Var tidligere alvorlig overvektig fordi jeg overspiste. 

Anonymkode: 348fe...ea2

[AnonymBruker]

Vil bare legge til at jeg selvsagt forstår at ingen kan diagnostisere over nett, men hadde satt pris på andres meninger likevel.

Anonymkode: 348fe...ea2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

I det siste har jeg tenkt litt på det om jeg bare har et problematisk forhold til mat eller om det kan ha utviklet seg til en spiseforstyrrelse? 

Jeg teller for det meste kalorier nøyaktig (antall gram), de gangene jeg ikke får til det fordi jeg enten spiser ute eller hjemme hos andre føler at det blir vanskelig. Er det noe jeg har telt kcal på tidligere og jeg spiser omtrentlig det samme igjen kjenner jeg fortsatt på en trang til å veie maten selv om jeg egentlig alt vet hvor mye det er uansett. Men jeg føler jeg må ha det mer nøyaktig.

Det er en del ting jeg unngår å spise fordi det er usunt eller har mye kalorier som sjokolade, pizza, avokado, rømme osv osv...Jeg spiser det i perioder likevel da. Når jeg sprekker og spiser mye eller når jeg er hos noen (vil ikke at de skal skjønne at jeg sliter).

Noen ganger kan jeg spise så mye at jeg til slutt kaster opp mens andre ganger kan jeg spise ett lite måltid på en dag eller to. Det går som du sikkert har skjønt veldig opp og ned. Føler ikke jeg fortjener mat, føler at jeg aldri kommer til å bli fornøyd. Uansett hvor lite jeg klarer spise eller hvor mye jeg går ned i vekt. Jeg er overvektig med en bmi på 26,6. Var tidligere alvorlig overvektig fordi jeg overspiste. 

Anonymkode: 348fe...ea2

På meg høres det definitivt ut som du har en spiseforstyrrelse. Det er ikke normalt eller sunt å bare spise ett lite måltid på en-to dager, eller spise så mye at du kaster opp. Fremprovoserer du oppkasten? Høres også ut som tanker om mat og vekt opptar deg såpass mye at det går utover livskvaliteten? Hvor lenge har du hatt det slik som dette?
Vil anbefale deg å ta kontakt med fastlegen din, og evt. få en henvisning til psykolog.

ROS eller Spiseforstyrrelsesforeningen kan også gi råd, og fungere som samtalepartner i påvente av annen hjelp.

Jo lengre du lar det gå, desto vanskeligere er det å komme utav spiseforstyrrelsens klør. Lykke til!

Anonymkode: 2d6dc...25e

[Glitter]

Høres ut som du har utviklet en spiseforstyrrelse ja. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

I det siste har jeg tenkt litt på det om jeg bare har et problematisk forhold til mat eller om det kan ha utviklet seg til en spiseforstyrrelse? 

Jeg teller for det meste kalorier nøyaktig (antall gram), de gangene jeg ikke får til det fordi jeg enten spiser ute eller hjemme hos andre føler at det blir vanskelig. Er det noe jeg har telt kcal på tidligere og jeg spiser omtrentlig det samme igjen kjenner jeg fortsatt på en trang til å veie maten selv om jeg egentlig alt vet hvor mye det er uansett. Men jeg føler jeg må ha det mer nøyaktig.

Det er en del ting jeg unngår å spise fordi det er usunt eller har mye kalorier som sjokolade, pizza, avokado, rømme osv osv...Jeg spiser det i perioder likevel da. Når jeg sprekker og spiser mye eller når jeg er hos noen (vil ikke at de skal skjønne at jeg sliter).

Noen ganger kan jeg spise så mye at jeg til slutt kaster opp mens andre ganger kan jeg spise ett lite måltid på en dag eller to. Det går som du sikkert har skjønt veldig opp og ned. Føler ikke jeg fortjener mat, føler at jeg aldri kommer til å bli fornøyd. Uansett hvor lite jeg klarer spise eller hvor mye jeg går ned i vekt. Jeg er overvektig med en bmi på 26,6. Var tidligere alvorlig overvektig fordi jeg overspiste. 

Anonymkode: 348fe...ea2

Spiseforstyrrelse. Bestill legetime.

Anonymkode: 9d839...89a

[frosken]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

I det siste har jeg tenkt litt på det om jeg bare har et problematisk forhold til mat eller om det kan ha utviklet seg til en spiseforstyrrelse? 

Jeg teller for det meste kalorier nøyaktig (antall gram), de gangene jeg ikke får til det fordi jeg enten spiser ute eller hjemme hos andre føler at det blir vanskelig. Er det noe jeg har telt kcal på tidligere og jeg spiser omtrentlig det samme igjen kjenner jeg fortsatt på en trang til å veie maten selv om jeg egentlig alt vet hvor mye det er uansett. Men jeg føler jeg må ha det mer nøyaktig.

Det er en del ting jeg unngår å spise fordi det er usunt eller har mye kalorier som sjokolade, pizza, avokado, rømme osv osv...Jeg spiser det i perioder likevel da. Når jeg sprekker og spiser mye eller når jeg er hos noen (vil ikke at de skal skjønne at jeg sliter).

Noen ganger kan jeg spise så mye at jeg til slutt kaster opp mens andre ganger kan jeg spise ett lite måltid på en dag eller to. Det går som du sikkert har skjønt veldig opp og ned. Føler ikke jeg fortjener mat, føler at jeg aldri kommer til å bli fornøyd. Uansett hvor lite jeg klarer spise eller hvor mye jeg går ned i vekt. Jeg er overvektig med en bmi på 26,6. Var tidligere alvorlig overvektig fordi jeg overspiste. 

Anonymkode: 348fe...ea2

Er det lenge siden du gikk ned i vekt? (Du sier at du tidligere hadde alvorlig overvekt.) Noe av det du beskriver er egentlig ganske nødvendige strategier i etterkant av større vektnedgang, så hvorvidt du skal klassifisere dette som en spiseforstyrrelse eller spiseproblematikk, avhenger kanskje mest av hvor stor plass dette tar i livet ditt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

På meg høres det definitivt ut som du har en spiseforstyrrelse. Det er ikke normalt eller sunt å bare spise ett lite måltid på en-to dager, eller spise så mye at du kaster opp. Fremprovoserer du oppkasten? Høres også ut som tanker om mat og vekt opptar deg såpass mye at det går utover livskvaliteten? Hvor lenge har du hatt det slik som dette?
Vil anbefale deg å ta kontakt med fastlegen din, og evt. få en henvisning til psykolog.

ROS eller Spiseforstyrrelsesforeningen kan også gi råd, og fungere som samtalepartner i påvente av annen hjelp.

Jo lengre du lar det gå, desto vanskeligere er det å komme utav spiseforstyrrelsens klør. Lykke til!

Anonymkode: 2d6dc...25e

Nei, det er veldig sjeldent jeg fremprovoserer oppkast. Når det hender er det mest fordi jeg kjenner meg så fysisk dårlig av å ha spist så mye og trenger å bli kvitt maten og ikke fordi jeg tenker at jeg ønsker å hindre at kroppen tar opp næringsstoffene (eller andre grunner). Så når jeg kaster opp er det stort sett fordi det ikke er plass til mer i magesekken. Ja, jeg tenker på det en god del og det har blitt ganske ødeleggende for meg. Jeg har vel hatt det slik de siste 2 årene av og på. Det går litt i perioder egentlig. Tror at det er litt slik at når jeg har det vanskelig så blir dette verre også. Takk for tips om ROS og spiseforstyrrelseforeningen, skal forsøke å ta kontakt i morgen. 

Anonymkode: 348fe...ea2

[AnonymBruker]

frosken skrev (39 minutter siden):

Er det lenge siden du gikk ned i vekt? (Du sier at du tidligere hadde alvorlig overvekt.) Noe av det du beskriver er egentlig ganske nødvendige strategier i etterkant av større vektnedgang, så hvorvidt du skal klassifisere dette som en spiseforstyrrelse eller spiseproblematikk, avhenger kanskje mest av hvor stor plass dette tar i livet ditt. 

Jeg gikk ned i vekt for 2 år siden. Ja, du har ett veldig godt poeng. Det varierer egentlig litt hvor stor plass det tar i livet mitt, men jeg merker jo at å ha det slik kanskje ikke er helt normalt?

Anonymkode: 348fe...ea2

[AnonymBruker]

frosken skrev (1 time siden):

Er det lenge siden du gikk ned i vekt? (Du sier at du tidligere hadde alvorlig overvekt.) Noe av det du beskriver er egentlig ganske nødvendige strategier i etterkant av større vektnedgang, så hvorvidt du skal klassifisere dette som en spiseforstyrrelse eller spiseproblematikk, avhenger kanskje mest av hvor stor plass dette tar i livet ditt. 

Enig i at kontroll på kcal-inntak og begrensning av energirike matvarer er nødvendige strategier for vektreduksjon. Men hos noen kan slanking trigge en spiseforstyrrelse. Det å enkelte dager spise bare 1 lite måltid, og andre dager overspise så man blir dårlig og kaster opp, mener jeg tyder på at dette har sporet av. Det at vedkommende skriver her og spør, tyder jo også på at hen påvirkes psykisk. 

Anonymkode: 2d6dc...25e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, det er veldig sjeldent jeg fremprovoserer oppkast. Når det hender er det mest fordi jeg kjenner meg så fysisk dårlig av å ha spist så mye og trenger å bli kvitt maten og ikke fordi jeg tenker at jeg ønsker å hindre at kroppen tar opp næringsstoffene (eller andre grunner). Så når jeg kaster opp er det stort sett fordi det ikke er plass til mer i magesekken. Ja, jeg tenker på det en god del og det har blitt ganske ødeleggende for meg. Jeg har vel hatt det slik de siste 2 årene av og på. Det går litt i perioder egentlig. Tror at det er litt slik at når jeg har det vanskelig så blir dette verre også. Takk for tips om ROS og spiseforstyrrelseforeningen, skal forsøke å ta kontakt i morgen. 

Anonymkode: 348fe...ea2

Godt at du ikke har begynt å kaste opp med vilje iallfall. Men det kan høres ut som bruker annen kompenserende atferd for å unngå vektøkning, som å faste/spise svært lite? Det beste du kan gjøre i din situasjon, er å få på plass regelmessige måltider, 4 hovedmåltider hver dag, med fiberrik/proteinrik mat som metter godt. Ved å spise ujevnt eller for lite vil du før eller siden «sprekke» og overspise. Vet ikke om du har mål om å gå mer ned i vekt, men det vil jeg fraråde. Du skriver jo selv at du neppe vil bli fornøyd med kroppen uansett hva du veier. BMI’en du har nå er ikke helseskadelig på noen måte. Jeg tror du må jobbe med hodet- øke selvfølelsen.
 

Hvis du ikke allerede er fysisk aktiv, kan det å komme i aktivitet hjelpe på både psyken og appetittreguleringen. Det kan kanskje også motivere deg til å gi kroppen regelmessig påfyll av næringsstoffene den trenger. 
Når det er sagt, trenger en oftest noe oppbacking for å komme ut av et uheldig spise-og-tankemønster. Ikke så lett å klare alene, selv om det finnes en del gode selvhjelpsbøker. 

 

Anonymkode: 2d6dc...25e

[frosken]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg gikk ned i vekt for 2 år siden. Ja, du har ett veldig godt poeng. Det varierer egentlig litt hvor stor plass det tar i livet mitt, men jeg merker jo at å ha det slik kanskje ikke er helt normalt?

Anonymkode: 348fe...ea2

Det høres ut som om du i det minste kunne hatt godt av noe veiledning mht. hvordan etablere et godt spisemønster, uten at det blir altfor rigid - men heller ikke utflytende. Snakk med fastlegen eller andre du har kontakt med i helsevesenet:-)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Godt at du ikke har begynt å kaste opp med vilje iallfall. Men det kan høres ut som bruker annen kompenserende atferd for å unngå vektøkning, som å faste/spise svært lite? Det beste du kan gjøre i din situasjon, er å få på plass regelmessige måltider, 4 hovedmåltider hver dag, med fiberrik/proteinrik mat som metter godt. Ved å spise ujevnt eller for lite vil du før eller siden «sprekke» og overspise. Vet ikke om du har mål om å gå mer ned i vekt, men det vil jeg fraråde. Du skriver jo selv at du neppe vil bli fornøyd med kroppen uansett hva du veier. BMI’en du har nå er ikke helseskadelig på noen måte. Jeg tror du må jobbe med hodet- øke selvfølelsen.
 

Hvis du ikke allerede er fysisk aktiv, kan det å komme i aktivitet hjelpe på både psyken og appetittreguleringen. Det kan kanskje også motivere deg til å gi kroppen regelmessig påfyll av næringsstoffene den trenger. 
Når det er sagt, trenger en oftest noe oppbacking for å komme ut av et uheldig spise-og-tankemønster. Ikke så lett å klare alene, selv om det finnes en del gode selvhjelpsbøker. 

 

Anonymkode: 2d6dc...25e

Ja, jeg bruker definitivt det å faste og spise lite som kompensering for overspising. Jeg har egentlig plan om å gå ned til BMI 19, men jeg burde nok som du sier jobbe med å øke selvfølelsen heller. For jeg føler ikke noe annet enn hat for kroppen min når jeg ser meg i speilet. 

frosken skrev (14 minutter siden):

Det høres ut som om du i det minste kunne hatt godt av noe veiledning mht. hvordan etablere et godt spisemønster, uten at det blir altfor rigid - men heller ikke utflytende. Snakk med fastlegen eller andre du har kontakt med i helsevesenet:-)

Jeg skal forsøke ta det opp, er bare så redd for å ikke bli tatt på alvor. 

Hvilken spiseforstyrrelse hadde jeg passet inn i uansett?

Anonymkode: 348fe...ea2

[frosken]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, jeg bruker definitivt det å faste og spise lite som kompensering for overspising. Jeg har egentlig plan om å gå ned til BMI 19, men jeg burde nok som du sier jobbe med å øke selvfølelsen heller. For jeg føler ikke noe annet enn hat for kroppen min når jeg ser meg i speilet. 

Jeg skal forsøke ta det opp, er bare så redd for å ikke bli tatt på alvor. 

Hvilken spiseforstyrrelse hadde jeg passet inn i uansett?

Anonymkode: 348fe...ea2

Høres ut som om du evt. passer best inn i kategorien "uspesifisert spiseforstyrrelse".  Svært mange hører hjemme der, med en blanding av symptomer. 

Når det gjelder det å bli tatt på alvor, så er det ikke helt opplagt hvordan det kommer til uttrykk. Går du i noen form for behandling nå?  Det er ikke gitt at det er hensiktsmessig med noen henvisning til dps, kanskje kan du få best hjelp hos fastlege eller andre lavterskeltilbud. 

Endret 14. august 2022 av frosken

[frosken]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg gikk ned i vekt for 2 år siden. Ja, du har ett veldig godt poeng. Det varierer egentlig litt hvor stor plass det tar i livet mitt, men jeg merker jo at å ha det slik kanskje ikke er helt normalt?

Anonymkode: 348fe...ea2

Det er ikke ideelt å ha det sånn, men ganske vanlig - dessverre. Det betyr ikke at du ikke skal forsøke å få hjelp til å komme inn i et bedre forhold til mat og kropp:-)