Blir psykologer og psykiatere sure om man sender de sms på privaten?

[AnonymBruker]

Jeg får time på dps kun annenhver uke så dvs jeg må holde alt inni meg i 2uker hele tiden og uansett på 45min rekker jeg ikke si alt jeg har i hode og dette er første gangen jeg får lov til å gå på dps siden jeg har vært for vanskelig pasient for de før (de er ganske dårlige) så nå tar det veldig lang tid før jeg får snakket om alt av traumer og ting oppigjennom alle årene som jeg ALDRI har fått bearbeidet. Jeg har sendt sms og prøvd å ringe til flere av de psykiaterne som jeg har hatt kontakt med da jeg har vært innlagt men de svarer aldri!! Jeg vil egentlig bo i omsorgsbolig men det har ejg fått avslag på til tross for at dps selv ga meg avslag på poliklinisk behandling for flere år siden med begrunnelse at jeg heller burde råtne bort i omsorgsbolig og ikke er verdt å bruke polikliniske ressurser på. Tenker at jeg kan sende sms til psykiatere å late som de er psykologene mine. Blir de sure da? Så sure at de anmelder meg? De kan jo bare blokkere meg. Vet at han ene har blokkert meg fordi det gikk ikke ann å ringe til han plutselig selvom det funket første gangen. Og jeg har ingen andre å snakke med og fikk avslag på omsorgsbolig

Anonymkode: 1c505...07a

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke la være å kontakte de. Jeg finner navna dems på helsenorge. De er så lett tilgjengelige. Jeg forstår ikke hvorfor dps skriver at jeg burde No i omsorgsbolig og så får jeg avslag når jeg søker flere år etter

Anonymkode: 1c505...07a

[AnonymBruker]

Jeg har ingen å snakke med å lider hver dag. Har ingen venner eller familie. Jeg burde i det minste få lov å bo mit miserable liv resten i omsorgsbolig. Jeg har ikke noe liv og det er psykiaterne fra psykiatrisk avdeling som får lide for det fordi de må lese alle problemene mine på sms. Jeg eer psykopat men har aldri vært utredet for der

Anonymkode: 1c505...07a

[AnonymBruker]

Nei, du kan ikke sende melding og runde behandlerene dine selv om du har lyst og vet hva de heter. Med mindre dere har en avtale om at du kan ringe. Du for helt normal behandling på dps og burde være glad for det. Oppfør deg vennlig og ikke krevende, så får du kanskje forsette å gå der og behandle traumene. Det tar tid, sånn er det for mange. Om du trakasserer helsepersonell risikerer du å miste behandlingstilbudet ditt. 

Anonymkode: 22e73...f1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har ingen å snakke med å lider hver dag. Har ingen venner eller familie. Jeg burde i det minste få lov å bo mit miserable liv resten i omsorgsbolig. Jeg har ikke noe liv og det er psykiaterne fra psykiatrisk avdeling som får lide for det fordi de må lese alle problemene mine på sms. Jeg eer psykopat men har aldri vært utredet for der

Anonymkode: 1c505...07a

Du virker for liten manipulativ til å være psykopat. Du virker snarere emosjonelt ustabil med lav impulskontroll og tilhørende lav selvinnsikt. 

Anonymkode: 22e73...f1c

[kupton]

Psykologer og psykiatere vil også skille mellom privatliv og jobb. Unge enda mer enn eldre. Med mindre det er avtalt i timen, og med mindre det er en absolutt ø.hjelpssituasjon, vil de ikke ha SMS til sin privattelefon.

[Worriesome Plenty 2]

Selvfølgelig kan du ikke kontakte de på privaten. Det er frekt og grenseløst. Du har hjelpetelefonen fra mental helse hvis du ønsker og det er helt krise.

[ISW]

Jeg tror dette varierer veldig fra behandler til behandler. Jeg har kun gått til behandling hos privatpraktiserende psykolog og psykiater, og i begge tilfeller fikk jeg mobilnummeret deres og mailadresse. Jeg pleide å sende en kort SMS eller mail med problemstilling (f.eks forespørsel om en resept eller kort symptombeskrivelse) og så fikk de vurdere hva de gjorde med det. Det var også selvfølgelig greit om de tok betalt.

Jeg tror viktige stikkord er ydmykhet, respekt for andres tid og grensesetting. 

[emilie321]

ISW skrev (1 minutt siden):

Jeg tror dette varierer veldig fra behandler til behandler. Jeg har kun gått til behandling hos privatpraktiserende psykolog og psykiater, og i begge tilfeller fikk jeg mobilnummeret deres og mailadresse. Jeg pleide å sende en kort SMS eller mail med problemstilling (f.eks forespørsel om en resept eller kort symptombeskrivelse) og så fikk de vurdere hva de gjorde med det. Det var også selvfølgelig greit om de tok betalt.

Jeg tror viktige stikkord er ydmykhet, respekt for andres tid og grensesetting. 

Enig i dette.   Psykiateren jeg hadde i mange år, ville jeg skulle ringe han hvis det ble akutt. Han stolte på at jeg ikke ville misbruke det (og det gjorde jeg heller ikke) Han kom også noen ganger hjem til meg for å vurdere meg (utenom arbeidstid)  Han har mye av "skylda" for at jeg er der jeg er i dag. Uten han så hadde jeg nok vært et mye dårligere sted.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg får time på dps kun annenhver uke så dvs jeg må holde alt inni meg i 2uker hele tiden og uansett på 45min rekker jeg ikke si alt jeg har i hode og dette er første gangen jeg får lov til å gå på dps siden jeg har vært for vanskelig pasient for de før (de er ganske dårlige) så nå tar det veldig lang tid før jeg får snakket om alt av traumer og ting oppigjennom alle årene som jeg ALDRI har fått bearbeidet. Jeg har sendt sms og prøvd å ringe til flere av de psykiaterne som jeg har hatt kontakt med da jeg har vært innlagt men de svarer aldri!! Jeg vil egentlig bo i omsorgsbolig men det har ejg fått avslag på til tross for at dps selv ga meg avslag på poliklinisk behandling for flere år siden med begrunnelse at jeg heller burde råtne bort i omsorgsbolig og ikke er verdt å bruke polikliniske ressurser på. Tenker at jeg kan sende sms til psykiatere å late som de er psykologene mine. Blir de sure da? Så sure at de anmelder meg? De kan jo bare blokkere meg. Vet at han ene har blokkert meg fordi det gikk ikke ann å ringe til han plutselig selvom det funket første gangen. Og jeg har ingen andre å snakke med og fikk avslag på omsorgsbolig

Anonymkode: 1c505...07a

Jeg fikk privat nr til en lege jeg gikk til, men jeg brukte det aldri. 

Anonymkode: 8d85c...f0f

[kupton]

Alle mine polikliniske pasienter fikk mitt mobilnummer og kunne ringe i alvorlig krise. På over 30 år ble det aldri misbrukt.

Men jeg får en følelse av at det TS er ute etter ikke går under det vi andre kaller alvorlig krise.

[AnonymBruker]

kupton skrev (3 minutter siden):

Alle mine polikliniske pasienter fikk mitt mobilnummer og kunne ringe i alvorlig krise. På over 30 år ble det aldri misbrukt.

Men jeg får en følelse av at det TS er ute etter ikke går under det vi andre kaller alvorlig krise.

Så bra gjort av deg. Men hva vil alvorlig krise si? Kunne du gitt to eksempler? 🙂

Anonymkode: 3950b...f83

[kupton]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Men hva vil alvorlig krise si? Kunne du gitt to eksempler?

1. Akutt alvorlig sykdom/død hos nærmeste familie.

2. Klare tegn på begynnende mani hos person med BP1.

[AnonymBruker]

kupton skrev (1 minutt siden):

1. Akutt alvorlig sykdom/død hos nærmeste familie.

2. Klare tegn på begynnende mani hos person med BP1.

Hva med selvmordstanker?

Anonymkode: 3950b...f83

[kupton]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hva med selvmordstanker?

Anonymkode: 3950b...f83

Selvmordstanker er absolutt ikke ø.hj.

[AnonymBruker]

kupton skrev (3 minutter siden):

Selvmordstanker er absolutt ikke ø.hj.

Ikke om man er nære ved å ta livet sitt heller? Bare spør fordi jeg synes det er vanskelig å vite hvor grensen går... 

Anonymkode: 3950b...f83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hva med selvmordstanker?

Anonymkode: 3950b...f83

Ganske vanlig med selvmordstanker, selv for de som ikke sliter psykisk. Det er når de tankene blir påtrengende og du er i ferd med å gjøre handling det er skummelt. 

Anonymkode: 8d85c...f0f

[kupton]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ikke om man er nære ved å ta livet sitt heller?

Det kommer an på hvem som er nære. Har en stadig vært nære uten å gjøre det, og i tillegg er litt dramatisk av seg, er en vel egentlig ikke så nære. Er det en tidligere frisk, middelaldrende eller eldre mann som har vært i arbeid storparten av sitt liv, KAN det være ø.hjelp.

Endret 28. august 2022 av kupton

[AnonymBruker]

kupton skrev (14 minutter siden):

Det kommer an på hvem som er nære. Har en stadig vært nære uten å gjøre det, og i tillegg er litt dramatisk av seg, er en vel egentlig ikke så nære. Er det en tidligere frisk, middelaldrende eller eldre mann som har vært i arbeid storparten av sitt liv, KAN det være ø.hjelp.

Eller en som aldri hadde tidligere hadde gjort det? Kommer det ikke an på bakgrunnen til pasienten ? 

Anonymkode: 8d85c...f0f

[kupton]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Eller en som aldri hadde tidligere hadde gjort det? Kommer det ikke an på bakgrunnen til pasienten ? 

Anonymkode: 8d85c...f0f

Ja, i noen grad. Men om vi går til tema for denne tråden, så dukker ikke dette opp så plutselig at en må ringe behandler utenfor arbeidstiden, eller er så påtrengende at en ikke kan vente til dagtid neste dag.