Vet ikke om jeg noen ganger kommer til å klare være i ett forhold

[dagdrømmer]

Jeg sliter med sosiale relasjoner. Er redd for å åpne opp, for å bli såret, for å bli avvist. Ja, listen er lang. Innerst inne har jeg jo ett ønske om å møte noen, men vet ikke om jeg noen gang kommer til å klare det mtp hvordan jeg er.

Noen som har vert i lignende situasjon? Hva gjorde du?

[Everybody]

Jeg har også slitt med dette helt siden jeg ble psykisk syk. Det som hjalp meg var SNRI, det gjorde meg mye hardere og tøffere og jeg bryr meg egentlig svært lite hvis noen avviser meg. Hvis man er veldig deprimert blir man også veldig skjør og redd for alt, det er i hvert fall min erfaring. Nå snakker jeg bare for meg selv, så kan ikke si hva som skal hjelpe for deg siden jeg ikke vet noe om din sykdomshistorikk.

[dagdrømmer]

Everybody skrev (1 minutt siden):

Jeg har også slitt med dette helt siden jeg ble psykisk syk. Det som hjalp meg var SNRI, det gjorde meg mye hardere og tøffere og jeg bryr meg egentlig svært lite hvis noen avviser meg. Hvis man er veldig deprimert blir man også veldig skjør og redd for alt, det er i hvert fall min erfaring. Nå snakker jeg bare for meg selv, så kan ikke si hva som skal hjelpe for deg siden jeg ikke vet noe om din sykdomshistorikk.

Så fint du har funnet noe som hjalp 🙂 Det skader jo ikke å spørre om jeg kan forsøke. Det ødelegger jo egentlig ganske mye for meg.

[AnonymBruker]

dagdrømmer skrev (2 timer siden):

Jeg sliter med sosiale relasjoner. Er redd for å åpne opp, for å bli såret, for å bli avvist. Ja, listen er lang. Innerst inne har jeg jo ett ønske om å møte noen, men vet ikke om jeg noen gang kommer til å klare det mtp hvordan jeg er.

Noen som har vert i lignende situasjon? Hva gjorde du?

Jeg har det likedan. Det hjelper jo ikke deg, men. 😐
For egen del har jeg innsett/akseptert at det blir for tøft å bo sammen med noen 24/7. Og  jeg tror jeg kan ha et ok liv som singel også. Savner mest nære vennskap egentlig.

Har ikke gitt opp drømmen om  kjærligheten helt, da. Ser at det stadig blir vanligere at kjærester er «særbo», der en har hver sin bolig men overnatter hos hverandre innimellom. Tenker det kunne være en mulighet. Kanskje.

Nå i første omgang vil jeg gjøre et forsøk på å få en venn, eller helst flere. Men det å åpne opp, og risikere avvisning, er jo noe man må i alle typer relasjoner. Kjempeskummelt når man strever med sosial angst/unnvikende pf. 

Følger med på tråden din, og ser om du får noen gode råd jeg kan stjele😉 Og lykke til!

Anonymkode: 0efb3...142

[AnonymBruker]

Everybody skrev (2 timer siden):

Jeg har også slitt med dette helt siden jeg ble psykisk syk. Det som hjalp meg var SNRI, det gjorde meg mye hardere og tøffere og jeg bryr meg egentlig svært lite hvis noen avviser meg. Hvis man er veldig deprimert blir man også veldig skjør og redd for alt, det er i hvert fall min erfaring. Nå snakker jeg bare for meg selv, så kan ikke si hva som skal hjelpe for deg siden jeg ikke vet noe om din sykdomshistorikk.

Hva slags snri er det snakk om? 

Jeg har det på samme måte, men har det mer pga sosiale vansker som gjør det vanskelig å i det hele tatt få en kjæreste så klarer ikke det sosiale. Har asperger. 

Anonymkode: 078d6...ec0

[Everybody]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Hva slags snri er det snakk om? 

Jeg har det på samme måte, men har det mer pga sosiale vansker som gjør det vanskelig å i det hele tatt få en kjæreste så klarer ikke det sosiale. Har asperger. 

Det er Effexor. Du kan jo prøve og se om det hjelper, men jeg har ikke Asperger.

[dagdrømmer]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har det likedan. Det hjelper jo ikke deg, men. 😐
For egen del har jeg innsett/akseptert at det blir for tøft å bo sammen med noen 24/7. Og  jeg tror jeg kan ha et ok liv som singel også. Savner mest nære vennskap egentlig.

Har ikke gitt opp drømmen om  kjærligheten helt, da. Ser at det stadig blir vanligere at kjærester er «særbo», der en har hver sin bolig men overnatter hos hverandre innimellom. Tenker det kunne være en mulighet. Kanskje.

Nå i første omgang vil jeg gjøre et forsøk på å få en venn, eller helst flere. Men det å åpne opp, og risikere avvisning, er jo noe man må i alle typer relasjoner. Kjempeskummelt når man strever med sosial angst/unnvikende pf. 

Følger med på tråden din, og ser om du får noen gode råd jeg kan stjele😉 Og lykke til!

Anonymkode: 0efb3...142

Jeg savner også nære vennskap, er lenge siden jeg har hatt det. Har forsøkt ett par ganger, men det ender bare med at jeg får "panikk" over det at de kanskje avviser meg etterhvert, gjennomskuer meg som en dårlig person, og det at de forventer at jeg skal åpne meg. Så da har det endt med at jeg har avsluttet relasjonen før vi har blitt ordentlig kjent. Takk for det 😊

[AnonymBruker]

dagdrømmer skrev (3 timer siden):

Jeg savner også nære vennskap, er lenge siden jeg har hatt det. Har forsøkt ett par ganger, men det ender bare med at jeg får "panikk" over det at de kanskje avviser meg etterhvert, gjennomskuer meg som en dårlig person, og det at de forventer at jeg skal åpne meg. Så da har det endt med at jeg har avsluttet relasjonen før vi har blitt ordentlig kjent. Takk for det 😊

Har du hatt samboer før? 

Anonymkode: 078d6...ec0

[dagdrømmer]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Har du hatt samboer før? 

Anonymkode: 078d6...ec0

Nei. Ikke kjæreste heller.