Har aldri følt sinne

[Cesium]

Jeg har aldri følt meg ordentlig sint. Kan bli irritert da. Men sinne vet jeg ikke helt hvordan føles. Er dette vanlig? 

Og er det en bra ting eller en dårlig ting? Sinne beskrives jo som en vond følelse, så synes det er greit at jeg slipper. Men når folk aldri ser meg sint, så tar de meg kanskje heller ikke så alvorlig?

Lurer også på om det bare er sånn jeg er født, eller om det har en annen årsak. Men det kan vel ingen her svare på. Som barn var jeg i en situasjon hvor jeg lærte meg selv å være stille, ikke ytre meningene mine, ikke blande meg, ikke provosere osv. Var veldig redd for at de voksne rundt meg skulle bli sint. 

Jeg er også usikker på hvordan glede føles. Men når jeg ikke har noe ubehag i kroppen eller hode, så tenker jeg at da er jeg vel glad. 

Synes emosjoner er litt rare egentlig. Det er vanskelig å skille de fra hverandre. Bruker som oftest å handle basert på tankene mine, ikke følelser. 

[Fru2020]

Jeg går på gruppeterapi som heter affektbevissthet. Kanskje dette hadde vært noe for deg? 

[Cesium]

Fru2020 skrev (18 minutter siden):

Jeg går på gruppeterapi som heter affektbevissthet. Kanskje dette hadde vært noe for deg? 

Interessant. Vet ikke om de har det tilbudet her jeg bor. Er det ment for spesifikke diagnoser eller er det veldig forskjellig? 

Men jeg tror ikke egentlig dette med følelser skaper så mange problemer for meg. Egne behov blir kanskje litt satt til side da. Synes mest det er rart at andre kan føle ting så intenst. Det gjør at jeg ofte tenker at de overdriver, men da må jeg minne meg selv på hvor forskjellig vi er og at det er greit. Fascinerende da.

 

[Fru2020]

Cesium skrev (3 timer siden):

Interessant. Vet ikke om de har det tilbudet her jeg bor. Er det ment for spesifikke diagnoser eller er det veldig forskjellig? 

Men jeg tror ikke egentlig dette med følelser skaper så mange problemer for meg. Egne behov blir kanskje litt satt til side da. Synes mest det er rart at andre kan føle ting så intenst. Det gjør at jeg ofte tenker at de overdriver, men da må jeg minne meg selv på hvor forskjellig vi er og at det er greit. Fascinerende da.

 

Jeg trodde faktisk at jeg var god på følelser. Helt til jeg begynte i terapi. Da fant jeg ut at jeg er elendig på det hele. 

Jeg føler også veldig sjeldent sinne, men på sengepost sier de at de kan merke til at jeg av og til blir passiv aggressiv. At det er min form for sinne.

Affektsbevisthetgruppen jeg går på er åpen for alle diagnoser, men det gjøres endringer i tilbudet på gruppepoliklinikken fra jul av. Da blir det en ren personlighetsklinikk.

[AnonymBruker]

Cesium skrev (På 19.9.2022 den 23.26):

Jeg har aldri følt meg ordentlig sint. Kan bli irritert da. Men sinne vet jeg ikke helt hvordan føles. Er dette vanlig? 

Og er det en bra ting eller en dårlig ting? Sinne beskrives jo som en vond følelse, så synes det er greit at jeg slipper. Men når folk aldri ser meg sint, så tar de meg kanskje heller ikke så alvorlig?

Lurer også på om det bare er sånn jeg er født, eller om det har en annen årsak. Men det kan vel ingen her svare på. Som barn var jeg i en situasjon hvor jeg lærte meg selv å være stille, ikke ytre meningene mine, ikke blande meg, ikke provosere osv. Var veldig redd for at de voksne rundt meg skulle bli sint. 

Jeg er også usikker på hvordan glede føles. Men når jeg ikke har noe ubehag i kroppen eller hode, så tenker jeg at da er jeg vel glad. 

Synes emosjoner er litt rare egentlig. Det er vanskelig å skille de fra hverandre. Bruker som oftest å handle basert på tankene mine, ikke følelser. 

Du har like mye sinne i deg som andre, sinne har bare flyttet inn i andre følelser og dermed gitt et annet uttrykk. Å kjenne sinne er sunt. Like sunt å kjenne på som glede.

Anonymkode: 08208...b07