Spørsmål om tvangstanker

[AnonymBruker]

Er det slik at tvangstanker må være tanker man er redd for og at de er uønskede? Kan man likevel ha tvangstanker og ikke være redd for tankene eller tenke at man ikke har noe i mot å tenke den tanken?

En annen tråd her inne fikk meg til å tenke på dette igjen. Jeg har tidligere opprettet denne tråden om det jeg sliter med og jeg klarer ikke legge fra meg tanken om at det kanskje kan være tvangstanker eller hva annet som kan være grunnen:
 

 

Anonymkode: fa8c2...243

[AnonymBruker]

Jeg setter virkelig pris på alle de gode svarene jeg fikk sist forøvrig.

Anonymkode: fa8c2...243

[kupton]

Nei, innholdet må ikke være uønsket. Men tankene må være så forstyrrende/oppta så mye tid at en lider under dem evt får nedsatt funksjon.

[ISW]

Du skal ha en nokså tøff psykiater hvis han skal karakterisere dette i forrige tråd som tvangstanker. 

Litt bakgrunn: Hovedregelen er at man så godt som aldri handler etter tvangstanker. Men det finnes varianter som mer grenser mot psykoselidelser som kan gjøre at tanker blir handlinger.

Hvis du prøver å ta livet av deg uten å forstå hvorfor (altså at det ikke foreligger alvorlig depresjon eller tilsvarende lidelsestrykk) vil jeg tro dette er årsaken.