Å se foreldre beruset

[AnonymBruker]

Jeg synes dette fortsatt er veldig vanskelig, selv om jeg selv er voksen nå. 

Pappa er min store trygghet i denne verdenen. Har drikker sjelden, så unner han en fest i ny og ne. Men likevel får jeg en skikkelig ekkel følelse i meg. Redd for at han skal komme hjem full. Han er aldri voldelig eller noe sånn, men han forandrer seg jo. 

Siden jeg er syk, så er jeg nok mer avhengig av foreldrene mine enn andre på min alder. Hvis noe skulle skje med dem, hva gjør jeg da? Jeg er jo myndig, så har vel ingen rettigheter på å bli ivaretatt i en sånn situasjon.

Måtte bare få ut disse tankene mine

Anonymkode: 3c366...53e

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med siste del av innlegget. Er du pleietrengende siden du skriver om å bli ivaretatt om noe skjer med dem?

Anonymkode: 6d757...b86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med siste del av innlegget. Er du pleietrengende siden du skriver om å bli ivaretatt om noe skjer med dem?

Anonymkode: 6d757...b86

Nei tror ikke jeg er pleietrengende? Sliter med å få i meg mat, holde orden på ting hjemme osv, så her hjelper foreldrene meg. Men det er pga negative symptomer i min psykoselidelse. 

For meg handler det mest om trygghet. Jeg ser fortsatt på mine foreldre som omsorgspersoner. Akkurat som en 17-åring har behov for omsorgspersoner, selv om de klarer mye selv. Selv om jeg har blitt myndig føler jeg på samme behovet. Sikkert pga min sykdom. 

Anonymkode: 3c366...53e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Nei tror ikke jeg er pleietrengende? Sliter med å få i meg mat, holde orden på ting hjemme osv, så her hjelper foreldrene meg. Men det er pga negative symptomer i min psykoselidelse. 

For meg handler det mest om trygghet. Jeg ser fortsatt på mine foreldre som omsorgspersoner. Akkurat som en 17-åring har behov for omsorgspersoner, selv om de klarer mye selv. Selv om jeg har blitt myndig føler jeg på samme behovet. Sikkert pga min sykdom. 

Anonymkode: 3c366...53e

Takk for at du utdyper  

Du har jo visse ting du har rettigheter på, men det kommer jo an på hvor trengende du er. Det finnes hjemmesykepleie, BPA, støttekontakt, tilbud om dagsenter, støttesamtaler i kommunen, innleggelser på psykiatrisk ved behov o.l, men dette vil så klart ikke bli helt likt som når dine foreldre tar ansvar for deg.

Har dere satt dere ned og snakket sammen hva som eventuelt skal skje med deg den dagen de er for gamle eller faller fra? Bor du hjemme? Og om du gjør det, planlegger du å flytte ut?

 

Anonymkode: 6d757...b86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Takk for at du utdyper  

Du har jo visse ting du har rettigheter på, men det kommer jo an på hvor trengende du er. Det finnes hjemmesykepleie, BPA, støttekontakt, tilbud om dagsenter, støttesamtaler i kommunen, innleggelser på psykiatrisk ved behov o.l, men dette vil så klart ikke bli helt likt som når dine foreldre tar ansvar for deg.

Har dere satt dere ned og snakket sammen hva som eventuelt skal skje med deg den dagen de er for gamle eller faller fra? Bor du hjemme? Og om du gjør det, planlegger du å flytte ut?

 

Anonymkode: 6d757...b86

Jeg har egen boplass, men er ikke i form til å være der så mye. Så er mest hos foreldrene mine. 
Jeg er i 20-årene og de er i 50-årene, så føler det er litt unaturlig å ha en samtale om når de faller bort. Håper jo jeg får ha de lenge. Og håper jo at min tilstand også kan bli bedre etterhvert. Men uforutsigbarhet er en stor stress-faktor hos meg, så hadde uansett vært greit å ha en liten plan. 
Tror det kanskje er derfor jeg synes det er vanskelig når de har drukket alkohol, fordi det trygge og stabile plutselig blir uforutsigbart. Men jeg vil jo at de skal kunne ha et liv utenom meg, så jeg sier ingenting til dem. Er nok jeg som må jobbe med litt ting. Kanskje jeg blir bedre og kan føle meg mer selvstendig  

 

Anonymkode: 3c366...53e

[frosken]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg har egen boplass, men er ikke i form til å være der så mye. Så er mest hos foreldrene mine. 
Jeg er i 20-årene og de er i 50-årene, så føler det er litt unaturlig å ha en samtale om når de faller bort. Håper jo jeg får ha de lenge. Og håper jo at min tilstand også kan bli bedre etterhvert. Men uforutsigbarhet er en stor stress-faktor hos meg, så hadde uansett vært greit å ha en liten plan. 
Tror det kanskje er derfor jeg synes det er vanskelig når de har drukket alkohol, fordi det trygge og stabile plutselig blir uforutsigbart. Men jeg vil jo at de skal kunne ha et liv utenom meg, så jeg sier ingenting til dem. Er nok jeg som må jobbe med litt ting. Kanskje jeg blir bedre og kan føle meg mer selvstendig  

 

Anonymkode: 3c366...53e

Ut i fra det du skriver, så tror jeg det er viktig at dine foreldre lever sine liv på den måten som er naturlig for dem - enten det gjør at du synes ting blir litt ekstra utrygt eller ikke. Dersom de hele tiden forsøker å trygge deg, så risikerer du å få økt sårbarhet i forhold til å mestre livets utfordringer. 

Fint å lese at du har et godt forhold til dine foreldre og at de er gode på å støtte deg. Siden du tydeligvis har blitt syk ganske tidlig, så er det kanskje ikke så rart at du er litt ekstra avhengig av dem.  Men jeg håper du har noe å gå til på dagtid, slik at du også gjør noe utenfor dine foreldres hus?

[AnonymBruker]

frosken skrev (26 minutter siden):Ut i fra det du skriver, så tror jeg det er viktig at dine foreldre lever sine liv på den måten som er naturlig for dem - enten det gjør at du synes ting blir litt ekstra utrygt eller ikke. Dersom de hele tiden forsøker å trygge deg, så risikerer du å få økt sårbarhet i forhold til å mestre livets utfordringer. 

Fint å lese at du har et godt forhold til dine foreldre og at de er gode på å støtte deg. Siden du tydeligvis har blitt syk ganske tidlig, så er det kanskje ikke så rart at du er litt ekstra avhengig av dem.  Men jeg håper du har noe å gå til på dagtid, slik at du også gjør noe utenfor dine foreldres hus?

Siden jeg ble syk tidlig i tenårene så har jeg ikke gått VGS. Men ting har vært mer stabilt i år, så nå tar jeg to fag på en privatskole. Det er tungt, men det er også godt å føle at livet mitt har litt retning. Jeg har jo vært isolert fra jevnaldrende lenge, så er nok sunt å møte unge folk en annen plass enn psykiatrien. 

Ja, jeg har et veldig godt forhold til foreldrene mine. Selv om vi er en familie som har vært gjennom mye tungt, så føler jeg at jeg vant i Lotto som ble født til akkurat mamma og pappa. Vil at de skal leve gode liv. Håper at når de blir gamle, at kanskje jeg kan få passe litt på dem. Det er jo sånn det helst skal være. 

Selv om jeg har andre utfordringer enn mange jevnaldrende, så lurer jeg på om det kanskje uansett er ganske vanlig å føle at man ikke er helt "klar" for selvstendighet, selv om man er voksen på papiret. Og kanskje den følelsen av å være voksen vil komme mer naturlig for meg også etterhvert. 

Anonymkode: 3c366...53e

[frosken]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Siden jeg ble syk tidlig i tenårene så har jeg ikke gått VGS. Men ting har vært mer stabilt i år, så nå tar jeg to fag på en privatskole. Det er tungt, men det er også godt å føle at livet mitt har litt retning. Jeg har jo vært isolert fra jevnaldrende lenge, så er nok sunt å møte unge folk en annen plass enn psykiatrien. 

Ja, jeg har et veldig godt forhold til foreldrene mine. Selv om vi er en familie som har vært gjennom mye tungt, så føler jeg at jeg vant i Lotto som ble født til akkurat mamma og pappa. Vil at de skal leve gode liv. Håper at når de blir gamle, at kanskje jeg kan få passe litt på dem. Det er jo sånn det helst skal være. 

Selv om jeg har andre utfordringer enn mange jevnaldrende, så lurer jeg på om det kanskje uansett er ganske vanlig å føle at man ikke er helt "klar" for selvstendighet, selv om man er voksen på papiret. Og kanskje den følelsen av å være voksen vil komme mer naturlig for meg også etterhvert. 

Anonymkode: 3c366...53e

Det er en god del unge voksne på din alder, som fortsatt trenger mye hjelp og støtte fra familien. 

Så fint at du tar fag på VGS. Det er stor forskjell på å gjøre ingenting meningsfullt på dagtid, og det å holde på med utdanning eller jobb - selv om progresjonen kan være langsom. 

Men siden du har eget bosted, så håper jeg du av og til tilbringer en del tid der også:-)

[AnonymBruker]

frosken skrev (10 minutter siden):

Det er en god del unge voksne på din alder, som fortsatt trenger mye hjelp og støtte fra familien. 

Så fint at du tar fag på VGS. Det er stor forskjell på å gjøre ingenting meningsfullt på dagtid, og det å holde på med utdanning eller jobb - selv om progresjonen kan være langsom. 

Men siden du har eget bosted, så håper jeg du av og til tilbringer en del tid der også:-)

Når formen er OK så prøver jeg jo å være mest mulig i egen leilighet. Er der ganske korte intervaller av gangen, og det er en fin øvingsarena. Øvelse gjør mester, så håper jeg kan klare lengre og lengre intervaller Også får jeg hjelp av FACT, det er ganske avgjørende! 

Når jeg tenker meg om så skal jo FACT være veldig fleksible, så hvis noe skulle skje med foreldrene mine, så kan sikkert de tilby enda tettere oppfølging. 

Anonymkode: 3c366...53e

[frosken]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Når formen er OK så prøver jeg jo å være mest mulig i egen leilighet. Er der ganske korte intervaller av gangen, og det er en fin øvingsarena. Øvelse gjør mester, så håper jeg kan klare lengre og lengre intervaller Også får jeg hjelp av FACT, det er ganske avgjørende! 

Når jeg tenker meg om så skal jo FACT være veldig fleksible, så hvis noe skulle skje med foreldrene mine, så kan sikkert de tilby enda tettere oppfølging. 

Anonymkode: 3c366...53e

FACT er fleksible, så du har et godt støtteapparat rundt deg med både foreldre og FACT:-)