Føler meg helt grusom og følelsesløs

[AnonymBruker]

Da jeg skulle til å reise hjem fra innleggelsen i dag stoppet kontaktpersonen min meg på vei ut fra samtalerommet da vi hadde hatt samtale med behandler og sa noe sånt som "når tenker du ta selvmord da, er det i år?" og da jeg svarte "ja" sa hun "jeg visste ikke at du hadde satt en dato så nært". Også sa hun "jeg kjenner at jeg begynner å gråte nå" og jeg bare lo det bort og sa "hehe, det går bra". Jeg føler meg som en så grusom og følelsesløs person som reagerte på den måten. Jeg skulle heller bedt om hjelp heller enn å insistere på å nekte være åpen.  

Og nå kommer hun kanskje til å bekymre seg? Hun vil jo aldri få vite om det går bra med meg eller om jeg har endt opp død av selvmord?

Anonymkode: cd160...446

[Fru2020]

Jeg vet ikke hvilken reaksjon som skulle være riktig på en sånn kommentar. Jeg hadde nok svart noe tilsvarende.

Det å bekymre seg for pasientene som skrives ut følger med jobben. Min erfaring fra mitt yrke er at det kommer stadig nye brukere å bekymre seg for slik at de "gamle" brukerne blir mer glemt. De dukker gjerne opp innimellom, men fokus er på de brukerne en jobber med her og nå.

 

[AnonymBruker]

Beklager om innlegget ble for personlig eller triggende for noen, tenkte meg ikke helt om før jeg skrev. Men håper admin sletter dersom.

Anonymkode: cd160...446

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (Akkurat nå):

Jeg vet ikke hvilken reaksjon som skulle være riktig på en sånn kommentar. Jeg hadde nok svart noe tilsvarende.

Det å bekymre seg for pasientene som skrives ut følger med jobben. Min erfaring fra mitt yrke er at det kommer stadig nye brukere å bekymre seg for slik at de "gamle" brukerne blir mer glemt. De dukker gjerne opp innimellom, men fokus er på de brukerne en jobber med her og nå.

 

Nei, det er sant. Er jo ikke lett å svare på egentlig. Men tenkte kanskje det ville være bedre å ha svart: "Så leit å høre, men det kommer til å gå bra altså". Eller lignende. I stedet for å le. 

Det er betryggende å høre. Jeg håper hun ikke vil tenke på meg mer etter i dag.

Anonymkode: cd160...446

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, det er sant. Er jo ikke lett å svare på egentlig. Men tenkte kanskje det ville være bedre å ha svart: "Så leit å høre, men det kommer til å gå bra altså". Eller lignende. I stedet for å le. 

Det er betryggende å høre. Jeg håper hun ikke vil tenke på meg mer etter i dag.

Anonymkode: cd160...446

Hun glemmer deg nok ikke den første dagen, men du fades nok bakover i bevisstheten etterhvert.

Jeg merker ofte at behandlere rundt meg kommer med slike utsagn når jeg snakker; jeg ble veldig lei meg når du fortalte det ol. Jeg har tenkt at de gjør det for å trene opp min evne til å kjenne igjen følelser og å føle de "rette" følelsene. Kanskje var det det hun drev med. Prøvde å speile det på at når du sier det så er en naturlig reaksjon det. At hun faktisk ikke mente at hun var på gråten, men ville at du skulle bevisstgjøres hvilken reaksjon som er naturlig å få når noen sier de har selvmordstanker 

[AnonymBruker]

Alle som er innlagt er jo suicidale så du blir nok glemt dagen etter. 

Anonymkode: 4e371...d6c

[Glitter]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Alle som er innlagt er jo suicidale så du blir nok glemt dagen etter. 

Anonymkode: 4e371...d6c

Det stemmer ikke helt det da, at alle innlagte er suicidal. 

Så er det slik at helsepersonell er bare mennesker de også. De vil oppleve at innimellom møter de en pasient som treffer en nerve hos de. Som de blir mer emosjonelt engasjert i enn de blir i flerparten av sine pasienter. Det vet jeg (pga blitt direkte fortalt det) har skjedd med flere jeg har møtt i helsevesenet. Jeg som opprinnelig var helsepersonell selv har jo også kjent på dette. Jeg tenker den dag i dag innimellom på noen av mine tidligere pasienter. De kom under huden på meg på en annen måte enn de fleste andre. De fleste husker jeg ikke nå faktisk. Men noen tenker jeg innimellom på ja. Og jeg har ikke vært i jobb siden 2016.

Endret 30. september 2022 av Glitter

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Alle som er innlagt er jo suicidale så du blir nok glemt dagen etter. 

Anonymkode: 4e371...d6c

Sludder.

Anonymkode: 7e515...69f

[AnonymBruker]

Jeg hadde faktisk blitt ganske provosert om en som hadde hatt et slikt ansvar for meg hadde fortalt meg at nå begynner hun å gråte  fordi jeg var suicidal på utskrivningspunktet. Hva i all verden skulle hun oppnå med det? Prøve å gi deg dårlig samvittighet? Hvem er det som lar seg stoppe fra å ta livet sitt fordi et helsepersonell de aldri skal møte igjen hadde blitt trist om de gjorde det?

Her hadde jeg bare ristet på hodet og sagt fra at du er rimelig uegnet til jobben om du skal grine for hver pasient som skrives ut mens de er dårlige.

Anonymkode: 7e515...69f

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 timer siden):

Det stemmer ikke helt det da, at alle innlagte er suicidal. 

Så er det slik at helsepersonell er bare mennesker de også. De vil oppleve at innimellom møter de en pasient som treffer en nerve hos de. Som de blir mer emosjonelt engasjert i enn de blir i flerparten av sine pasienter. Det vet jeg (pga blitt direkte fortalt det) har skjedd med flere jeg har møtt i helsevesenet. Jeg som opprinnelig var helsepersonell selv har jo også kjent på dette. Jeg tenker den dag i dag innimellom på noen av mine tidligere pasienter. De kom under huden på meg på en annen måte enn de fleste andre. De fleste husker jeg ikke nå faktisk. Men noen tenker jeg innimellom på ja. Og jeg har ikke vært i jobb siden 2016.

Var det ikke du som en gang eller flere har sagt at du ikke har så godt utviklet empati da? P g a Aspergeren? Bare lurer altså, no offence. 

Anonymkode: 8afa9...b00

[Glitter]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Var det ikke du som en gang eller flere har sagt at du ikke har så godt utviklet empati da? P g a Aspergeren? Bare lurer altså, no offence. 

Anonymkode: 8afa9...b00

Jeg har normal empati hvis jeg forstår situasjonen. Jeg blir oppfattet som en person med mye omsorg og empati så jeg tror ikke jeg har sagt at jeg ikke har utviklet empati? Eller jeg har jo lurt på det siden jeg ikke nødvendigvis blir så lett følelsesmessig engasjert. Samtidig har jeg alltid oppført meg empatisk og ingen har ment at jeg har nedsatt empati. Og jeg tenkte aldri over egen empati før jeg fikk AS-diagnosen. Jeg tror det å få diagnosen gjorde at jeg betvilte min egen empati. 

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (18 timer siden):

Hun glemmer deg nok ikke den første dagen, men du fades nok bakover i bevisstheten etterhvert.

Jeg merker ofte at behandlere rundt meg kommer med slike utsagn når jeg snakker; jeg ble veldig lei meg når du fortalte det ol. Jeg har tenkt at de gjør det for å trene opp min evne til å kjenne igjen følelser og å føle de "rette" følelsene. Kanskje var det det hun drev med. Prøvde å speile det på at når du sier det så er en naturlig reaksjon det. At hun faktisk ikke mente at hun var på gråten, men ville at du skulle bevisstgjøres hvilken reaksjon som er naturlig å få når noen sier de har selvmordstanker 

Ja, det kan jo godt hende. Men kanskje litt 'rart' å gjøre det akkurat i det jeg skulle utskrives da? Og ikke før? Jeg har jo vært der i 2 uker og har vært like suicidal hele veien.

Anonymkode: cd160...446