Feilbehandling

[anonymogforvirret]

For over fem år siden fikk jeg diagnosen bipolar type 1. Siden det har jeg vært underlagt tvungent vern store deler av tiden og jeg har vært innlagt opp mot 20 ganger, de fleste på tvang. Under innleggelser har jeg blitt holdt fast, lagt i belter, skjermet og opplevd en rekke andre typer tvangsbruk. Jeg har fått flere og flere medisiner og høyere og høyere doser som da har gitt kjipe bivirkninger. Blant annet mistet jeg så mye hår på et tidspunkt at jeg måtte barbere det av. Nå sier behandlerne mine plutselig at de ikke tror jeg har bipolar lidelse, at jeg ikke har behov for medisiner og at jeg egentlig ikke er i behov av mye av tiltakene/behandlingen jeg har fått. Jeg har bedt om en ny vurdering om hva det evt. da kan være slik at jeg kan få riktig behandling og bli frisk, men de sier at de ikke forstår hvorfor dette er viktig for meg eller hvorfor jeg vil ha noe navn på en diagnose. På disse årene har jeg knapt fått arbeidet eller gått på skole, jeg var kun 21 da jeg fikk diagnosen, og nå bor jeg i kommunal, bemannet bolig fordi jeg trenger hjelp til å klare hverdagen. Behandlerne mine sier at kanskje den høye medisineringen kan være noe av årsaken til symptomer. Jeg er fremdeles underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold og har tvangsparagraf på medisiner. Fordi jeg har blitt så forvirret og alt er snudd på hodet sa jeg til behandleren min at jeg ønsket å avslutte den ukentlige terapien og heller kun møtes en gang i blant for å "sjekke inn". Har noen andre opplevd slik feilbehandling? Har noen noe tips og råd til hva jeg kan gjøre og hvordan takle dette? Kan man kreve erstatning for alle disse årene? Jeg skal ha en samtale med psykiater til uken for å snakke om nedtrapping på medisiner..

Endret 1. oktober 2022 av anonymogforvirret

[aa-k-j]

anonymogforvirret skrev (1 time siden):

For over fem år siden fikk jeg diagnosen bipolar type 1. Siden det har jeg vært underlagt tvungent vern store deler av tiden og jeg har vært innlagt opp mot 20 ganger, de fleste på tvang. Under innleggelser har jeg blitt holdt fast, lagt i belter, skjermet og opplevd en rekke andre typer tvangsbruk. Jeg har fått flere og flere medisiner og høyere og høyere doser som da har gitt kjipe bivirkninger. Blant annet mistet jeg så mye hår på et tidspunkt at jeg måtte barbere det av. Nå sier behandlerne mine plutselig at de ikke tror jeg har bipolar lidelse, at jeg ikke har behov for medisiner og at jeg egentlig ikke er i behov av mye av tiltakene/behandlingen jeg har fått. Jeg har bedt om en ny vurdering om hva det evt. da kan være slik at jeg kan få riktig behandling og bli frisk, men de sier at de ikke forstår hvorfor dette er viktig for meg eller hvorfor jeg vil ha noe navn på en diagnose. På disse årene har jeg knapt fått arbeidet eller gått på skole, jeg var kun 21 da jeg fikk diagnosen, og nå bor jeg i kommunal, bemannet bolig fordi jeg trenger hjelp til å klare hverdagen. Behandlerne mine sier at kanskje den høye medisineringen kan være noe av årsaken til symptomer. Jeg er fremdeles underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold og har tvangsparagraf på medisiner. Fordi jeg har blitt så forvirret og alt er snudd på hodet sa jeg til behandleren min at jeg ønsket å avslutte den ukentlige terapien og heller kun møtes en gang i blant for å "sjekke inn". Har noen andre opplevd slik feilbehandling? Har noen noe tips og råd til hva jeg kan gjøre og hvordan takle dette? Kan man kreve erstatning for alle disse årene? Jeg skal ha en samtale med psykiater til uken for å snakke om nedtrapping på medisiner..

Ja har lest om et tilfelle hvor ei ble holdt på langvarig tvang for problemstillingen hun ikke hadde. Ble feilbehandlet i 10 år tror jeg det var. Viste seg at hun hadde helt andre problemer og langt mindre alvorlige enn de trodde og hun fikk erstatning for varige skader som følger av det. Men det var ganske graverende og. Aner jo ikke om det er slikt i ditt tilfelle. Men jeg opplevde feilbehandling selv, men istedenfor å få skader hadde jeg problemer lengre enn om jeg hadde fått rett behandling og jeg var heller ikke under tvang. 

[frosken]

anonymogforvirret skrev (10 timer siden):

For over fem år siden fikk jeg diagnosen bipolar type 1. Siden det har jeg vært underlagt tvungent vern store deler av tiden og jeg har vært innlagt opp mot 20 ganger, de fleste på tvang. Under innleggelser har jeg blitt holdt fast, lagt i belter, skjermet og opplevd en rekke andre typer tvangsbruk. Jeg har fått flere og flere medisiner og høyere og høyere doser som da har gitt kjipe bivirkninger. Blant annet mistet jeg så mye hår på et tidspunkt at jeg måtte barbere det av. Nå sier behandlerne mine plutselig at de ikke tror jeg har bipolar lidelse, at jeg ikke har behov for medisiner og at jeg egentlig ikke er i behov av mye av tiltakene/behandlingen jeg har fått. Jeg har bedt om en ny vurdering om hva det evt. da kan være slik at jeg kan få riktig behandling og bli frisk, men de sier at de ikke forstår hvorfor dette er viktig for meg eller hvorfor jeg vil ha noe navn på en diagnose. På disse årene har jeg knapt fått arbeidet eller gått på skole, jeg var kun 21 da jeg fikk diagnosen, og nå bor jeg i kommunal, bemannet bolig fordi jeg trenger hjelp til å klare hverdagen. Behandlerne mine sier at kanskje den høye medisineringen kan være noe av årsaken til symptomer. Jeg er fremdeles underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold og har tvangsparagraf på medisiner. Fordi jeg har blitt så forvirret og alt er snudd på hodet sa jeg til behandleren min at jeg ønsket å avslutte den ukentlige terapien og heller kun møtes en gang i blant for å "sjekke inn". Har noen andre opplevd slik feilbehandling? Har noen noe tips og råd til hva jeg kan gjøre og hvordan takle dette? Kan man kreve erstatning for alle disse årene? Jeg skal ha en samtale med psykiater til uken for å snakke om nedtrapping på medisiner..

Dette må være veldig forvirrende for deg og jeg skjønner godt ditt ønske om en second opinion. Har du lest hva de skriver om dette i journalen din?  Ved å lese journal, kan du muligens få oversikt over hvilke vurderinger de har gjort - det kan være lettere å få oversikt gjennom å lese enn ved kun å få det presentert muntlig. 

Forøvrig håper jeg du får et svar av @kupton

[Glitter]

Dette hørtes jo helt horribelt ut. Dersom du har fått feil diagnose og levd under så mye tvang. 

Jeg synes det er merkelig at de skulle ha tatt feil av mani da. Det er jo ganske tydelig gjerne. Har du spurt de hvorfor de mener du ikke har diagnosen likevel? 

Uansett hvis du har lidd tap som feks inntekt så kan du få erstatning for dette. Jeg hørte nylig på podcast om tvangsbruk og klage på det, og da var det tap av inntekt de la til grunn og ikke type "tort og svie". Men dette er det andre her på forumet som kan mye mer om enn meg.

[AnonymBruker]

anonymogforvirret skrev (11 timer siden):

For over fem år siden fikk jeg diagnosen bipolar type 1. Siden det har jeg vært underlagt tvungent vern store deler av tiden og jeg har vært innlagt opp mot 20 ganger, de fleste på tvang. Under innleggelser har jeg blitt holdt fast, lagt i belter, skjermet og opplevd en rekke andre typer tvangsbruk. Jeg har fått flere og flere medisiner og høyere og høyere doser som da har gitt kjipe bivirkninger. Blant annet mistet jeg så mye hår på et tidspunkt at jeg måtte barbere det av. Nå sier behandlerne mine plutselig at de ikke tror jeg har bipolar lidelse, at jeg ikke har behov for medisiner og at jeg egentlig ikke er i behov av mye av tiltakene/behandlingen jeg har fått. Jeg har bedt om en ny vurdering om hva det evt. da kan være slik at jeg kan få riktig behandling og bli frisk, men de sier at de ikke forstår hvorfor dette er viktig for meg eller hvorfor jeg vil ha noe navn på en diagnose. På disse årene har jeg knapt fått arbeidet eller gått på skole, jeg var kun 21 da jeg fikk diagnosen, og nå bor jeg i kommunal, bemannet bolig fordi jeg trenger hjelp til å klare hverdagen. Behandlerne mine sier at kanskje den høye medisineringen kan være noe av årsaken til symptomer. Jeg er fremdeles underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold og har tvangsparagraf på medisiner. Fordi jeg har blitt så forvirret og alt er snudd på hodet sa jeg til behandleren min at jeg ønsket å avslutte den ukentlige terapien og heller kun møtes en gang i blant for å "sjekke inn". Har noen andre opplevd slik feilbehandling? Har noen noe tips og råd til hva jeg kan gjøre og hvordan takle dette? Kan man kreve erstatning for alle disse årene? Jeg skal ha en samtale med psykiater til uken for å snakke om nedtrapping på medisiner..

Om alle eller mange av dine problemer skyldes at de har tvunget i deg medisiner hadde jeg anmeldt de og meldt til media. Det er helt sykt at de kan gjøre sånt! 

Anonymkode: e4a05...30d

[AnonymBruker]

1 hour ago, Glitter said:

Dette hørtes jo helt horribelt ut. Dersom du har fått feil diagnose og levd under så mye tvang. 

Jeg synes det er merkelig at de skulle ha tatt feil av mani da. Det er jo ganske tydelig gjerne. Har du spurt de hvorfor de mener du ikke har diagnosen likevel? 

Uansett hvis du har lidd tap som feks inntekt så kan du få erstatning for dette. Jeg hørte nylig på podcast om tvangsbruk og klage på det, og da var det tap av inntekt de la til grunn og ikke type "tort og svie". Men dette er det andre her på forumet som kan mye mer om enn meg.

Ja, jeg synes også det er veldig rart at de har tatt feil av maniene mine. Hadde det vært type 2 hadde jeg lettere forstått at det kunne mistolkes som andre diagnoser…

Jeg vurderer å kreve tilsynssak eller hva det heter, hvor noen går inn i saken og vurderer om jeg har blitt feilbehandlet. Selv vil jeg ikke lese så mye i journalen før jeg vet litt mer da jeg merker det aldri er godt for meg å lese disse tingene.

Anonymkode: 3c4bb...f00

[Glitter]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ja, jeg synes også det er veldig rart at de har tatt feil av maniene mine. Hadde det vært type 2 hadde jeg lettere forstått at det kunne mistolkes som andre diagnoser…

Jeg vurderer å kreve tilsynssak eller hva det heter, hvor noen går inn i saken og vurderer om jeg har blitt feilbehandlet. Selv vil jeg ikke lese så mye i journalen før jeg vet litt mer da jeg merker det aldri er godt for meg å lese disse tingene.

Anonymkode: 3c4bb...f00

Ja, type 2 er jo mildere sånn sett. Det tok mange år før jeg selv fikk type to fordi hypomaniene mine var ikke de kraftigste før, men etter hvert ble de mye mer kraftig og da var det mer tydelig. Men å ta feil så lenge av type 1. Hmm. 

Sikkert riktig å kjøre tilsynssak. Det kan være triggende å lese i journal ja. Jeg har med tiden sluttet med det selv da jeg innså det belastet meg mer enn det opplyste meg.

[AnonymBruker]

Hvorfor var du innlagt på tvang alle disse gangene? Var det pga det de oppfattet som mani? Det er utrolig rart at de tok feil av det i så fall. Det er jo heller ikke vanlig at pasienter med bipolar 1 må være under tvungen psykisk helsevern og blir tvangsmedisinert over tid på den måten. Hva var grunnlaget for den langvarige tvangen? Kanskje du kan søke om pasienterstatning? 

Anonymkode: 76ada...2b0

[AnonymBruker]

20 minutes ago, AnonymBruker said:

Hvorfor var du innlagt på tvang alle disse gangene? Var det pga det de oppfattet som mani? Det er utrolig rart at de tok feil av det i så fall. Det er jo heller ikke vanlig at pasienter med bipolar 1 må være under tvungen psykisk helsevern og blir tvangsmedisinert over tid på den måten. Hva var grunnlaget for den langvarige tvangen? Kanskje du kan søke om pasienterstatning? 

Anonymkode: 76ada...2b0

Jeg har hatt da det jeg og andre behandlere har trodd vært mani med psykose og depresjon med psykose. I de periodene har jeg ikke klart å ta vare på meg selv og nektet medisiner, derav tvangen. Tvang uten døgn har vært fordi de har ansett meg som en som ikke har god nok innsikt i egen sykdom fordi jeg ofte ikke har ønsket å gå på medisiner eller være innlagt. 

Anonymkode: 3c4bb...f00

[aa-k-j]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg synes også det er veldig rart at de har tatt feil av maniene mine. Hadde det vært type 2 hadde jeg lettere forstått at det kunne mistolkes som andre diagnoser…

Jeg vurderer å kreve tilsynssak eller hva det heter, hvor noen går inn i saken og vurderer om jeg har blitt feilbehandlet. Selv vil jeg ikke lese så mye i journalen før jeg vet litt mer da jeg merker det aldri er godt for meg å lese disse tingene.

Anonymkode: 3c4bb...f00

Klager du til Statsforvalteren opprettes det ofte tilsynssak. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har hatt da det jeg og andre behandlere har trodd vært mani med psykose og depresjon med psykose. I de periodene har jeg ikke klart å ta vare på meg selv og nektet medisiner, derav tvangen. Tvang uten døgn har vært fordi de har ansett meg som en som ikke har god nok innsikt i egen sykdom fordi jeg ofte ikke har ønsket å gå på medisiner eller være innlagt. 

Anonymkode: 3c4bb...f00

Er veldig spesielt at så mange har tatt feil av mani og depresjon med psykose i så lang tid. Hva tror du selv? Har du fått en begrunnelse fra dine behandlere om hvorfor de mener at du ikke har bipolar likevel? Hvis diagnosen og behandlingen har vært feil bør du absolutt klage. 

Anonymkode: 76ada...2b0

[AnonymBruker]

16 minutes ago, AnonymBruker said:

Er veldig spesielt at så mange har tatt feil av mani og depresjon med psykose i så lang tid. Hva tror du selv? Har du fått en begrunnelse fra dine behandlere om hvorfor de mener at du ikke har bipolar likevel? Hvis diagnosen og behandlingen har vært feil bør du absolutt klage. 

Anonymkode: 76ada...2b0

Hun psykiateren min, som forøvrig er en vikar, sa at all medisineringen kan ha vært med på å gjøre ting verre. Jeg får ikke noe svar på hva de ellers mener det er, jeg mistenker personlighetsforstyrrelse, og det er helt greit, men da må jeg få hjelp med det. De sier jeg ikke trenger en diagnose, selv om jeg har sagt at jeg vil ha det for å forstå og for å få riktig hjelp som kan gjøre meg frisk. Om det er personlighetsforstyrrelse kan man jo få hjelp i form av gruppeterapi for eksempel.

Anonymkode: 3c4bb...f00

[AnonymBruker]

Og selv tror jeg egentlig at jeg har bp1. Har en far med bp, og flere andre i familien. Kjenner meg veldig igjen når jeg snakker med andre bipolare, men er jo åpen for annet hvis det betyr at jeg kan få riktig hjelp.

Anonymkode: 3c4bb...f00

[frosken]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Og selv tror jeg egentlig at jeg har bp1. Har en far med bp, og flere andre i familien. Kjenner meg veldig igjen når jeg snakker med andre bipolare, men er jo åpen for annet hvis det betyr at jeg kan få riktig hjelp.

Anonymkode: 3c4bb...f00

Jeg har tenkt på innlegget ditt, og lurer på om det er en mulighet for at behandlerne ikke egentlig mener at du ikke har bipolar lidelse, men at de kanskje tenker at du har tilleggsvansker som skaper ekstra utfordringer for deg? 

Det er forøvrig fullt mulig at du ikke har vært optimalt medisinert, men med bipolar lidelse type 1, så vil jo prognosen være mye bedre med medisiner enn uten. 

For meg høres det ut som det vil være rimelig at du får en mer eksplisitt og tydelig forklaring på hva det er de nå mener. Har du noen du kan ta med deg til en slik oppklarende samtale? 

[AnonymBruker]

1 hour ago, frosken said:

Jeg har tenkt på innlegget ditt, og lurer på om det er en mulighet for at behandlerne ikke egentlig mener at du ikke har bipolar lidelse, men at de kanskje tenker at du har tilleggsvansker som skaper ekstra utfordringer for deg? 

Det er forøvrig fullt mulig at du ikke har vært optimalt medisinert, men med bipolar lidelse type 1, så vil jo prognosen være mye bedre med medisiner enn uten. 

For meg høres det ut som det vil være rimelig at du får en mer eksplisitt og tydelig forklaring på hva det er de nå mener. Har du noen du kan ta med deg til en slik oppklarende samtale? 

Ja, kanskje, jeg vet ikke. Skal ihvertfall snakke med psykiateren i morgen, får ikke fått til å ha med noen dessverre

Anonymkode: 3c4bb...f00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Og selv tror jeg egentlig at jeg har bp1. Har en far med bp, og flere andre i familien. Kjenner meg veldig igjen når jeg snakker med andre bipolare, men er jo åpen for annet hvis det betyr at jeg kan få riktig hjelp.

Anonymkode: 3c4bb...f00

Kanskje frosken har rett, at de mener du har tilleggsvansker. 
Hvis du selv er enig i BP-diagnosen og vil ha behandling så kan du sikkert samarbeide om medisiner og behandlingen også? Da vil du jo ha mye mer innflytelse på behandlingen, også den medikamentelle behandlingen. Med mindre de nå faktisk fjerner diagnosen. 
Du burde uansett få en ordentlig forklaring. Lykke til imorgen! 

Anonymkode: 76ada...2b0

[Everybody]

@anonymogforvirretTS, er det noe nytt som har skjedd med saken din?

[anonymogforvirret]

21 hours ago, Everybody said:

@anonymogforvirretTS, er det noe nytt som har skjedd med saken din?

Jeg har snakket med psykiater, som mener jeg har bp, men skal trappe ned på medisiner for å se om det rett og slett bare er for mye av dem som trigger episoder. I tillegg til at de bipolare svingningene er verre pga traumer

Endret 6. oktober 2022 av anonymogforvirret

[frosken]

anonymogforvirret skrev (54 minutter siden):

Jeg har snakket med psykiater, som mener jeg har bp, men skal trappe ned på medisiner for å se om det rett og slett bare er for mye av dem som trigger episoder. I tillegg til at de bipolare svingningene er verre pga traumer

Så bra at du har fått bedre forklaringer på hvordan dine behandlere tenker. Det høres ut som om de forsøker å finne den beste måten å hjelpe deg på.