Jeg ønsker så gjerne endre tankesett og destruktive mønstre for å bli bedre

[Syrin]

Jeg ønsker så gjerne endre tankesett og destruktive mønstre for å bli bedre.

Jeg har innsett at jeg ikke kan eller klarer ha det slik jeg har det nå lengre og at jeg må endre tankesett og komme meg ut av de destruktive mønstre som jeg er inne i. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det?

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne å forklare en gang, men skal gjøre ett forsøk.

 

Jeg sliter mye med et fastlåst tankesett og destruktivitet. Selvmordstanker, depresjoner, selvskading og forholdet til mat er nok det jeg sliter aller mest med. Jeg har blitt stemplet som kronisk suicidal og har hatt mange innleggelser knyttet til det, i fjor var jeg mer innlagt enn hjemme. Depresjonene kommer forholdsvis ofte, jeg har bipolar og er medisinert for det, men tydeligvis ikke adekvat nok. Selvskading skjer mange ganger i uka, men ikke alvorlig. Mat sliter jeg en del med, men ikke nok til å få diagnose tror jeg.

Jeg har gått i behandling av og på de siste 7 årene, men det har dessverre ikke hjulpet noe på det beskrevet ovenfor. Egentlig så har det bare eskalert de siste 1-2 året. Dog hadde jeg nok slitt ennå mer uten hjelp. Jeg har vel 1-3 depresjoner i året og ellers mye selvmordstanker uavhengig av dette. Jeg får aldri noen hvilepause. Nå vet jeg ikke helt hva mer jeg skal skrive, men om noen har spørsmål er det bare å spørre så skal jeg svare så godt jeg kan.

Jeg vet selvfølgelig at jeg ikke kommer til å bli symptomfri, men jeg ønsker bare bli bedre.

Er det noen som har erfaring eller råd til hvor jeg kan begynne og hvordan jeg kan klare å endre meg og komme meg ut av det?

[ISW]

Jeg tenker at du ikke må jule deg selv opp fordi du har disse tankene og tankemønstrene. De kommer som en konsekvens av sykdommen, akkurat som brystsmerter kommer som en konsekvens av hjerteinfarkt.

Jeg vet egentlig ikke hvor mye du har å hente på en psykologisk tilnærming til dette. Bipolar lidelse er en fysisk sykdom. Der du derimot kan ha mye å hente, er på adekvat medisinering.

Du kan jo se litt på denne:

Behandlingsalgoritme bipolar lidelse type 2 - Psykia (bipolar2.no)

Er du en av de som kun får Lamictal og deretter blir stemplet behandlingsresistent, så kan du i alle fall se at det finnes mange muligheter til rett medisinering så lenge du blir fulgt opp av en lege som KAN bipolar lidelse.

[Syrin]

ISW skrev (13 timer siden):

Jeg tenker at du ikke må jule deg selv opp fordi du har disse tankene og tankemønstrene. De kommer som en konsekvens av sykdommen, akkurat som brystsmerter kommer som en konsekvens av hjerteinfarkt.

Jeg vet egentlig ikke hvor mye du har å hente på en psykologisk tilnærming til dette. Bipolar lidelse er en fysisk sykdom. Der du derimot kan ha mye å hente, er på adekvat medisinering.

Du kan jo se litt på denne:

Behandlingsalgoritme bipolar lidelse type 2 - Psykia (bipolar2.no)

Er du en av de som kun får Lamictal og deretter blir stemplet behandlingsresistent, så kan du i alle fall se at det finnes mange muligheter til rett medisinering så lenge du blir fulgt opp av en lege som KAN bipolar lidelse.

Takk for svar. Jeg leser første avsnittet du skriver og innser at jeg nok burde endre måten jeg tenker rundt det jeg sliter med. For jeg tenker mer eller mindre alltid at jeg "bare må ta meg sammen". Men det er vel ikke helt slik det fungerer sånn egentlig. Jeg har ønsket å endre på medisineringen lenge, men fastlegen ønsker ikke gjøre endringer ettersom jeg er (forholdsvis) stabil nå i tillegg til at det ikke var så lenge siden sist depresjon. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre egentlig. 

[frosken]

Rue skrev (På 2.10.2022 den 11.35):

Jeg ønsker så gjerne endre tankesett og destruktive mønstre for å bli bedre.

Jeg har innsett at jeg ikke kan eller klarer ha det slik jeg har det nå lengre og at jeg må endre tankesett og komme meg ut av de destruktive mønstre som jeg er inne i. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det?

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne å forklare en gang, men skal gjøre ett forsøk.

 

Jeg sliter mye med et fastlåst tankesett og destruktivitet. Selvmordstanker, depresjoner, selvskading og forholdet til mat er nok det jeg sliter aller mest med. Jeg har blitt stemplet som kronisk suicidal og har hatt mange innleggelser knyttet til det, i fjor var jeg mer innlagt enn hjemme. Depresjonene kommer forholdsvis ofte, jeg har bipolar og er medisinert for det, men tydeligvis ikke adekvat nok. Selvskading skjer mange ganger i uka, men ikke alvorlig. Mat sliter jeg en del med, men ikke nok til å få diagnose tror jeg.

Jeg har gått i behandling av og på de siste 7 årene, men det har dessverre ikke hjulpet noe på det beskrevet ovenfor. Egentlig så har det bare eskalert de siste 1-2 året. Dog hadde jeg nok slitt ennå mer uten hjelp. Jeg har vel 1-3 depresjoner i året og ellers mye selvmordstanker uavhengig av dette. Jeg får aldri noen hvilepause. Nå vet jeg ikke helt hva mer jeg skal skrive, men om noen har spørsmål er det bare å spørre så skal jeg svare så godt jeg kan.

Jeg vet selvfølgelig at jeg ikke kommer til å bli symptomfri, men jeg ønsker bare bli bedre.

Er det noen som har erfaring eller råd til hvor jeg kan begynne og hvordan jeg kan klare å endre meg og komme meg ut av det?

Du spør om råd, - og mitt råd er at du tar tak i det du kan gjøre noe med selv. Du skriver at selvskading SKJER mange ganger i uka, - men selvskading er ikke noe som skjer, det er noe du gjør.  Å slutte med selvskading er krevende, men det er noe det går an å beslutte seg for å la være. For noen kan en slik beslutning blir starten på noe nytt, noe som kan lede til positive endringer i livet på lengre sikt. 

Har dere vurdert å søke om BET-behandling?

[Syrin]

frosken skrev (15 timer siden):

Du spør om råd, - og mitt råd er at du tar tak i det du kan gjøre noe med selv. Du skriver at selvskading SKJER mange ganger i uka, - men selvskading er ikke noe som skjer, det er noe du gjør.  Å slutte med selvskading er krevende, men det er noe det går an å beslutte seg for å la være. For noen kan en slik beslutning blir starten på noe nytt, noe som kan lede til positive endringer i livet på lengre sikt. 

Har dere vurdert å søke om BET-behandling?

Takk for svar. Ja, du har rett i det du skriver. Man kan jo velge å la være, og det er noe jeg virkelig ønsker å slutte med. Men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne? (Selvskadingen er forøvrig enten overfladisk eller synes ikke, så som nevnt ikke alvorlig. Så vet ikke hvor hensiktsmessig det er å gi det større plass i behandlingen enn det har?)

Det har ikke vært vurdert å søke om BET-behandling. Tror du det er noe som kunne ha passet meg? Har lest litt om det og det virker jo som ett bra opplegg. Men det tar veldig lang tid for meg å bli trygg på ny behandler. Så vet ikke om jeg hadde klart å nyttiggjøre meg behandlingen. 

Endret 6. oktober 2022 av Rue

[Glitter]

Syrin skrev (3 timer siden):

Takk for svar. Ja, du har rett i det du skriver. Man kan jo velge å la være, og det er noe jeg virkelig ønsker å slutte med. Men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne? (Selvskadingen er forøvrig enten overfladisk eller synes ikke, så som nevnt ikke alvorlig. Så vet ikke hvor hensiktsmessig det er å gi det større plass i behandlingen enn det har?)

Det har ikke vært vurdert å søke om BET-behandling. Tror du det er noe som kunne ha passet meg? Har lest litt om det og det virker jo som ett bra opplegg. Men det tar veldig lang tid for meg å bli trygg på ny behandler. Så vet ikke om jeg hadde klart å nyttiggjøre meg behandlingen. 

Akkurat det med å trenge tid til å bli kjent med behandler er noe de aller fleste kjenner på, men på BET hvor man forholder seg til flere behandlere/terapeuter så tvinges man litt ut av den komfortsonen. Det er mye positivt som kan komme ut av akkurat det. Jeg ville ikke akkurat latt det være det som gjorde at du avskrev BET i hvert fall.

Endret 6. oktober 2022 av Glitter

[Syrin]

Glitter skrev (36 minutter siden):

Akkurat det med å trenge tid til å bli kjent med behandler er noe de aller fleste kjenner på, men på BET hvor man forholder seg til flere behandlere/terapeuter så tvinges man litt ut av den komfortsonen. Det er mye positivt som kan komme ut av akkurat det. Jeg ville ikke akkurat latt det være det som gjorde at du avskrev BET i hvert fall.

Åja, det visste jeg ikke. Det virker vanskelig, men hadde nok fått mye ut av det hadde jeg klart å åpne meg. Der var ikke så mye info om behandlingen å finne egentlig. Jeg skal definitivt ta det opp med fastlegen om mulig henvisning neste gang jeg er der. 

[Glitter]

Syrin skrev (Akkurat nå):

Åja, det visste jeg ikke. Det virker vanskelig, men hadde nok fått mye ut av det hadde jeg klart å åpne meg. Der var ikke så mye info om behandlingen å finne egentlig. Jeg skal definitivt ta det opp med fastlegen om mulig henvisning neste gang jeg er der. 

De er veldig vant til folk som sliter med å åpne seg i alle fall. Jeg er skeptisk til å snakke med så mange terapeuter, men jeg ble vant til det. 

Gjør det du.

[Syrin]

Glitter skrev (25 minutter siden):

De er veldig vant til folk som sliter med å åpne seg i alle fall. Jeg er skeptisk til å snakke med så mange terapeuter, men jeg ble vant til det. 

Gjør det du.

Det er betryggende å vite. Åja, du har vært i behandling der? Hvordan var det? Om du vil fortelle litt. 

[Glitter]

Syrin skrev (25 minutter siden):

Det er betryggende å vite. Åja, du har vært i behandling der? Hvordan var det? Om du vil fortelle litt. 

Ja har vært der. (Fullførte nesten, hadde 2,5 uker igjen). 

Første opphold er på én måned. Neste opphold på tre, men noen deler det opp, det gjorde jeg. 

Det er samtale hver dag med ulike personalet. Alle er utdannet BET-terapeut. Man har også en hovedbehandler. 

Hver dag starter med en kort fokus-samtale hvor en skal se for seg hva som kan være utfordrende den dagen mtp tanker og følelser. I starten handler fokuset veldig ofte om å legge merke til tanker, følelser, ting en gjør for å vike unna. 

Så er det en 45 min samtale i løpet av dagen hvor man selv tar styringen i forhold til hva en skal fokusere på og hva en vil gå inn i. 

I starten handler det mye om bevisstgjøring, men etter hvert vil en bli invitert til å prøve forskjellige ting. Feks å ikke sitte sammenkrøket. Eller å fokusere på å puste dypt inn og ut av magen. Så skal en fortelle hva en kjenner, hvor en kjenner det. Blir man redd av det en føler, er cluet å lære sammen med et annet menneske (terapeuten) at det er ikke farlig. Smerten er der, men den er ikke farlig. 

Så er det en til fokussamtale etter middag hvor en kan fortelle om en har gjort seg noen nye erfaringer den dagen.

Det er også regelmessige prosessmøter hvor en tar med seg en problemstilling inn i et rom og presenterer den for de ansatte som er med, også får en da sitte og høre på de ansatte diskutere problemstillingen opp mot hvordan de ansatte opplever den enkelte person. 

Det er grovt sett. Men man oppfordres til å ta kontakt og be om samtale ved den minste lille ting. På BET er alt lov. 

Det handler om å sammen erfare at det er ikke farlig og at smerten er noe en kan leve ved siden av. 

Jeg er ikke frelst av BET. Jeg har tatt med meg noe, også latt noe være. Jeg er nok ikke den type solskinnspasient de skriver om i boka som ble helst frelst av deres måte.

Endret 6. oktober 2022 av Glitter

[Syrin]

Glitter skrev (På 6.10.2022 den 20.37):

Ja har vært der. (Fullførte nesten, hadde 2,5 uker igjen). 

Første opphold er på én måned. Neste opphold på tre, men noen deler det opp, det gjorde jeg. 

Det er samtale hver dag med ulike personalet. Alle er utdannet BET-terapeut. Man har også en hovedbehandler. 

Hver dag starter med en kort fokus-samtale hvor en skal se for seg hva som kan være utfordrende den dagen mtp tanker og følelser. I starten handler fokuset veldig ofte om å legge merke til tanker, følelser, ting en gjør for å vike unna. 

Så er det en 45 min samtale i løpet av dagen hvor man selv tar styringen i forhold til hva en skal fokusere på og hva en vil gå inn i. 

I starten handler det mye om bevisstgjøring, men etter hvert vil en bli invitert til å prøve forskjellige ting. Feks å ikke sitte sammenkrøket. Eller å fokusere på å puste dypt inn og ut av magen. Så skal en fortelle hva en kjenner, hvor en kjenner det. Blir man redd av det en føler, er cluet å lære sammen med et annet menneske (terapeuten) at det er ikke farlig. Smerten er der, men den er ikke farlig. 

Så er det en til fokussamtale etter middag hvor en kan fortelle om en har gjort seg noen nye erfaringer den dagen.

Det er også regelmessige prosessmøter hvor en tar med seg en problemstilling inn i et rom og presenterer den for de ansatte som er med, også får en da sitte og høre på de ansatte diskutere problemstillingen opp mot hvordan de ansatte opplever den enkelte person. 

Det er grovt sett. Men man oppfordres til å ta kontakt og be om samtale ved den minste lille ting. På BET er alt lov. 

Det handler om å sammen erfare at det er ikke farlig og at smerten er noe en kan leve ved siden av. 

Jeg er ikke frelst av BET. Jeg har tatt med meg noe, også latt noe være. Jeg er nok ikke den type solskinnspasient de skriver om i boka som ble helst frelst av deres måte.

Takk for at du tok deg tid til å fortelle. Det høres ut som en behandling som kunne passet meg. Er det slik at de bare har behandlingen ett sted? 

[Glitter]

Syrin skrev (2 minutter siden):

Takk for at du tok deg tid til å fortelle. Det høres ut som en behandling som kunne passet meg. Er det slik at de bare har behandlingen ett sted? 

Per nå er det kun ett sted. Men det er også en av BET-terapeutene som har sluttet på sykehuset på BET for å starte BET på DPS. Men det også er jo bare ett sted da. 

Men jeg tror det finnes flere med BET-utdannungen her og der. Uten at de bedriver målrettet BET. For de har jo en BET utdannelse og jeg vet de driver med kursing også.

Du kan benytte deg av fritt sykehusvalg.

Endret 15. oktober 2022 av Glitter