Er dette en del av sosial angst og bare følelser?

[AnonymBruker]

Det er vanskelig for meg å snakke med andre. Særlig menn. Så når jeg først tar motet til meg og snakker med andre føler jeg meg tøff. Jeg viser andre tillit. Men så er jeg også redd for at jeg trenger meg på andre og at de ikke har lyst til å snakke med meg men gjør det fordi de vil være hyggellge. Jeg er også redd for å dumme meg ut og for at andre skal synes jeg er kjedelig å snakke med og snakke for mye. 
 

Anonymkode: a0b4f...534

[Everybody]

Er dette egentlig sosial angst? Høres ut som normale følelser.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (7 timer siden):

Er dette egentlig sosial angst? Høres ut som normale følelser.

Det er jo det jeg spør om. 

Anonymkode: a0b4f...534

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det er vanskelig for meg å snakke med andre. Særlig menn. Så når jeg først tar motet til meg og snakker med andre føler jeg meg tøff. Jeg viser andre tillit. Men så er jeg også redd for at jeg trenger meg på andre og at de ikke har lyst til å snakke med meg men gjør det fordi de vil være hyggellge. Jeg er også redd for å dumme meg ut og for at andre skal synes jeg er kjedelig å snakke med og snakke for mye. 
 

Anonymkode: a0b4f...534

Jeg synes ikke dette høres ut som sosial angst, men litt dårlig selvtillit heller. Litt mindre fokus på hva alle andre synes, og litt mer fokus på å heve selvtilliten din og øve deg på å ta mer plass  

Anonymkode: db337...6aa

[Kayia]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det er vanskelig for meg å snakke med andre. Særlig menn. Så når jeg først tar motet til meg og snakker med andre føler jeg meg tøff. Jeg viser andre tillit. Men så er jeg også redd for at jeg trenger meg på andre og at de ikke har lyst til å snakke med meg men gjør det fordi de vil være hyggellge. Jeg er også redd for å dumme meg ut og for at andre skal synes jeg er kjedelig å snakke med og snakke for mye. 

Anonymkode: a0b4f...534

Enig med Anonym rett over meg her, det høres ut som du skal øve deg på å ha fokus på å heve selvtillit og kanskje også styrke selvfølelsen din. Prøv å fokuser på at dette er følelser og tanker du har, som ikke på noen måte refererer til noe som er sant eller hvordan andre nødvendigvis tenker om deg.

En ting: Har du noen gufne opplevelser fra barndommen/ ungdommen som tilsier at det har vært strategisk lurt å gå stille i dørene? Ikke så rent sjelden kan man få det slik du så godt beskriver det dersom man har fått mye kjeft eller blitt mye kritisert/ korrigert på et tidligere tidspunkt i livet. Dersom dette er tilfelle hos deg kan det være til god hjelp å lese litt om temaet, eller finne en god sparringspartner (psykolog/fastlege/andre du kan stole på) for å diskutere typiske situasjoner du opplever dette i. Øv deg også på å ikke la din antakelse av hva andre måtte tro få så stor betydning for det du gjør, sier og mener. Bestem heller selv. Life's to short til å ikke tøffe seg opp og ta den plassen alle og en hver fortjener å ha i sitt eget liv   

[AnonymBruker]

Kayia skrev (4 minutter siden):

Enig med Anonym rett over meg her, det høres ut som du skal øve deg på å ha fokus på å heve selvtillit og kanskje også styrke selvfølelsen din. Prøv å fokuser på at dette er følelser og tanker du har, som ikke på noen måte refererer til noe som er sant eller hvordan andre nødvendigvis tenker om deg.

En ting: Har du noen gufne opplevelser fra barndommen/ ungdommen som tilsier at det har vært strategisk lurt å gå stille i dørene? Ikke så rent sjelden kan man få det slik du så godt beskriver det dersom man har fått mye kjeft eller blitt mye kritisert/ korrigert på et tidligere tidspunkt i livet. Dersom dette er tilfelle hos deg kan det være til god hjelp å lese litt om temaet, eller finne en god sparringspartner (psykolog/fastlege/andre du kan stole på) for å diskutere typiske situasjoner du opplever dette i. Øv deg også på å ikke la din antakelse av hva andre måtte tro få så stor betydning for det du gjør, sier og mener. Bestem heller selv. Life's to short til å ikke tøffe seg opp og ta den plassen alle og en hver fortjener å ha i sitt eget liv   

Du beskriver veldig godt hvordan jeg har det. Jeg hadde tidligere unnvikende pf, nå har jeg "bare" sosial angst. Alt ble utviklet i barndommen og ungdomsårene pga kritiske foreldre, mye kjeft og straff uten grunn, mistenkeliggjøring på feil grunnlag, anklager, osv. Og pga mobbing på skolen. Jeg går og får støttesamtaler ukentlig pga disse utfordringene. Trenger mye bekreftelse på egen verdi og utfordre tankene om at jeg er en dum og rar person som ingen liker. Blir veldig glad i folk som er snille mot meg, fordi jeg blir så takknemlig. 

Ikke ts, men det var så treffende på meg det du skrev. 

Anonymkode: 17985...893

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det er vanskelig for meg å snakke med andre. Særlig menn. Så når jeg først tar motet til meg og snakker med andre føler jeg meg tøff. Jeg viser andre tillit. Men så er jeg også redd for at jeg trenger meg på andre og at de ikke har lyst til å snakke med meg men gjør det fordi de vil være hyggellge. Jeg er også redd for å dumme meg ut og for at andre skal synes jeg er kjedelig å snakke med og snakke for mye. 
 

Anonymkode: a0b4f...534

Generelt så tror jeg de fleste mennesker liker at noen tar kontakt. På hvilken måte man tar kontakt er ikke så viktig. Det at noen viser interesse for en person, gjør at denne personen blir interessert tilbake.

[Kayia]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Du beskriver veldig godt hvordan jeg har det. Jeg hadde tidligere unnvikende pf, nå har jeg "bare" sosial angst. Alt ble utviklet i barndommen og ungdomsårene pga kritiske foreldre, mye kjeft og straff uten grunn, mistenkeliggjøring på feil grunnlag, anklager, osv. Og pga mobbing på skolen. Jeg går og får støttesamtaler ukentlig pga disse utfordringene. Trenger mye bekreftelse på egen verdi og utfordre tankene om at jeg er en dum og rar person som ingen liker. Blir veldig glad i folk som er snille mot meg, fordi jeg blir så takknemlig. 

Ikke ts, men det var så treffende på meg det du skrev. 

Anonymkode: 17985...893

Trist å lese hvordan du har det, men fint å lese at du er det bevisst og har begynt å jobbe mot å få en bedre hverdag   

Jeg syns det er rart og beklagelig at vi ikke har fått på plass oppfølging av alle nybakte foreldre der kommunikasjon med, grensesetting og veiledning av egne barn og unge er et tema. Det er så alt for mange som har opplevd det du opplever, og i mange tilfeller er det så unødvendig. Det er et stort ansvar å være foreldre, og de fleste foreldre ønsker jo sine barn det beste og er galde i dem. Likevel kan metoden man bruker bli så kritisk og feil, og konsekvensene kommer først når barnet selv har blitt voksen i form av dårlig selvtillit og svekket selvfølelse. 

Vil gjerne gi deg et råd du ikke har bedt om: Prøv å bruk de ukentlige samtalene til å skape endring, ikke bare til å få støtte og anerkjennelse. Ha som mål at egen annerkjennelse er viktigere enn andres, og at egne meninger får større betydning for dine valg enn andres meninger får. Ønsker deg masse lykke til på veien videre  

 

[AnonymBruker]

Kayia skrev (2 timer siden):

Enig med Anonym rett over meg her, det høres ut som du skal øve deg på å ha fokus på å heve selvtillit og kanskje også styrke selvfølelsen din. Prøv å fokuser på at dette er følelser og tanker du har, som ikke på noen måte refererer til noe som er sant eller hvordan andre nødvendigvis tenker om deg.

En ting: Har du noen gufne opplevelser fra barndommen/ ungdommen som tilsier at det har vært strategisk lurt å gå stille i dørene? Ikke så rent sjelden kan man få det slik du så godt beskriver det dersom man har fått mye kjeft eller blitt mye kritisert/ korrigert på et tidligere tidspunkt i livet. Dersom dette er tilfelle hos deg kan det være til god hjelp å lese litt om temaet, eller finne en god sparringspartner (psykolog/fastlege/andre du kan stole på) for å diskutere typiske situasjoner du opplever dette i. Øv deg også på å ikke la din antakelse av hva andre måtte tro få så stor betydning for det du gjør, sier og mener. Bestem heller selv. Life's to short til å ikke tøffe seg opp og ta den plassen alle og en hver fortjener å ha i sitt eget liv   

Du har nok rett

Anonymkode: a0b4f...534

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du beskriver veldig godt hvordan jeg har det. Jeg hadde tidligere unnvikende pf, nå har jeg "bare" sosial angst. Alt ble utviklet i barndommen og ungdomsårene pga kritiske foreldre, mye kjeft og straff uten grunn, mistenkeliggjøring på feil grunnlag, anklager, osv. Og pga mobbing på skolen. Jeg går og får støttesamtaler ukentlig pga disse utfordringene. Trenger mye bekreftelse på egen verdi og utfordre tankene om at jeg er en dum og rar person som ingen liker. Blir veldig glad i folk som er snille mot meg, fordi jeg blir så takknemlig. 

Ikke ts, men det var så treffende på meg det du skrev. 

Anonymkode: 17985...893

Det er sånn jeg også har det. Jeg stoler ikke på noen, jeg skal føle meg veldig trygg før jeg går bort til noen og snakker med dem. 

Anonymkode: a0b4f...534