Gleden ved å være ufornuftig

[Vhanja]

Jeg har funnet ut en av de grunnleggende årsakene til at jeg sliter med å gå ned i vekt, dvs at jeg spiser og drikker for mye kaloririk snacks og drikke. Det er at det å være ufornuftig gir meg en stor følelse av glede og frihet.

Jeg er vokst opp med en mor som var særdeles fornuftig. Det er selvsagt en bra ting. Snop og brus var bare på lørdager, høytider og bursdager. I moderate mengder. Ingen unntak. Vi vokste opp i cracket på 80-tallet så vi måtte være særdeles sparsommelig med penger en periode. Siden min mor hadde en ekstraordinær dose fornuft så gjorde det at vi fortsatt hadde råd til ferie, koselig julefeiring og kjekke bursdagspresanger som vi ønsket oss - på bekostning av at vi måtte spare inn resten av året.

Min mor har vokst opp i enkle og fattige kår og fått det å være nøysom og fornuftig inn "med morsmelken". Som jo, som sagt, er en bra ting. Men etterhvert som jeg ble eldre så ble denne fornuftigheten litt som en tvangstrøye. Alltid tidlig i seng for du skal jo på skolen. Nei, ikke en kjeks nå, det er ikke lørdag. Jo, du må kle deg varmt selv om du er varm, det er vår og kaldt i bakken.

Så da jeg flyttet for meg selv så gjorde jeg et opprør med all den fornuftigheten. Det var også en lettelse for meg å omgås mennesker som var mer liberale på alle disse tingene. 

Man skulle tro at nå som jeg er 40+ så skulle jeg vært ferdig med denne opprørstrangen mot min mor. Og det er jeg jo sånn sett. Jeg er selv fornuftig i hverdagen. Jeg legger meg tidlig fordi jeg skal opp tidlig. Jeg spiser moderat med mat, sunn mat og begrenser snacks. Jeg er fornuftig med penger osv.

Men grunnen til at det glipper er fordi jeg fortsatt finner så mye glede og frihet i å være ufornuftig. Å kjøpe to chipsposer i stedet for en, fordi jeg har lyst å prøve dem begge. Være opp en time til selv om jeg burde legge meg, fordi jeg vil binge en episode til av denne serien. Drikke en flaske vin på formiddagen på en fridag og ikke vente til kvelden fordi det er "hva man gjør". Spise burger til middag ute selv om jeg vet det er lapskaus i kjøleskapet som er sunnere osv. 

Er det en måte man kan få bort denne følelsen av glede og frihet ved å være ufornuftig? Evt er det mulig å innføre den frihetsfølelsen i det å være fornuftig?

[Glitter]

Tror jeg kan relatere. Det blir ikke helt det samme, men jeg var alltid veldig flink pike som virkelig aldri gjorde noe galt. For noen år siden fikk jeg jo totalt opprør i meg og jeg har gjort masse ulovlig i ruspåvirket tilstand. Har bare blitt tatt for en brøkdel. 

Jeg har ikke gått tilbake til å være bare flink pike. Selv om jeg har sluttet med kriminalitet. 

Man får kanskje bare skikkelig nok av å være så flink og fornuftig? For min del gikk jeg jo HELT ut av karakter. Men selv om jeg har dratt den lenger enn å kjøpe to poser chips, være sent oppe osv så er kanskje selve opphavet til opprøret relaterbart? Når man har sittet fast i et rigid og fornuftig regime hele oppveksten så blir det veldig deilig å gjøre som en vil rett og slett. 

Også lurer jeg på hvorfor det gjør noe at du er ufornuftig innimellom? Kan du ikke bare få være det? Hvis du tenker på at du bør gå ned i vekt, så kan du jo heller være ufornuftig litt sjeldnere, men at når du er det, så unner du deg den gleden?

[Vhanja]

Ja, utfordringen er jo det å finne balansen. Være ufornuftig så sjelden at man fortsatt klarer å gå ned i vekt.

Det er den balansen jeg jobber med. Beholde gleden av å være ufornuftig, men ikke være det så ofte at det går utover vektnedgangen.

[Ekstra]

Jeg skjønner tankegangen din. Jeg føler også jeg er fornuftig 95 % av tiden, og det er herlig å kunne skeie ut på ene eller andre måten av og til. Men om man skeier ut stadig vekk mister det jo sin effekt, i hvertfall for de fleste.

Endret 12. oktober 2022 av Ekstra

[Vhanja]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Ja, det er nok utfordringen for mange av oss. Dennd balansen!

Ja, det er det.

Ekstra skrev (Akkurat nå):

Jeg skjønner tankegangen din. Jeg føler også jeg er fornuftig 95 % av tiden, og det er herlig å kunne skeie ut på ene eller andre måten av og til. Men om man skeier ut stadig vekk mister det jo sin effekt for de fleste.

Enig. Bortsett fra at det for meg ikke mister så mye av effekten. Jo mer jeg skeier ut, jo mer frihet føler jeg. 

Jeg er liksom delt i to. Den ene delen av meg tenker trening og sunt kosthold. Den delen av meg blir glad etter trening, blir glad av at jeg er bevisst hva jeg putter i meg av mat og ønsker å ha fokus på det fremover.

Så er det den andre delen. Som føler en frihet jeg ikke føler på noe annet når jeg gir beng i alle "burde" og gjør det jeg vil, spiser det jeg vil og lever i totalt frihet fra alle regler. Men samtidig vil jeg ikke være der for lenge, fordi det får jo usunne konsekvenser over tid.

Jeg tror ikke jeg vil være lykkelig, langsiktig sett, ved å bare fokusere på èn av dem. Jeg trenger dem begge. Utfordringen er å finne balansen.

[Admin]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Admin