Bipolar 2, traumeproblematikk og medisiner

[aa-k-j]

Jeg har bipolar 2 og traumeproblematikk. Bruker 300 mg orfiril og 100 mg Seroquel. Jeg tåler ikke store doser medisiner derfor er dosene små. Behandler vil ikke at jeg skal begynne på litium og jeg kan ikke bruke Lamictal eller zyprexa. Hadde god effekt av venlafaksin, men gikk så negativt utover søvnen at den måtte seponeres. Jeg er i en depresjon igjen og forrige varte i over 5 måneder. Har brukerstyrt på DPS, men den fungerer dårlig da det ikke er noe målrettet behandling med den. Er mer en oppbevaringsplass for å få hvile og hvile kan jeg gjøre hjemme og. Hvordan skal jeg komme meg ut av depresjonen jeg har hatt ei stund nå? Går til avtalespesialist (psykiater) en gang i måneden siden oktober i fjor. Er blitt bedre av traumene, men det er det hele. Aktivitet fungerer dårlig, har nesten ikke nettverk igjen, blir sliten av for mye folk så dagsenter er uaktuelt nå, dårlig konsentrasjon om flere ting, vil helst sove dagene vekk, vil helst slippe å dusje osv. Burde jeg be om å forsøke ny medisin eller burde noe annet forsøkes? Jeg sliter og med endel paranoia og er mest pga ting jeg har opplevd. 

[Den forsvunne diamanten]

aa-k-j skrev (27 minutter siden):

Jeg har bipolar 2 og traumeproblematikk. Bruker 300 mg orfiril og 100 mg Seroquel. Jeg tåler ikke store doser medisiner derfor er dosene små. Behandler vil ikke at jeg skal begynne på litium og jeg kan ikke bruke Lamictal eller zyprexa. Hadde god effekt av venlafaksin, men gikk så negativt utover søvnen at den måtte seponeres. Jeg er i en depresjon igjen og forrige varte i over 5 måneder. Har brukerstyrt på DPS, men den fungerer dårlig da det ikke er noe målrettet behandling med den. Er mer en oppbevaringsplass for å få hvile og hvile kan jeg gjøre hjemme og. Hvordan skal jeg komme meg ut av depresjonen jeg har hatt ei stund nå? Går til avtalespesialist (psykiater) en gang i måneden siden oktober i fjor. Er blitt bedre av traumene, men det er det hele. Aktivitet fungerer dårlig, har nesten ikke nettverk igjen, blir sliten av for mye folk så dagsenter er uaktuelt nå, dårlig konsentrasjon om flere ting, vil helst sove dagene vekk, vil helst slippe å dusje osv. Burde jeg be om å forsøke ny medisin eller burde noe annet forsøkes? Jeg sliter og med endel paranoia og er mest pga ting jeg har opplevd. 

Har du fått ECT før? 

[aa-k-j]

Den forsvunne diamanten skrev (18 minutter siden):

Har du fått ECT før? 

Nei depresjonene er ikke så dype at det har vært tema. 

[FjellOgDalar]

Da jeg endte opp med ECT, sa psykiateren min at det kunne være vel verdt å vurdere der medisiner enten ikke gir tilfredsstillende effekt eller uttalte bivirkninger. Men det er inngripende, og også med potensielt alvorlige bivirkninger. Jeg husker ikke helt hva du har forsøkt og ikke, men jeg tenkte på litium. Har du forsøkt det?

[aa-k-j]

FjellOgDalar skrev (2 timer siden):

Da jeg endte opp med ECT, sa psykiateren min at det kunne være vel verdt å vurdere der medisiner enten ikke gir tilfredsstillende effekt eller uttalte bivirkninger. Men det er inngripende, og også med potensielt alvorlige bivirkninger. Jeg husker ikke helt hva du har forsøkt og ikke, men jeg tenkte på litium. Har du forsøkt det?

Nei har ikke forsøkt litium og behandleren min vil ikke jeg skal forsøke den. Er visst pga bivirkninger etter hva jeg forsto. 

[skogbrann]

aa-k-j skrev (På 14.10.2022 den 23.22):

Nei har ikke forsøkt litium og behandleren min vil ikke jeg skal forsøke den. Er visst pga bivirkninger etter hva jeg forsto. 

Det synes jeg er litt rart. Jeg har fått plagsomme bivirkninger av mange medisiner, og har kun tålt lave doser av de fleste medisiner. Lamictal har vært den eneste medisinen (mot forstyrrelser i stemningsleiet) jeg har tålt i høye nok doser, men jeg opplevde sparsom effekt. Jeg begynte på litium, og jeg opplevde kun forbigående trøtthet/søvnighet da jeg begynte på medisinen, og ved doseøkninger. Ingen andre bivirkninger, og blodprøvene viser ikke endringer i nyrefunksjon, stoffskiftet eller i elektrolytter. Psykiateren fortalte at det er vanlig å ikke oppleve noe særlig bivirkninger av litium, og at mange tåler medisinen godt. Så lenge man tar jevnlige blodprøver er det vel ikke noen faglig støttet grunn til å ikke gi det en forsøk når man ellers er frisk?

[aa-k-j]

skogbrann skrev (1 time siden):

Det synes jeg er litt rart. Jeg har fått plagsomme bivirkninger av mange medisiner, og har kun tålt lave doser av de fleste medisiner. Lamictal har vært den eneste medisinen (mot forstyrrelser i stemningsleiet) jeg har tålt i høye nok doser, men jeg opplevde sparsom effekt. Jeg begynte på litium, og jeg opplevde kun forbigående trøtthet/søvnighet da jeg begynte på medisinen, og ved doseøkninger. Ingen andre bivirkninger, og blodprøvene viser ikke endringer i nyrefunksjon, stoffskiftet eller i elektrolytter. Psykiateren fortalte at det er vanlig å ikke oppleve noe særlig bivirkninger av litium, og at mange tåler medisinen godt. Så lenge man tar jevnlige blodprøver er det vel ikke noen faglig støttet grunn til å ikke gi det en forsøk når man ellers er frisk?

Jeg har tenkt å spør om å i det minste få prøve den. Da er den jo forsøkt. Men hvor ofte må man ta blodprøver (hvor mange dager mellom i oppstartsfasen)?

[skogbrann]

aa-k-j skrev (17 timer siden):

Jeg har tenkt å spør om å i det minste få prøve den. Da er den jo forsøkt. Men hvor ofte må man ta blodprøver (hvor mange dager mellom i oppstartsfasen)?

Ukentlig i opptrappingsfasen. Først tar man 2-3 blodprøver med noen dagers mellomrom etter 1 uke, deretter ukentlig frem til man har kommet opp i ønsket dose/serumkonsentrasjon. Når man har kommet opp i ønsket dose/konsentrasjon tar man blodprøver ukentlig i 1 måned. Så er det blodprøver 1 gang i måneden i et halvt år hvis jeg husker riktig. Jeg har ikke gått på medisinen i et halvt år enda, så jeg er ikke hundre prosent sikker. Deretter tror jeg det er annen hver måned så lenge man bruker medikamentet. 

Det er nok verdt et forsøk. Jeg var bekymret for at jeg ikke kom til å tolerere litium, men nå har jeg ingen bivirkninger (ihvertfall som jeg er klar over) bortsett fra at jeg drikker og tisser mer. Så selv om du tåler de fleste medisiner dårlig, så er det mulig at du likevel tolererer litium. 

[Glitter]

skogbrann skrev (45 minutter siden):

Ukentlig i opptrappingsfasen. Først tar man 2-3 blodprøver med noen dagers mellomrom etter 1 uke, deretter ukentlig frem til man har kommet opp i ønsket dose/serumkonsentrasjon. Når man har kommet opp i ønsket dose/konsentrasjon tar man blodprøver ukentlig i 1 måned. Så er det blodprøver 1 gang i måneden i et halvt år hvis jeg husker riktig. Jeg har ikke gått på medisinen i et halvt år enda, så jeg er ikke hundre prosent sikker. Deretter tror jeg det er annen hver måned så lenge man bruker medikamentet. 

Det er nok verdt et forsøk. Jeg var bekymret for at jeg ikke kom til å tolerere litium, men nå har jeg ingen bivirkninger (ihvertfall som jeg er klar over) bortsett fra at jeg drikker og tisser mer. Så selv om du tåler de fleste medisiner dårlig, så er det mulig at du likevel tolererer litium. 

Hvordan har den påvirket vekten? 

Jeg skal forhåpentligvis starte på den i januar. Akkurat hva jeg skal prøve blir endelig bestemt da.

Endret 17. oktober 2022 av Glitter

[skogbrann]

Glitter skrev (14 timer siden):

Hvordan har den påvirket vekten? 

Jeg skal forhåpentligvis starte på den i januar. Akkurat hva jeg skal prøve blir endelig bestemt da.

Den har ikke påvirket vekten min, så jeg veier det samme som før jeg startet med den. Jeg har heller ikke opplevd økt matlyst. 

Er det ikke litt lenge å vente helt til januar? 

[Glitter]

skogbrann skrev (9 timer siden):

Den har ikke påvirket vekten min, så jeg veier det samme som før jeg startet med den. Jeg har heller ikke opplevd økt matlyst. 

Er det ikke litt lenge å vente helt til januar? 

Ok. Takk for svar.

Jo jeg ville helst startet i går, men jeg får ikke lov til å starte på medisiner hjemme og i akuttpsykiatrien har de sagt at det blir ikke mer prøving av medisiner ved innleggelser der, så de henviste meg til DPS, hvor jeg var sist for medisinutprøving (ble da hypoman igjen så medisin ble seponert), og der hadde de ikke plass før januar...Jeg synes det er litt kritikkverdig slik det blir. Jeg fikk uspesifisert bipolar lidelse sommeren 2021, men min behandler var ikke enig i bipolar lidelse før januar 2022. Og etter det ble jeg motarbeidet på å få prøve annen medisin, men til slutt fikk jeg lov, men må vente på innleggelse på DPS. Så har hatt diagnosen bipolar lidelse 2 i ett år når jeg blir lagt inn for medisinutprøving..

til tross for at jeg i sommer hadde min lengste og kraftigste hypomani hvor jeg ble innlagt i 2,5 uker og måtte ha medisiner for å komme ned. 

Men det har med at jeg har borderline å gjøre. De har sett seg så blind på den diagnosen at jeg blir svett. Jeg merker når jeg blir økende ustabil med min borderline og det er når jeg blir deprimert. Jeg har vært sikker på bipolar i mange år, men det tok lang tid før de trodde meg. Altså de trodde meg ikke før jeg hadde flere hypomanier da jeg var innlagt og også tok kontakt med de da jeg fikk hypomanier hjemme framfor før hvor jeg ikke tok kontakt før jeg kræsjet etterpå. De trodde ikke på meg da jeg bare fortalte hvordan jeg blir. Men nå har de sett det.

Endret 18. oktober 2022 av Glitter

[skogbrann]

Glitter skrev (3 timer siden):

Ok. Takk for svar.

Jo jeg ville helst startet i går, men jeg får ikke lov til å starte på medisiner hjemme og i akuttpsykiatrien har de sagt at det blir ikke mer prøving av medisiner ved innleggelser der, så de henviste meg til DPS, hvor jeg var sist for medisinutprøving (ble da hypoman igjen så medisin ble seponert), og der hadde de ikke plass før januar...Jeg synes det er litt kritikkverdig slik det blir. Jeg fikk uspesifisert bipolar lidelse sommeren 2021, men min behandler var ikke enig i bipolar lidelse før januar 2022. Og etter det ble jeg motarbeidet på å få prøve annen medisin, men til slutt fikk jeg lov, men må vente på innleggelse på DPS. Så har hatt diagnosen bipolar lidelse 2 i ett år når jeg blir lagt inn for medisinutprøving..

til tross for at jeg i sommer hadde min lengste og kraftigste hypomani hvor jeg ble innlagt i 2,5 uker og måtte ha medisiner for å komme ned. 

Men det har med at jeg har borderline å gjøre. De har sett seg så blind på den diagnosen at jeg blir svett. Jeg merker når jeg blir økende ustabil med min borderline og det er når jeg blir deprimert. Jeg har vært sikker på bipolar i mange år, men det tok lang tid før de trodde meg. Altså de trodde meg ikke før jeg hadde flere hypomanier da jeg var innlagt og også tok kontakt med de da jeg fikk hypomanier hjemme framfor før hvor jeg ikke tok kontakt før jeg kræsjet etterpå. De trodde ikke på meg da jeg bare fortalte hvordan jeg blir. Men nå har de sett det.

Kan jeg spørre hvorfor du ikke får lov til å starte på medisiner hjemme eller på akuttpsykiatrisk? Er de redde for selvmordsforsøk eller overdoser? Hvis det er derfor så finnes det jo mulig å få hjemmesykepleien til å komme med medisiner den første perioden?

Du har altså vært på samme DPS for medisinutprøving tidligere, men de ga deg antidepressiva som de seponerte da du ble hypoman, og så ble du bare skrevet ut uten noe annet? 

Jeg skjønner at det kan være vanskelig når man har begge diagnoser. Det kan nok være lett for helsepersonell å se seg litt blind, men det er kanskje litt lett for pasienter også å se seg litt blind, bare i motsatt retning? Jeg har selv merket at mine bipolare svingninger definitivt påvirkes vanskelige eller negative hendelser og problemer ellers i livet mitt. Disse problemene er i seg selv ikke sykelige da, men problemene forverrer de bipolare svingningene. De bipolare svingningene vil igjen negativt påvirke andre problemer i livet mitt. Det blir en ond sirkel. Så jeg tror at å jobbe med seg selv f.eks i terapi kan være viktig for noen av oss med bipolar lidelse. Jeg tror likevel at ikke man kommer så langt uten medisiner mot  bipolar lidelse, så det er jo rart at de ikke anser det som viktigere enn de gjør. Enig med deg i at det som har skjedd virker litt kritikkverdig. At du har borderline betyr jo heller ikke at du ikke har bipolar lidelse. 

[Glitter]

skogbrann skrev (35 minutter siden):

Kan jeg spørre hvorfor du ikke får lov til å starte på medisiner hjemme eller på akuttpsykiatrisk? Er de redde for selvmordsforsøk eller overdoser? Hvis det er derfor så finnes det jo mulig å få hjemmesykepleien til å komme med medisiner den første perioden?

Du har altså vært på samme DPS for medisinutprøving tidligere, men de ga deg antidepressiva som de seponerte da du ble hypoman, og så ble du bare skrevet ut uten noe annet? 

Jeg skjønner at det kan være vanskelig når man har begge diagnoser. Det kan nok være lett for helsepersonell å se seg litt blind, men det er kanskje litt lett for pasienter også å se seg litt blind, bare i motsatt retning? Jeg har selv merket at mine bipolare svingninger definitivt påvirkes vanskelige eller negative hendelser og problemer ellers i livet mitt. Disse problemene er i seg selv ikke sykelige da, men problemene forverrer de bipolare svingningene. De bipolare svingningene vil igjen negativt påvirke andre problemer i livet mitt. Det blir en ond sirkel. Så jeg tror at å jobbe med seg selv f.eks i terapi kan være viktig for noen av oss med bipolar lidelse. Jeg tror likevel at ikke man kommer så langt uten medisiner mot  bipolar lidelse, så det er jo rart at de ikke anser det som viktigere enn de gjør. Enig med deg i at det som har skjedd virker litt kritikkverdig. At du har borderline betyr jo heller ikke at du ikke har bipolar lidelse. 

Fordi jeg har reagert så kraftig på flere medisiner, så jeg må være innlagt. Ikke på akutt fordi de mener det ikke er deres ansvar. Derfor har de henvist meg på sengepost på DPS. Det var behandler på akutt som satt bipolar lidelse 2. 

Jeg merker at mine utfordringer med borderline eksploderer når jeg svinger nedover i forbindelse med min bipolaritet. Har nylig hatt en skikkelig skikkelig ustabil periode. Den startet med depresjon, som kom i etterkant av en en måneds lang hypomani. Etter hvert ble jeg veldig ustabil og ruset meg mer på alkohol og hadde mange sammenbrudd og mye inn og ut av sykehus. Så ble depresjonen gradvis bedre, men jeg satt ennå fast i ustabiliteten. Nå har jeg klart å hente meg inn siste 6 dager og merker at depresjonen har roet seg og at jeg greier å ta kontroll nå. Jeg kjenner jo innvendig hvordan det henger sammen og hva som kommer først. Men det er ikke like lett å se på utsiden.

Jeg tenker jo at med en mer stabil bipolaritet så vil det bli lettere å jobbe med de andre problemene mine. 

Endret 18. oktober 2022 av Glitter

[skogbrann]

Glitter skrev (På 18.10.2022 den 14.07):

Fordi jeg har reagert så kraftig på flere medisiner, så jeg må være innlagt. Ikke på akutt fordi de mener det ikke er deres ansvar. Derfor har de henvist meg på sengepost på DPS. Det var behandler på akutt som satt bipolar lidelse 2. 

Jeg merker at mine utfordringer med borderline eksploderer når jeg svinger nedover i forbindelse med min bipolaritet. Har nylig hatt en skikkelig skikkelig ustabil periode. Den startet med depresjon, som kom i etterkant av en en måneds lang hypomani. Etter hvert ble jeg veldig ustabil og ruset meg mer på alkohol og hadde mange sammenbrudd og mye inn og ut av sykehus. Så ble depresjonen gradvis bedre, men jeg satt ennå fast i ustabiliteten. Nå har jeg klart å hente meg inn siste 6 dager og merker at depresjonen har roet seg og at jeg greier å ta kontroll nå. Jeg kjenner jo innvendig hvordan det henger sammen og hva som kommer først. Men det er ikke like lett å se på utsiden.

Jeg tenker jo at med en mer stabil bipolaritet så vil det bli lettere å jobbe med de andre problemene mine. 

Det gir mening. 

Det kan jo være at de bipolare svingningene også blir litt trigget av din personlighetsproblematikk? Bipolare svingninger kan jo også bli trigget av noe. Det er jo noen som blir hypomane eller maniske av brudd med kjæresten, eksamensperioder osv og noen som blir deprimerte. Det er kanskje lurt å undersøke om det finnes noen situasjoner som går igjen som triggere for svingningene dine? Mine manier blir nesten utelukkende trigget av en type stressende situasjon. Hypomanier som ikke utvikler seg til manier og depresjoner trigges av litt ulike ting, og trenger ikke å ha ytre utløsende faktorer heller. Men du har jo helt rett i at med en mer stabil bipolaritet så vil det definitivt være enklere å jobbe med de andre problemene. Det må være skikkelig vanskelig å jobbe med de andre problemene når den bipolare lidelsen er så ustabil, og jeg skjønner godt at du slet med å ta kontroll når du var deprimert. Det er virkelig ikke lett dette her med bipolaritet. 

[Glitter]

skogbrann skrev (7 minutter siden):

Det gir mening. 

Det kan jo være at de bipolare svingningene også blir litt trigget av din personlighetsproblematikk? Bipolare svingninger kan jo også bli trigget av noe. Det er jo noen som blir hypomane eller maniske av brudd med kjæresten, eksamensperioder osv og noen som blir deprimerte. Det er kanskje lurt å undersøke om det finnes noen situasjoner som går igjen som triggere for svingningene dine? Mine manier blir nesten utelukkende trigget av en type stressende situasjon. Hypomanier som ikke utvikler seg til manier og depresjoner trigges av litt ulike ting, og trenger ikke å ha ytre utløsende faktorer heller. Men du har jo helt rett i at med en mer stabil bipolaritet så vil det definitivt være enklere å jobbe med de andre problemene. Det må være skikkelig vanskelig å jobbe med de andre problemene når den bipolare lidelsen er så ustabil, og jeg skjønner godt at du slet med å ta kontroll når du var deprimert. Det er virkelig ikke lett dette her med bipolaritet. 

Det er mulig at det feks er slik at depresjonene mine gjør meg mer ustabil mtp min pf, og da begynner jeg å gjøre ting som gjør hjernen min veldig sliten, også ender det i hypomani. Alt henger vel sammen på et vis. Men ser også at det er noe sesongbasert. Jeg har vært hypoman i desember tre år på rad. I sommer ble jeg først deprimert, så ruset jeg meg i noen dager, så ble jeg innlagt, og siste dag av innleggelsen så ble jeg hypoman, men etter en uke begynte det å roe seg allerede, men så gjennomgikk jeg en ryggoperasjon i tillegg fikk jeg et brev fra nav som gav meg en stor lettelse og plutselig smalt jeg inn i full hypomani igjen som ble så voldsom at jeg ble innlagt etter hvert og fikk zyprexa til slutt. Så det var vel veldig mange ting som totalt sett utløste hypomani hos meg. Da var jeg hypoman i en måned, men uten medisiner hadde det vel vart lenger og kanskje hadde det utviklet seg ennå verre? Jeg ble i hvert fall bare høyere og høyere fram til jeg ble satt på medisiner.

Endret 20. oktober 2022 av Glitter