Nærmeste pårørende.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (4 minutter siden):

Men det blir ikke riktig å overlate ansvaret for meg til min pårørende. Hvis helsevesenet synes at jeg er for dårlig til å ta vare på meg selv må de gjøre det. Men jeg er samtykkekompetent og derfor ansvarlig for meg selv.

Du må ta ansvar for deg selv, jobbe deg mot bedring. Vet ikke om noen andre som får så mye hjelp som deg selv ikke de som har mistet et barn.. men en klarer det jo on en bare har vilje og styrke. Hva om den dagen kommer der du ikke får mer hjelp? Dps er sikkert ikke ment skal være der år etter år? Slik funger det ikke for andre i så fall. Jeg håper du tar det godt ment for jeg mener det ikke som kritikk. Men måten svarer på her er veldig umodent av deg. 

Anonymkode: 8ee72...9bb

[cathlin]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Men det blir ikke riktig å overlate ansvaret for meg til min pårørende. Hvis helsevesenet synes at jeg er for dårlig til å ta vare på meg selv må de gjøre det. Men jeg er samtykkekompetent og derfor ansvarlig for meg selv.

Å informere pårørende utskrivelse betyr ikke at den du har oppført som pårørende har ansvar for deg. 
 

 

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du må ta ansvar for deg selv, jobbe deg mot bedring. Vet ikke om noen andre som får så mye hjelp som deg selv ikke de som har mistet et barn.. men en klarer det jo on en bare har vilje og styrke. Hva om den dagen kommer der du ikke får mer hjelp? Dps er sikkert ikke ment skal være der år etter år? Slik funger det ikke for andre i så fall. Jeg håper du tar det godt ment for jeg mener det ikke som kritikk. Men måten svarer på her er veldig umodent av deg. 

Anonymkode: 8ee72...9bb

På mange måter viser jeg meg umoden. Men ikke i tilfellet mener jeg. Jeg møtte en opprørt pårørende i går som i tillegg til å være min pårørende også er lege. Hun reagerte veldig på at de brøt taushetsplikten og var veldig i stuss hva hensikten var all den tid jeg er voksen. 

Jeg tok derfor kontakt med pasientombudet for å sjekke om dette virkelig var noe å reagere på og fikk beskjed om at dette burde jeg sende klage på.

I terapien jeg holder på med nå handler det mye om å kjenne på egne grenser og handle deretter. Det gjorde jeg nå.

Men det er ikke sånn at jeg er sint og bruker mye tid på dette. Det tok meg fem minutter å skrive klagen så var det gjort.

cathlin skrev (36 minutter siden):

Å informere pårørende utskrivelse betyr ikke at den du har oppført som pårørende har ansvar for deg. 
 

 

Hva er hensikten med å ringe uten samtykke da?

[AnonymBruker]

Hvorfor blir pårørende informert om man skrives ut egentlig?

Anonymkode: 6127a...831

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (Akkurat nå):

På mange måter viser jeg meg umoden. Men ikke i tilfellet mener jeg. Jeg møtte en opprørt pårørende i går som i tillegg til å være min pårørende også er lege. Hun reagerte veldig på at de brøt taushetsplikten og var veldig i stuss hva hensikten var all den tid jeg er voksen. 

Jeg tok derfor kontakt med pasientombudet for å sjekke om dette virkelig var noe å reagere på og fikk beskjed om at dette burde jeg sende klage på.

I terapien jeg holder på med nå handler det mye om å kjenne på egne grenser og handle deretter. Det gjorde jeg nå.

Men det er ikke sånn at jeg er sint og bruker mye tid på dette. Det tok meg fem minutter å skrive klagen så var det gjort.

Hva er hensikten med å ringe uten samtykke da?

Jeg hadde også valgt å klage. Med mindre en pårørende har ansvar for deg eller skulle hentet deg så ser jeg ikke hensikten med å ringe dem bare for å si at du er hjemme. 

Anonymkode: 6127a...831

[skogbrann]

Her jeg bor må man ofte skrive under på om man samtykker til at de kan kontakte pårørende eller ikke når man blir innlagt. At de ringte din pårørende er ikke greit, men hvis det var kun den informasjonen så er det kanskje ikke verdens undergang? Du hadde kanskje snakket med søskenbarnet ditt om det uansett? Jeg tror ikke det var for å legge ansvaret over på ditt søskenbarn, men sannsynligvis bare noe de gjør for å holde å holde pårørende oppdaterte. 

[kupton]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor blir pårørende informert om man skrives ut egentlig?

Anonymkode: 6127a...831

Det er aldri at suicidalfaren er større enn døgnene etter en utskriving.

Jeg var på et kurs der en far fortalte. Hans datter hadde vært innlagt for depresjon. Hun ble utskrevet på ettermiddagen og kom hjem til tomt og mørkt hus. Han var ute på et møte. Da han kom hjem, fant han datteren død. Han bebreidet sykehuset for at han ikke var varslet, og han bebreidet seg selv for ikke å ha vært hjemme og tatt imot datteren på en god måte.

Dette er ikke en sak for de enkle, korte og bastante svar.

[AnonymBruker]

kupton skrev (9 minutter siden):

Det er aldri at suicidalfaren er større enn døgnene etter en utskriving.

Jeg var på et kurs der en far fortalte. Hans datter hadde vært innlagt for depresjon. Hun ble utskrevet på ettermiddagen og kom hjem til tomt og mørkt hus. Han var ute på et møte. Da han kom hjem, fant han datteren død. Han bebreidet sykehuset for at han ikke var varslet, og han bebreidet seg selv for ikke å ha vært hjemme og tatt imot datteren på en god måte.

Dette er ikke en sak for de enkle, korte og bastante svar.

Men alle har jo ikke pårørende som kommer til å passe på en selv om suicidfaren er stor. Om noen ringer mine pårørende som bor på andre siden av landet så kommer ikke de ned eller begynner å følge meg opp tett for å forhindre at jeg tar selvmord. At de som bor med noen blir varslet er vel og bra, men jeg hadde jo like fullt kommet hjem til tomt hus og kanskje en obligatorisk tekstmelding.

Anonymkode: 6127a...831

[kupton]

De ringer for at det har en hensikt. En ville aldri ringt til noen på andre siden av landet. Her som ellers må en bruke fornuft.

 

[emilie321]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg hadde også valgt å klage. Med mindre en pårørende har ansvar for deg eller skulle hentet deg så ser jeg ikke hensikten med å ringe dem bare for å si at du er hjemme. 

Anonymkode: 6127a...831

Jeg burde ha klaget en gang de ringte til en i familien som ikke var oppført som min nærmeste pårørende.  De ga også vedkommende nøkler til huset mitt. Det endte opp med at vedkommende åpnet flere av mine brev, bare for å sjekke meg. Dette skapte vansker for meg og mitt forhold til vedkommende i ettertid (det var ikke verdens beste forhold fra før av)

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (3 minutter siden):

Jeg burde ha klaget en gang de ringte til en i familien som ikke var oppført som min nærmeste pårørende.  De ga også vedkommende nøkler til huset mitt. Det endte opp med at vedkommende åpnet flere av mine brev, bare for å sjekke meg. Dette skapte vansker for meg og mitt forhold til vedkommende i ettertid (det var ikke verdens beste forhold fra før av)

Det hadde jeg aldri tilgitt, og vedkommende hadde ikke fått komme inn i huset mitt igjen.

Anonymkode: 6127a...831

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (20 timer siden):

Jeg har akkurat sendt brevet på den digitale løsningen deres. Er ikke helt trent på å skrive offisielle klager, men prøvde å være så saklig som mulig.

Spent på svaret.

Hvilken side sendte du klagen på? 

Anonymkode: a8885...d14

[Fru2020]

kupton skrev (2 timer siden):

Det er aldri at suicidalfaren er større enn døgnene etter en utskriving.

Jeg var på et kurs der en far fortalte. Hans datter hadde vært innlagt for depresjon. Hun ble utskrevet på ettermiddagen og kom hjem til tomt og mørkt hus. Han var ute på et møte. Da han kom hjem, fant han datteren død. Han bebreidet sykehuset for at han ikke var varslet, og han bebreidet seg selv for ikke å ha vært hjemme og tatt imot datteren på en god måte.

Dette er ikke en sak for de enkle, korte og bastante svar.

Her mener jeg at feilen ikke ligger i at sykehuset ikke informerte faren, men at sykehuset skrev datteren ut i det hele tatt. Foreldre vil alltid bebreide seg selv når ting går galt, men her var det sykehuset som hadde gjort en feilvurdering.

Så kan en si at ingen regel uten unntak og saken du nevner er unntaket. En  skal ikke lage rutiner basert på unntakene. 

Hvis man skal si at dps/sykehuset skulle få lov til å vise skjønn når de bryter taushetsplikten synes jeg det ihvertfall skal journalføres hvilke vurderinger som er gjort.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvilken side sendte du klagen på? 

Anonymkode: a8885...d14

Det var en sikker side for epost på det lokale sykehusets side. Jeg fikk linken av pasientombudet.

[Glitter]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Her mener jeg at feilen ikke ligger i at sykehuset ikke informerte faren, men at sykehuset skrev datteren ut i det hele tatt. Foreldre vil alltid bebreide seg selv når ting går galt, men her var det sykehuset som hadde gjort en feilvurdering.

Så kan en si at ingen regel uten unntak og saken du nevner er unntaket. En  skal ikke lage rutiner basert på unntakene. 

Hvis man skal si at dps/sykehuset skulle få lov til å vise skjønn når de bryter taushetsplikten synes jeg det ihvertfall skal journalføres hvilke vurderinger som er gjort.

Det var en sikker side for epost på det lokale sykehusets side. Jeg fikk linken av pasientombudet.

Sykehus innrømmer ikke feil i slike tilfeller. Da jeg ble skrevet ut mot min vilje i fjor, da jeg helt ærlig tryglet de om hjelp fordi jeg var så suicidal at jeg visste hva som kom til å skje og var ærlig på det, hvorpå jeg da gav opp kampen og gjorde en handling hvor jeg hadde flaks som overlevde, flaks som ikke ble paralysert, men fikk omfattende skader som jeg blir å ha resten av livet, så var det absolutt ingen som ville innrømme at de vurderte feil. Jeg sa rett ut at jeg følte meg sviktet. Jeg drev ikke da, og driver ikke med verken hyppige trusler om selvmord ei heller forsøk, og mener jeg burde blitt tatt seriøst når jeg sa at nå er det alvor her. Men de lente seg bare på at jeg er jo kronisk suicidal. Det var 1,5 år siden forrige forsøk og siden sist jeg sa så rett ut hvor dårlig jeg er. Jeg har også blitt sluppet ut av en tvangsinnleggelse vurdert av én overlege to dager tidligere til å måtte fortsette å være på tvang, når en annen overlege igjen har kommet på jobb opphevet tvangen. Som akutt suicidal. Det første jeg gjorde da jeg dro var å forsøke å ta livet mitt. Det er de to forsøkene jeg har hatt på nesten tre år. Men psykiatrien vil ikke si at de vurderte feil. Selv om det er pasienten sitt ansvar til syvende og sist så kan pasienten bli så syk at den ikke har kontroll. 

Så sykehuset ville jo aldri innrømt for faren at de gjorde en feil. Ikke slik min erfaring er.

[kupton]

Fru2020 skrev (2 timer siden):

Her mener jeg at feilen ikke ligger i at sykehuset ikke informerte faren, men at sykehuset skrev datteren ut i det hele tatt.

Det er ikke alltid en feil som er begått om noen tar sitt liv. En eller annen gang må de utskrives, og det er den etterfølgende uken risikoen er størst. Derfor er det viktig å finne beskyttelsesfaktorer nettopp like etter utskriving.

Ellers er det ikke vanskelig for den som virkelig vil ta livet sitt å spille frisk noen dager på sykehuset for så å bli skrevet ut.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (På 17.10.2022 den 19.28):

Jeg har akkurat sendt brevet på den digitale løsningen deres. Er ikke helt trent på å skrive offisielle klager, men prøvde å være så saklig som mulig.

Spent på svaret.

Så bra!

Anonymkode: 778b3...c55