Depresjon - fra trist til likegyldig?

[AnonymBruker]

Skal til legen i morgen, og er litt usikker på hva jeg skal si når han spør hvordan det går. Fordi jeg er usikker på hva som stemmer, er første gang jeg opplever en depresjon (som legen mente var moderat). Mye er likt som for en måned siden, men den mer håpløse og triste nedstemtheten som jeg kjente på da er i stor grad erstattet av en slags seig likegyldighet. Betyr det at det går bedre? Det føles på en måte bedre..gråter ikke så mye, bryr meg mindre om vanskelige ting som skjer i livet vårt ellers.

 

Anonymkode: dd191...727

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skal til legen i morgen, og er litt usikker på hva jeg skal si når han spør hvordan det går. Fordi jeg er usikker på hva som stemmer, er første gang jeg opplever en depresjon (som legen mente var moderat). Mye er likt som for en måned siden, men den mer håpløse og triste nedstemtheten som jeg kjente på da er i stor grad erstattet av en slags seig likegyldighet. Betyr det at det går bedre? Det føles på en måte bedre..gråter ikke så mye, bryr meg mindre om vanskelige ting som skjer i livet vårt ellers.

 

Anonymkode: dd191...727

Kan du ikke si til legen det samme som du skriver her? Lykke til og god bedring.

Anonymkode: 8f9c5...2bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Skal til legen i morgen, og er litt usikker på hva jeg skal si når han spør hvordan det går. Fordi jeg er usikker på hva som stemmer, er første gang jeg opplever en depresjon (som legen mente var moderat). Mye er likt som for en måned siden, men den mer håpløse og triste nedstemtheten som jeg kjente på da er i stor grad erstattet av en slags seig likegyldighet. Betyr det at det går bedre? Det føles på en måte bedre..gråter ikke så mye, bryr meg mindre om vanskelige ting som skjer i livet vårt ellers.

 

Anonymkode: dd191...727

Ja, si til legen det du skriver her. 

For min del er jeg bmdypere deprimert når jeg har den likegyldighet. Trist og griner på vei ned, og på vei opp før jeg kommer til normalen.

Anonymkode: 3bc24...ba9

[AnonymBruker]

Kanskje du kan prøve psyko analyse.Selv ville jeg valgt psykoanalyse i Jungs retning.Psyko analyse er verdt forsøket.Det er synd at det snakkes så lite om noe så relativt mer eller mindre virksomt.Har selv tatt et oppgjør med deler av det ubevisste ,som også kunne være i bevisstheten .

Anonymkode: e74e4...da1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2022 den 22.32):

Skal til legen i morgen, og er litt usikker på hva jeg skal si når han spør hvordan det går. Fordi jeg er usikker på hva som stemmer, er første gang jeg opplever en depresjon (som legen mente var moderat). Mye er likt som for en måned siden, men den mer håpløse og triste nedstemtheten som jeg kjente på da er i stor grad erstattet av en slags seig likegyldighet. Betyr det at det går bedre? Det føles på en måte bedre..gråter ikke så mye, bryr meg mindre om vanskelige ting som skjer i livet vårt ellers.

 

Anonymkode: dd191...727

Si det. For min del er jeg egentlig mer deprimert når jeg er likegyldig. Trist, griner mye på vei ned, og på vei opp. 

Men si til legen det du skrev her.

Anonymkode: 3bc24...ba9

[kupton]

Jeg introduserte for mange år siden begrepet "nullfasen", noe flere i miljøet har adoptert. Depresjon består, kort sagt, av negative og vonde symptomer, men også av fravær av positive og gode opplevelser. (Ikke brukt på samme måte som positive og negative symptomer ved schizofreni)

De mest brukte antidepressiva som SSRI er meget effektive i å fjerne det negative, men mangler ofte påvirkning for å få tilbake de positive livskvaliteter som energi, glede, engasjement, lyst osv.

Når Ad har tatt bort det negative, men det positive mangler, har jeg kalt det "nullfasen". Her mener jeg riktig medikamentelle tiltak er å legge til Wellbtrin. I tillegg bør du nå oppsøke aktiviteter som tidligere var fine for deg - selv om due ikke er så tiltalende akkurat nå. Etter hvert vil du finne glede ved dem igjen.

Lykke til 🙂

 

PS: Psykoanalyse løser ikke disse problemene. 300 timer på benken vil heller lime deg fast i problemene.

[AnonymBruker]

Der dukka den plutselig opp igjen.

«Nullfase» ja, jeg tror jeg forstår begrepet. Men jeg bruker ingen medisiner. Vil det likevel være et «nullpunkt», som et bunnpunkt før det går opp igjen?

Leste at ubehandlede depresjoner som regel varer 4-6 mnd. Jeg har forsåvidt ikke fått noen «behandling» (litt tips, som jeg forsåvidt hadde lest meg til selv på nettet og prøver å følge), men nå er det vel gått opp mot 6 mnd og egentlig blir det bare verre 🙄 men håper kanskje denne fortsatt vekslingen mellom fortvila nedstemt og likegyldighet betyr at det snur.

(Venter på noe behandling altså, men ting tar laaaaang tid og foreløpig er det bare kartlegging og skjemaer..)

 

TS

Anonymkode: dd191...727

[AnonymBruker]

Noen som har andre praktiske tips forresten? Venter som sagt på å komme i gang på DPS, men i mellomtiden. I dag prøver jeg dette:

- Fått resept på melatonin som har hjulpet  godt på søvnen, så sover ok nå. Prioriterer søvn.

- Trener og går tur i dagslys

- Prøver å ha en plan for dagen. Sette små mål med husarbeid feks. Sitter langt inne å komme i gang med ting, men hjelper å ha bestemt meg dagen før og gjerne si til ektefellen hva jeg skal gjøre (det blir et press til å faktisk få gjort det).

- Sier nesten alltid ja til å treffe folk, selv om jeg virkelig ikke vil. Men tar ikke initiativ selv.

Det jeg vet jeg burde, men som jeg ikke fikser akkurat nå: komme i gang med noe hobbyprosjekt som jeg vanligvis liker, spise nok mat.

Andre ting?

Anonymkode: dd191...727

[Orion]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Noen som har andre praktiske tips forresten? Venter som sagt på å komme i gang på DPS, men i mellomtiden. I dag prøver jeg dette:

- Fått resept på melatonin som har hjulpet  godt på søvnen, så sover ok nå. Prioriterer søvn.

- Trener og går tur i dagslys

- Prøver å ha en plan for dagen. Sette små mål med husarbeid feks. Sitter langt inne å komme i gang med ting, men hjelper å ha bestemt meg dagen før og gjerne si til ektefellen hva jeg skal gjøre (det blir et press til å faktisk få gjort det).

- Sier nesten alltid ja til å treffe folk, selv om jeg virkelig ikke vil. Men tar ikke initiativ selv.

Det jeg vet jeg burde, men som jeg ikke fikser akkurat nå: komme i gang med noe hobbyprosjekt som jeg vanligvis liker, spise nok mat.

Andre ting?

Anonymkode: dd191...727

Det ser ut til at du gjør alt så vidt jeg kan komme på. Utenom det kan du jo prøve en selvhjelpsbok? Behandler jeg gikk til anbefalte meg boken Min vei ut av depresjonen av Jonas Sharma-Bakkevig og Pål Nystuen. Jeg har ikke fått sett på den selv ennå og personlig vet jeg ikke helt hvor mye tro jeg har på hvor godt det kan fungere. Men det kan kanskje være verdt å prøve? 🙂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Noen som har andre praktiske tips forresten? Venter som sagt på å komme i gang på DPS, men i mellomtiden. I dag prøver jeg dette:

- Fått resept på melatonin som har hjulpet  godt på søvnen, så sover ok nå. Prioriterer søvn.

- Trener og går tur i dagslys

- Prøver å ha en plan for dagen. Sette små mål med husarbeid feks. Sitter langt inne å komme i gang med ting, men hjelper å ha bestemt meg dagen før og gjerne si til ektefellen hva jeg skal gjøre (det blir et press til å faktisk få gjort det).

- Sier nesten alltid ja til å treffe folk, selv om jeg virkelig ikke vil. Men tar ikke initiativ selv.

Det jeg vet jeg burde, men som jeg ikke fikser akkurat nå: komme i gang med noe hobbyprosjekt som jeg vanligvis liker, spise nok mat.

Andre ting?

Anonymkode: dd191...727

Får du ikke resept på noe antidepressiva hos fastlegen i mellomtiden?

Anonymkode: 3bc24...ba9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Får du ikke resept på noe antidepressiva hos fastlegen i mellomtiden?

Anonymkode: 3bc24...ba9

Nei, vet ikke om det er aktuelt. Han ville de på DPS skulle avgjøre det. Er bare ikke kommet så langt enda.

Anonymkode: dd191...727