Finnes det tilgivelse for dette?

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig vanskelig familiesituasjon. I terapi snakker jeg om dette. Min mann er dypt såret og sint fordi jeg har utlevert han og i ungene hos terapeuten. Han mener dette er et tillitsbrudd og utilgivelig. Han sier han heller ikke stoler på meg lenger også utenfor terapirommet  Og det stemmer at jeg også noen ganger har fortalt om familiære problemer til felles venner som jeg stoler på. Jeg har tenkt å avslutte hos psykologen og slutte å være med felles venner pga dette. Jeg føler at det er utilgivelig det jeg har gjort. 

Anonymkode: c5a7e...018

[ISW]

Det er ingenting å tilgi for du har ikke gjort noe galt.

Det eneste jeg ikke skjønner - hvorfor gir du referat av dine samtaler med behandler til mannen din? Det er helt unødvendig.

[AnonymBruker]

ISW skrev (5 minutter siden):

Det er ingenting å tilgi for du har ikke gjort noe galt.

Det eneste jeg ikke skjønner - hvorfor gir du referat av dine samtaler med behandler til mannen din? Det er helt unødvendig.

Fordi han spør og jeg klarer ikke å lyge for han. Og han ber meg om å la være å snakke om han og familien. Jeg føler at jeg har en svak karakter som likevel plumper ut om vanskelige følelser ang dette hos psykologen. Hvorfor klarer jeg ikke å la være å snakke om disse problemene. Hva er galt med meg? 

Anonymkode: c5a7e...018

[ISW]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Fordi han spør og jeg klarer ikke å lyge for han. Og han ber meg om å la være å snakke om han og familien. Jeg føler at jeg har en svak karakter som likevel plumper ut om vanskelige følelser ang dette hos psykologen. Hvorfor klarer jeg ikke å la være å snakke om disse problemene. Hva er galt med meg? 

Anonymkode: c5a7e...018

Jeg synes bare du bør avfeie diskusjonene med mannen din med at "hva jeg snakker med min psykolog om er en sak mellom meg og vedkommende".

Og så bør du definitivt fortsette å snakke med psykologen din om utfordringene hjemme. Det er bare sånn vedkommende kan hjelpe deg.

[AnonymBruker]

ISW skrev (1 minutt siden):

Jeg synes bare du bør avfeie diskusjonene med mannen din med at "hva jeg snakker med min psykolog om er en sak mellom meg og vedkommende".

Og så bør du definitivt fortsette å snakke med psykologen din om utfordringene hjemme. Det er bare sånn vedkommende kan hjelpe deg.

Takk for råd. Jeg tror egentlig ikke at man kan løse et problem ved å unngå å snakke om det. 

Anonymkode: c5a7e...018

[Ekstra]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg har en veldig vanskelig familiesituasjon. I terapi snakker jeg om dette. Min mann er dypt såret og sint fordi jeg har utlevert han og i ungene hos terapeuten. Han mener dette er et tillitsbrudd og utilgivelig. Han sier han heller ikke stoler på meg lenger også utenfor terapirommet  Og det stemmer at jeg også noen ganger har fortalt om familiære problemer til felles venner som jeg stoler på. Jeg har tenkt å avslutte hos psykologen og slutte å være med felles venner pga dette. Jeg føler at det er utilgivelig det jeg har gjort. 

Anonymkode: c5a7e...018

Jeg tenker at du absolutt bør kunne snakke med terapeut om personlige og familiære problemer, det er vel en del av formålet med at du går dit. Jeg ville vært forsiktig med å snakke om familie-/parproblemer med venner (annet enn kanskje nærmeste venninne), det ville jeg heller ikke likt at min mann gjorde. Å snakke med terapeut og å snakke med venner er to helt ulike ting.

[kupton]

Vil legge til noe til de gode råd du har fått:
Hensikten din med å fortelle om dette til terapeuten er at hele familien din skal få det bedre. Du gjør dette for at mannen din, barna deres og du selv skal få et bedre liv. Det burde mannen din være takknemlig for.

[AnonymBruker]

kupton skrev (4 minutter siden):

Vil legge til noe til de gode råd du har fått:
Hensikten din med å fortelle om dette til terapeuten er at hele familien din skal få det bedre. Du gjør dette for at mannen din, barna deres og du selv skal få et bedre liv. Det burde mannen din være takknemlig for.

Absolutt det vil jeg. Hadde med min mann til familieterapeut. Han kunne snakke om alt bortsett fra seg selv og sin del av problemet. Da sluttet han å være med og ble veldig fornærmet. Det er snakk om vold, politi , barn med store utfordringer, at vi er totalt utslitt osv. At dette presser sånn på i følelsene mine gjør nok at jeg også har betrodd meg til venner. Det burde jeg ikke ha gjort. Stoler ikke helt på meg selv og hva jeg klarer å holde for meg selv lenger. 

Anonymkode: c5a7e...018

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Absolutt det vil jeg. Hadde med min mann til familieterapeut. Han kunne snakke om alt bortsett fra seg selv og sin del av problemet. Da sluttet han å være med og ble veldig fornærmet. Det er snakk om vold, politi , barn med store utfordringer, at vi er totalt utslitt osv. At dette presser sånn på i følelsene mine gjør nok at jeg også har betrodd meg til venner. Det burde jeg ikke ha gjort. Stoler ikke helt på meg selv og hva jeg klarer å holde for meg selv lenger. 

Anonymkode: c5a7e...018

Jeg er av den oppfatning at man skal kunne snakke med både psykolog og en nær venninne om hva som skjer i hjemmet. Det som skjer i hjemmet er en så stor del av hvem vi er og hvordan vi har det at det må snakkes om. Spesielt hvis ikke alt for på skinner.

Jeg hadde stilt spørsmål med om din mann faktisk ønsker deg ditt beste. Han virker som om han har et stort behov for kontroll over deg. Det å ville kontrollere hva andre folk sier er alvorlig. Det å ville kontrollere hva en person sier til sin psykolog er enda mer alvorlig.

Selvfølgelig syntes jeg det var ubehagelig da min eksmann snakket med psykolog. Samtidig så heiet jeg det jo frem fordi det, som Kupton sier, kunne være med på å gjøre ting lettere for han og i forlengelse hele familien.

Men mener du med det du skriver at han er voldelig mot deg?

[Worriesome Plenty 2]

Min ex satte seg ned med største selvfølgelighet da keg fikk psykiater hjem. Jan var en venn av hennes familie. Men at jeg lot hun være med har jeg angret siden da keg har tenkt hvor utleverende hun var om eksene sine og hvor lite lojal hun var. Tenker dette er noe av grunnen til at ingen bi omgikk med av hennes og det keg trodde etterhvert bar mine venner har feks lagt meg til på Facebook.