Sykemelding i perioder, hvordan gjør dere andre det? Bipolar

[AnonymBruker]

Jeg har bipolar lidelse og har de siste årene fungert greit nok i fulltidsjobb. Hadde en depresjon som varte flere mnd i vinter og presset meg på jobb nesten dag bortsett fra en to uker sykemelding hvor jeg bare lå i senga og stirret i taket og var helt tom. Så en opptur i sommerferien og presset meg på jobb i etterkant av ferien. Kjenner på en intens slitenhet. Nå er jeg hverken deprimert eller hypoman og jeg lever stabilt og etter anbefalinger. Men likevel kjennes det som om jeg er i ferd med å møte den berømte veggen i ekspressfart. Jeg vet ikke hva jeg kan og bør gjøre for å unngå å krasjlande, annet enn tiltakene jeg allerede har iverksatt. Er slitenhet og utmattelse en del av bipolar sykdom? Jeg bruker mine anbefalte medisiner og hadde håpt denne dumme sykdommen skulle avta med alderen gitt at man lever stabilt og tar medisiner, fremfor at uhelse tar mye plass som jeg opplever nå. Per nå må jeg bruke sovemedisiner hver dag for å unngå elendig søvn og mange oppvåkninger hver natt. Jeg har vondt i nakken, har lav puls og beveger meg saktere enn vanlig (vært sånn flere mnd, ikke deprimert bare veldig sliten). Hjemmet er uryddig fordi jeg ikke har kapasitet og jeg gruer meg til jobb hver eneste dag selv om arbeidsplassen og arbeidet i seg selv i utgangspunktet er noe jeg liker. Konsentrasjonsvansker eskalerer for hver mnd og det er per nå vanskelig å utføre et skikkelig arbeid. Likevel føles det så teit å be legen om sykemelding nå, etter at jeg klarte å karre meg gjennom jobb både som deprimert og overleve sommeren som hypoman. Jeg er også redd for at en ukes sykemelding på ingen måte er nok, setter jeg meg ned nå og forsøker å slappe av vet jeg ikke om jeg evner å reise meg og komme meg på flere måneder. Har barn som krever sitt og har levd med sykdommen i over tjue år, opplever det skuffende at det aldri tar slutt og at uansett hvor flink pasient man er så går ikke sykdommen over. Har bedt om medisinvurdering, kanskje bør jeg stå på mere medisiner. 

Anonymkode: 7fb7c...e50

[Gjest Hurja]

Huff, kjenner meg igjen i dette med å møte veggen være fysisk og psykisk utmattet. Føler virkelig med deg.  
Selv om det var hardt, var det å være i jobb svært viktig for meg. Som du sier: setter man seg ned er det tungt å komme opp igjen. Så jeg tror på at jobb er medisiner. Kan en gradert sykemelding være noe for deg? Feks 70 % sykemelding og ha kortere dager hver dag. Jeg tror det er viktig å komme seg ut i jobb hver dag. Jeg startet med 10 % jobb og bygget meg oppover gradvis - sakte men sikkert. 
Men som du sier, kanskje må du ha mer eller andre medisiner. 
Dette er bare min erfaring. Hva som er riktig for deg tør jeg ikke si. 
Masse god bedring. 

Endret 30. oktober 2022 av Hurja

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har bipolar lidelse og har de siste årene fungert greit nok i fulltidsjobb. Hadde en depresjon som varte flere mnd i vinter og presset meg på jobb nesten dag bortsett fra en to uker sykemelding hvor jeg bare lå i senga og stirret i taket og var helt tom. Så en opptur i sommerferien og presset meg på jobb i etterkant av ferien. Kjenner på en intens slitenhet. Nå er jeg hverken deprimert eller hypoman og jeg lever stabilt og etter anbefalinger. Men likevel kjennes det som om jeg er i ferd med å møte den berømte veggen i ekspressfart. Jeg vet ikke hva jeg kan og bør gjøre for å unngå å krasjlande, annet enn tiltakene jeg allerede har iverksatt. Er slitenhet og utmattelse en del av bipolar sykdom? Jeg bruker mine anbefalte medisiner og hadde håpt denne dumme sykdommen skulle avta med alderen gitt at man lever stabilt og tar medisiner, fremfor at uhelse tar mye plass som jeg opplever nå. Per nå må jeg bruke sovemedisiner hver dag for å unngå elendig søvn og mange oppvåkninger hver natt. Jeg har vondt i nakken, har lav puls og beveger meg saktere enn vanlig (vært sånn flere mnd, ikke deprimert bare veldig sliten). Hjemmet er uryddig fordi jeg ikke har kapasitet og jeg gruer meg til jobb hver eneste dag selv om arbeidsplassen og arbeidet i seg selv i utgangspunktet er noe jeg liker. Konsentrasjonsvansker eskalerer for hver mnd og det er per nå vanskelig å utføre et skikkelig arbeid. Likevel føles det så teit å be legen om sykemelding nå, etter at jeg klarte å karre meg gjennom jobb både som deprimert og overleve sommeren som hypoman. Jeg er også redd for at en ukes sykemelding på ingen måte er nok, setter jeg meg ned nå og forsøker å slappe av vet jeg ikke om jeg evner å reise meg og komme meg på flere måneder. Har barn som krever sitt og har levd med sykdommen i over tjue år, opplever det skuffende at det aldri tar slutt og at uansett hvor flink pasient man er så går ikke sykdommen over. Har bedt om medisinvurdering, kanskje bør jeg stå på mere medisiner. 

Anonymkode: 7fb7c...e50

Kjenner også meg veldig igjen.  Kanskje en gradert sykemelding?

Men kan være vanskelig å skille vanlig slitenhet fra begynnelse på depresjon?

Tenker litt nå. Jobb. Det går, så vidt gjennom arbeidsdagene. Så tenker jeg. Jeg klarer være på jobb, men så er det alt jeg klarer. Burde en heller være i større sykmelding og ha kapasitet til å være i litt aktivitet.? Og skal jobb hå på bekostning av junkjson hjemme,  med aktivitet som må gjøres, og å være mor?

Anonymkode: 52bb5...baa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har bipolar lidelse og har de siste årene fungert greit nok i fulltidsjobb. Hadde en depresjon som varte flere mnd i vinter og presset meg på jobb nesten dag bortsett fra en to uker sykemelding hvor jeg bare lå i senga og stirret i taket og var helt tom. Så en opptur i sommerferien og presset meg på jobb i etterkant av ferien. Kjenner på en intens slitenhet. Nå er jeg hverken deprimert eller hypoman og jeg lever stabilt og etter anbefalinger. Men likevel kjennes det som om jeg er i ferd med å møte den berømte veggen i ekspressfart. Jeg vet ikke hva jeg kan og bør gjøre for å unngå å krasjlande, annet enn tiltakene jeg allerede har iverksatt. Er slitenhet og utmattelse en del av bipolar sykdom? Jeg bruker mine anbefalte medisiner og hadde håpt denne dumme sykdommen skulle avta med alderen gitt at man lever stabilt og tar medisiner, fremfor at uhelse tar mye plass som jeg opplever nå. Per nå må jeg bruke sovemedisiner hver dag for å unngå elendig søvn og mange oppvåkninger hver natt. Jeg har vondt i nakken, har lav puls og beveger meg saktere enn vanlig (vært sånn flere mnd, ikke deprimert bare veldig sliten). Hjemmet er uryddig fordi jeg ikke har kapasitet og jeg gruer meg til jobb hver eneste dag selv om arbeidsplassen og arbeidet i seg selv i utgangspunktet er noe jeg liker. Konsentrasjonsvansker eskalerer for hver mnd og det er per nå vanskelig å utføre et skikkelig arbeid. Likevel føles det så teit å be legen om sykemelding nå, etter at jeg klarte å karre meg gjennom jobb både som deprimert og overleve sommeren som hypoman. Jeg er også redd for at en ukes sykemelding på ingen måte er nok, setter jeg meg ned nå og forsøker å slappe av vet jeg ikke om jeg evner å reise meg og komme meg på flere måneder. Har barn som krever sitt og har levd med sykdommen i over tjue år, opplever det skuffende at det aldri tar slutt og at uansett hvor flink pasient man er så går ikke sykdommen over. Har bedt om medisinvurdering, kanskje bør jeg stå på mere medisiner. 

Anonymkode: 7fb7c...e50

Har på min plan å bruke egenmelding innimellom når jeg er ekstra sliten. For å  forebygge at det utvikler seg til depresjon.  

Men synes også det er vanskelig å vite når jeg skal be om sykemelding. 

Hva råder legen din deg til?

Anonymkode: 52bb5...baa