Hvor dårlig må man være for å få plass i bet behandling?

[AnonymBruker]

Jeg ser det står i en artikkel at Når pasienter henvises til BET, baseres avgjørelsen i all hovedsak på at flere behandlingsforsøk ikke har ført til varig bedring for pasientene. Både pasientene og fagpersonene som henviser dem til BET, anser derfor BET som en siste mulighet for å få hjelp.

Jeg kunne tenke meg å forsøke denne type behandling, men er ikke skikkelig dårlig. Har og blitt bedre av behandlingen jeg har fått her jeg bor, men er fortsatt ikke så bra jeg kunne blitt. 

Hva sier dere? Er det noe poeng i å søke?

Anonymkode: 69ab1...9ac

[AnonymBruker]

Hva er utfordringene dine da, hva sliter du med?

Anonymkode: 2a41a...e0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva er utfordringene dine da, hva sliter du med?

Anonymkode: 2a41a...e0b

Depresjon (pga bipolar), selvmordstanker (og forsøk, ikke så ofte), problematisk forhold til mat (men ikke spiseforstyrrelse), selvskading (dog bare metoder som ikke synes, dvs bagatell), vanskeligheter med relasjoner (klarer ikke slippe folk innpå meg). 

Anonymkode: 69ab1...9ac

[FjellOgDalar]

Den eneste måten å finne ut det på, er nok å lufte det for din nåværende behandler som eventuelt blir den som ordner henvisning. Jeg tror mange kunne fått hjelp av BET-basert behandling, og det er derfor synd at det ikke er større tilbud. Jeg tror det er sånn at enkeltbehandlere også har kompetanse innen BET. Imidlertid er det ikke noe organisert tilbud jeg kjenner til utover avd. ved Blasktad sykehus. Det går jo eventuelt an å kontakte dem, og forhøre seg om det finnes noen med BET-kompetanse i ditt område.

Til slutt vil jeg si at selvskading ikke er noe bagatell ut i fra metode. Bak ligger det en enorm psykisk smerte som på ingen måte skal bagatelliseres. Det er viktig å få hjelp til å finne mer konstruktive måter å håndtere denne smerten på. 

[Glitter]

Det skader jo ikke å forsøke å søke. 

Selv om jeg har gjennomgått BET behandling, ja minus 2,5 uker da, så er jeg ikke gitt opp av den grunn. Det var aldri sånn at min behandler sa at dette er min absolutt siste mulighet. Det er bare noe BET skriver det. Men det var en behandling jeg fant i desperasjon over at jeg følte at jeg ble jo bare ikke bedre. Så fant vi ut at det var jo verdt et forsøk. Jeg var en "soleklar" pasient sa de, da de intervjuet meg for vurdering av inntak slik at de trengte ikke tid til å diskutere det. 

Jeg vil vel si at det var litt av hvert mtp funksjonsnivå på avdelingen. Noen var bedre enn meg, mens noen var verre enn meg. Tilsynelatende da. 

Så hvis du tror dette er noe for deg, så kan du søke. Og ikke bagatelliser dine plager slik du på en måte gjør her.