Hva gjør at man kan gå fra velfungerende til katastrofe med stort behov for hjelp?

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt en del på det som står i overskriften her. Jeg var velfungerende frem til jeg ble 21. Etter dette ble jeg helt katastrofe med stort behov for hjelp i psykiatrien. Selvmordsforsøk, lange innleggelser, hjelp til å holde leiligheten i orden, ja... Hva er det som gjør dette egnetlig?

Anonymkode: e9b32...de8

[AnonymBruker]

Du vet trolig best selv hva som er årsak i din situasjon og hva ditt liv har inneholdt som har ledet til det utfallet. Du vet også bedre enn oss hva slags diagnoser du har og hva slags hjelp du har behov for. Ingen andre kan svare på dine spørsmål her inne. Kun deg og eventuelle behandlere. Årsakene til at man kan gå fra velfungerende til dysfungerende er sammensatte og høyst individuelle. Lar seg ikke sammenfatte i et generelt svar. 

Anonymkode: d0f7b...7e8

[AnonymBruker]

Hva forandret seg etter du ble 21?

Anonymkode: 892dd...dc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hva forandret seg etter du ble 21?

Anonymkode: 892dd...dc3

Egentlig ingenting. 

Anonymkode: e9b32...de8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Egentlig ingenting. 

Anonymkode: e9b32...de8

Så ikke noe traume eller noe? 

Og hva mener du med at du ble "katastrofe"? Kanskje du rett og slett ikke tålte å måtte bli voksen, studere/jobbe og klare deg selv? 

Har du ikke hatt noe som helst kontakt med psykiatrien før 21år?

Anonymkode: 68c10...0ca

[FjellOgDalar]

Debutalder for psykiatriske diagnoser kan variere. Dette med å være velfungerende kan for noen gå på helsa løs i form av å  kjøre på til det blir for mye, noe som resulterer  i at man til slutt krasjer i den berømmelige veggen. Belastningen på hjernen kan bli så stor at det aktiverer en eksisterende predisposisjon for enkelte sykdommer.  

[Everybody]

Det kan være akutt stress eller traume. Det kan føre til store endringer, og man kan gå fra velfungerende til pleietrengende på noen dager.

[Glitter]

Samme skjedde meg da jeg var 25 og gikk fra far til mine barn. I journalen skrev de at jeg hadde at alvorlig og dramatisk funksjonsfall. 

Jeg har slitt fra jeg var barn, men jeg klarte å tvinge meg gjennom livet og livets krav likevel. Utdanning, jobb, barn osv. 

Hos meg startet det vel med at jeg gikk i bakken av at alle reaksjoner på forholdet jeg hadde vært i kom, og det utløste den mest alvorlige depresjonen jeg har hatt. Det utløste også symptomer på borderline, ble hypoman etter hvert osv. Før dette var det kun tilbakevendende depresjoner jeg hadde, og de oppsøkte jeg aldri hjelp for. Det falt meg ikke inn. 

Det er nok veldig ulikt fra person til person hva som er akkurat årsak til at det ble sånn, men. Sånn var det for meg i hvert fall. 

Endret 3. november 2022 av Glitter