Romme følelser- sint sønn.

[Fru2020]

I går ble sønnen min utrolig sint på meg. Jeg tror aldri jeg har sett han så sint. Han skrek ut på rommet sitt mange ganger. Han er jo på vei inn i puberteten så det kan jo skje igjen, men han er svært sjelden sint. Jeg husker bare et fåtall ganger i løpet av hans liv.

Jeg blir så redd for å håndtere dette feil. Jeg har jo en personlighetsforstyrrelse og et av kjennetegnene er vansker med følelser. Jeg er så redd for å håndtere ting så feil at han også får en personlighetsforstyrrelse. Han har jo allerede en PTSD diagnose.

Hvordan skal jeg håndtere sinnet hans slik at han føler at jeg rommer følelsene og at han lærer (i motsetning til meg) at sinne er en ok følelse å ha?

 

[frosken]

Fru2020 skrev (13 minutter siden):

I går ble sønnen min utrolig sint på meg. Jeg tror aldri jeg har sett han så sint. Han skrek ut på rommet sitt mange ganger. Han er jo på vei inn i puberteten så det kan jo skje igjen, men han er svært sjelden sint. Jeg husker bare et fåtall ganger i løpet av hans liv.

Jeg blir så redd for å håndtere dette feil. Jeg har jo en personlighetsforstyrrelse og et av kjennetegnene er vansker med følelser. Jeg er så redd for å håndtere ting så feil at han også får en personlighetsforstyrrelse. Han har jo allerede en PTSD diagnose.

Hvordan skal jeg håndtere sinnet hans slik at han føler at jeg rommer følelsene og at han lærer (i motsetning til meg) at sinne er en ok følelse å ha?

 

Vil du si noe om hvordan du håndterte det i går? Det er lettere å gi innspill dersom du beskriver situasjonen mer konkret. 

[Fru2020]

frosken skrev (2 minutter siden):

Vil du si noe om hvordan du håndterte det i går? Det er lettere å gi innspill dersom du beskriver situasjonen mer konkret. 

Jeg håndterte det ikke særlig bra tenker jeg. Det handlet om at han ikke ville lage middag og ikke spise middag. Jeg sa at det var avtalen at han skulle lage maten og at kroppen hans trengte mat. Jeg sa at hvis han ikke kunne ta pause fra skjermen så lenge måtte jeg begynne å redusere skjermtiden hans. Det var utrolig barnslig av meg å komme med en trussel. Men jeg kjente at jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det når han ikke gjør som jeg sier. 

Når han hadde roet seg noe fikk jeg komme inn på rommet hans og det første jeg sa var "Hva har du ødelagt?" For det lå noe på gulvet som hørte til i en ramme.

 Videre begynte jeg egentlig å fortelle han hva han følte. Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg sa, men jeg tenkte etterpå at jeg kan jo ikke si hva han føler.

[frosken]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Jeg håndterte det ikke særlig bra tenker jeg. Det handlet om at han ikke ville lage middag og ikke spise middag. Jeg sa at det var avtalen at han skulle lage maten og at kroppen hans trengte mat. Jeg sa at hvis han ikke kunne ta pause fra skjermen så lenge måtte jeg begynne å redusere skjermtiden hans. Det var utrolig barnslig av meg å komme med en trussel. Men jeg kjente at jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det når han ikke gjør som jeg sier. 

Når han hadde roet seg noe fikk jeg komme inn på rommet hans og det første jeg sa var "Hva har du ødelagt?" For det lå noe på gulvet som hørte til i en ramme.

 Videre begynte jeg egentlig å fortelle han hva han følte. Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg sa, men jeg tenkte etterpå at jeg kan jo ikke si hva han føler.

Høres ut som om du også ble sint?

[Fru2020]

frosken skrev (18 minutter siden):

Høres ut som om du også ble sint?

Jeg ble iallefall frustrert. Ikke sånn at jeg hevet stemmen, men jeg ble nok mer bestemt i tonefallet.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (4 timer siden):

Jeg håndterte det ikke særlig bra tenker jeg. Det handlet om at han ikke ville lage middag og ikke spise middag. Jeg sa at det var avtalen at han skulle lage maten og at kroppen hans trengte mat. Jeg sa at hvis han ikke kunne ta pause fra skjermen så lenge måtte jeg begynne å redusere skjermtiden hans. Det var utrolig barnslig av meg å komme med en trussel. Men jeg kjente at jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det når han ikke gjør som jeg sier. 

Når han hadde roet seg noe fikk jeg komme inn på rommet hans og det første jeg sa var "Hva har du ødelagt?" For det lå noe på gulvet som hørte til i en ramme.

 Videre begynte jeg egentlig å fortelle han hva han følte. Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg sa, men jeg tenkte etterpå at jeg kan jo ikke si hva han føler.

I alle dager. Du kan ikke presse et barn som tydeligvis er under 13år til å lage middag! Det er du som er voksen og dersom du ikke klarer å lage middag til barna dine så er du ikke egnet som mor. 

Anonymkode: db5bb...f7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I alle dager. Du kan ikke presse et barn som tydeligvis er under 13år til å lage middag! Det er du som er voksen og dersom du ikke klarer å lage middag til barna dine så er du ikke egnet som mor. 

Anonymkode: db5bb...f7f

Selvsagt kan man det. Barn har bare godt av å ha plikter å bidra på hjemmebane. Selv lagde vi middag et par dager i uken mens mor og far var på jobb og støvsugde, hjalp til med støvtørking, rydding, smurte egne matpakker m.m.

Anonymkode: b0ebc...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Selvsagt kan man det. Barn har bare godt av å ha plikter å bidra på hjemmebane. Selv lagde vi middag et par dager i uken mens mor og far var på jobb og støvsugde, hjalp til med støvtørking, rydding, smurte egne matpakker m.m.

Anonymkode: b0ebc...a07

Ja på 70 tallet ja. Nå for tiden kalles det barnearbeid. 

Anonymkode: db5bb...f7f

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja på 70 tallet ja. Nå for tiden kalles det barnearbeid. 

Anonymkode: db5bb...f7f

Mener du i fullt alvor at større barn ikke skal ha noen oppgaver hjemme? Noen oppgaver, evt plikter, er bare sunt og bidrar til f.eks ansvarliggjøring. Er nok godt for barna å føle seg litt til nytte også. Leit hvis du har gått glipp av det..

Endret 5. november 2022 av Vendi

[Fionys]

Er dette en nye måte for sønnen din å reagere på eller har det også vært slik tidligere? Har han alltid hatt plikter hjemme eller er det noe som dere nylig har startet med? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja på 70 tallet ja. Nå for tiden kalles det barnearbeid. 

Anonymkode: db5bb...f7f

Er født i 1992. 

Og har idag venner og familie med barn som er født utover 2000 tallet og hver eneste en av dem må bidra hjemme, hvis ikke blir det ingen ukepenger og de mister andre goder. 

Anonymkode: b0ebc...a07

[AnonymBruker]

Vendi skrev (5 timer siden):

Mener du i fullt alvor at større barn ikke skal ha noen oppgaver hjemme? Noen oppgaver, evt plikter, er bare sunt og bidrar til f.eks ansvarliggjøring. Er nok godt for barna å føle seg litt til nytte også. Leit hvis du har gått glipp av det..

Jeg har sett at de som ikke har måtte løfte en finger hjemme som oftest er de som ikke tar sitt ansvar i bokollektiver, gruppearbeid på skole og arbeidsplass, for mamma har jo alltids vært der og plukket opp etter en.

Også er det jo ganske flaut å flytte hjemmefra å ikke kunne lage mat, vaske, sette på klesvask o.l.

Anonymkode: b0ebc...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

I alle dager. Du kan ikke presse et barn som tydeligvis er under 13år til å lage middag! Det er du som er voksen og dersom du ikke klarer å lage middag til barna dine så er du ikke egnet som mor. 

Anonymkode: db5bb...f7f

Det er forskjellig når folk kommer i puberteten. Vi kan ikke vite alder.

Tenkte også førs det samme, at en ikke kan presse barnet til å lage middag. Men kanskje de har en avtale/plan. De må også lære å bidra. Jeg laget ofte middag når jeg var rundt den alderen. Frivillig riktig nok.

Kanskje litt for stor oppgave. Men på en annen side bør ikke skjermtid gå utover andre ting. Jeg ville også truet med mindre skjermtid hvis skjermen stod i veien for andre ting. Ville latt han spille ferdig en runde hvis det ikke tok så lang tid. Ikke så lett å fysisk hindre, men med foreldrestyringsgreier kan en begrense hva de får gjort på tik tok f.e.

Det jeg kanskje tenker var litt umoden var det som skjedde etter han hadde roet seg.

Anonymkode: 9b18f...bad

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

I alle dager. Du kan ikke presse et barn som tydeligvis er under 13år til å lage middag! Det er du som er voksen og dersom du ikke klarer å lage middag til barna dine så er du ikke egnet som mor. 

Anonymkode: db5bb...f7f

Han har selvfølgelig oppgaver i hjemmet. Det har han hatt siden før han begynte på skolen. Jeg har jo ansvaret for å lære han å ta ansvar, å kunne holde huset, å være en del av fellesskapet. En tolvåring kan veldig fint lage middag. Jeg sitter ved siden av og veileder.

De oppgavene han har hatt vi diskutert oss frem i fellesskap. Å lage middag var hans ide. At han må støvsuge og tørke støv på rommet sitt var min ide. I tillegg går han ut med søppelet. Det har vært hans oppgave siden han var så liten at vi satte opp en trapp til søppeldunken.

Han får ekstra betalt for middagslaging en fordi det var han selv som valgte den oppgaven utenom de vi var blitt enige om.

Fionys skrev (3 timer siden):

Er dette en nye måte for sønnen din å reagere på eller har det også vært slik tidligere? Har han alltid hatt plikter hjemme eller er det noe som dere nylig har startet med? 

Han har alltid hatt oppgaver i hjemmet og dette er første gang han har reagert så sterkt. Det er første gang han har hatt en sånn reaksjon på noe som helst. 

Jeg snakket med han i går. Og da ble vi enige om at jeg av og til skulle lage middag, men han skulle spør meg skikkelig først. Så ble vi også enig om at han alltid skulle sette seg til  bords og spise litt, men jeg skulle ikke si at han måtte spise mer.

Etterpraten i går gikk fint. Men jeg skulle gjerne visst hva jeg skulle gjort under selve krangelen.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er forskjellig når folk kommer i puberteten. Vi kan ikke vite alder.

Tenkte også førs det samme, at en ikke kan presse barnet til å lage middag. Men kanskje de har en avtale/plan. De må også lære å bidra. Jeg laget ofte middag når jeg var rundt den alderen. Frivillig riktig nok.

Kanskje litt for stor oppgave. Men på en annen side bør ikke skjermtid gå utover andre ting. Jeg ville også truet med mindre skjermtid hvis skjermen stod i veien for andre ting. Ville latt han spille ferdig en runde hvis det ikke tok så lang tid. Ikke så lett å fysisk hindre, men med foreldrestyringsgreier kan en begrense hva de får gjort på tik tok f.e.

Det jeg kanskje tenker var litt umoden var det som skjedde etter han hadde roet seg.

Anonymkode: 9b18f...bad

Det har vært en avtale i over et år at han laget middag fire dager i uken. Det var han som kom med det, for meg overraskende, forslaget. Jeg syntes også i utgangspunktet at det var en stor oppgave, men han liker veldig godt å lage mat og han spurte om å få gjøre det mot at han fikk ekstra penger. Han er veldig opptatt av å spare penger.

Fordi det er helt frivillig for han så er det en avtale som kan tas opp til forhandling når som helst. Grunnen til at jeg ikke tok over og laget maten på torsdag var at han rett og slett ikke hadde spurt meg. Når en har ansvar for noe så må en be andre om å ta over eller må man gjøre det selv. Det er sånn livet fungerer og da er det viktig at han lærer det.

[AnonymBruker]

Synes det virker veldig fint at han har oppgaver i hjemmet. Tror at flere skulle hatt det sånn.

Anonymkode: 9b18f...bad

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg har noe godt svar av typen du ønsker.. men jeg har en sønn på ca samme alder, og kan fint sette meg inn i situasjonen kan du si. Viss jeg, bare som et tankeeksperiment, skulle satt han og meg inn i en tilsvarende situasjon (her jeg sitter og har luksusen av å kunne være etterpåklok i forkant 🙄), så tenker jeg feks på dette: 

Kunne du ha møtt han med en undring på hvorfor  han ikke vil gjøre jobben sin? At du ser at dette hadde han absolutt ikke lyst til i dag og om han klarer å si noe om hva han tenker?

Dette var en oppgave han frivillig har tatt på seg, og hovedpoenget ditt er litt det med å holde det en lover? Ta det ansvaret en har tatt på seg eller i allefall på en skikkelig måte ta ansvar for å be deg ta over? Slik jeg forstod det? 
 

Er dette noe dere har snakka om på forhånd? Hva han skal gjøre om han «angrer seg» på avtalen? Ellers, eller faktisk på tross av, er det ikke sikkert at han vet helt det. Kanskje kunne du i kampens hete bare sagt (rolig) noe som «ok, nå tror jeg at jeg bare lager mat til oss i dag og så kan vi snakke om hvordan vi gjør det framover senere!»

Jeg er enig i at det er viktig å lære, men jeg tror kanskje han lærer det bedre ved å ha den diskusjonen i fredstid? Jeg tror ikke du hadde ødelagt læringen hans ved å «gi deg», du hadde bare utsatt den til en gang han var mottakelig. Hva tenker du?

PS: synes det er forbildelig at du i ettertid av en dum situasjon med barnet ditt tar deg tid til å evaluere og lære, det er vi flere som burde bli flinkere til ❤️ Inkl meg selv! 

Anonymkode: 46e93...861

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg vet ikke om jeg har noe godt svar av typen du ønsker.. men jeg har en sønn på ca samme alder, og kan fint sette meg inn i situasjonen kan du si. Viss jeg, bare som et tankeeksperiment, skulle satt han og meg inn i en tilsvarende situasjon (her jeg sitter og har luksusen av å kunne være etterpåklok i forkant 🙄), så tenker jeg feks på dette: 

Kunne du ha møtt han med en undring på hvorfor  han ikke vil gjøre jobben sin? At du ser at dette hadde han absolutt ikke lyst til i dag og om han klarer å si noe om hva han tenker?

Dette var en oppgave han frivillig har tatt på seg, og hovedpoenget ditt er litt det med å holde det en lover? Ta det ansvaret en har tatt på seg eller i allefall på en skikkelig måte ta ansvar for å be deg ta over? Slik jeg forstod det? 
 

Er dette noe dere har snakka om på forhånd? Hva han skal gjøre om han «angrer seg» på avtalen? Ellers, eller faktisk på tross av, er det ikke sikkert at han vet helt det. Kanskje kunne du i kampens hete bare sagt (rolig) noe som «ok, nå tror jeg at jeg bare lager mat til oss i dag og så kan vi snakke om hvordan vi gjør det framover senere!»

Jeg er enig i at det er viktig å lære, men jeg tror kanskje han lærer det bedre ved å ha den diskusjonen i fredstid? Jeg tror ikke du hadde ødelagt læringen hans ved å «gi deg», du hadde bare utsatt den til en gang han var mottakelig. Hva tenker du?

PS: synes det er forbildelig at du i ettertid av en dum situasjon med barnet ditt tar deg tid til å evaluere og lære, det er vi flere som burde bli flinkere til ❤️ Inkl meg selv! 

Anonymkode: 46e93...861

Takk for grundig svar.

Han laget maten før han ble så sint. Jeg måtte mase på han fordi han bare var på telefonen, men så reiste han seg i fullt sinne. Gikk og satte det han skulle i ovnen og så sprang han avgårde i full sinne. Jeg kunne jo tatt over når han ikke tok hodet opp av telefonen, men det synes jeg blir feil. Han hadde fått tid til å spille ferdig det spillet han spilte på rommet sitt. 

Men egentlig så er det ikke så viktig hva som gjorde han sint. Det som jeg er mest opptatt av er hvordan jeg rommer han når han er blitt sint. Jeg er sikker på at i årene som kommer så vil han bli sint på meg igjen. Hvordan skal jeg håndtere det på en slik måte at han ikke begynner å undertrykke sinnet sitt sånn som jeg. Samtidig må jeg lære han å kontrollere sinnet sitt slik at han ikke blir som faren.

 

[Fionys]

Fru2020 skrev (5 timer siden):

Han har selvfølgelig oppgaver i hjemmet. Det har han hatt siden før han begynte på skolen. Jeg har jo ansvaret for å lære han å ta ansvar, å kunne holde huset, å være en del av fellesskapet. En tolvåring kan veldig fint lage middag. Jeg sitter ved siden av og veileder.

De oppgavene han har hatt vi diskutert oss frem i fellesskap. Å lage middag var hans ide. At han må støvsuge og tørke støv på rommet sitt var min ide. I tillegg går han ut med søppelet. Det har vært hans oppgave siden han var så liten at vi satte opp en trapp til søppeldunken.

Han får ekstra betalt for middagslaging en fordi det var han selv som valgte den oppgaven utenom de vi var blitt enige om.

Han har alltid hatt oppgaver i hjemmet og dette er første gang han har reagert så sterkt. Det er første gang han har hatt en sånn reaksjon på noe som helst. 

Jeg snakket med han i går. Og da ble vi enige om at jeg av og til skulle lage middag, men han skulle spør meg skikkelig først. Så ble vi også enig om at han alltid skulle sette seg til  bords og spise litt, men jeg skulle ikke si at han måtte spise mer.

Etterpraten i går gikk fint. Men jeg skulle gjerne visst hva jeg skulle gjort under selve krangelen.

Det har vært en avtale i over et år at han laget middag fire dager i uken. Det var han som kom med det, for meg overraskende, forslaget. Jeg syntes også i utgangspunktet at det var en stor oppgave, men han liker veldig godt å lage mat og han spurte om å få gjøre det mot at han fikk ekstra penger. Han er veldig opptatt av å spare penger.

Fordi det er helt frivillig for han så er det en avtale som kan tas opp til forhandling når som helst. Grunnen til at jeg ikke tok over og laget maten på torsdag var at han rett og slett ikke hadde spurt meg. Når en har ansvar for noe så må en be andre om å ta over eller må man gjøre det selv. Det er sånn livet fungerer og da er det viktig at han lærer det.

Å ha ansvaret for å lage middag fire dager i uken er veldig mye for en unge på 12 år selv om han får betalt for det og foreslo det selv. Du høres nesten ut som en arbeidsgiver og ikke en mor. 

Hva med å variere arbeidsoppgavene litt slik at det ikke blir så ensformig.
Dere kan f.eks. sette dere ned å lage en liste over arbeidsoppgaver som han kan tjene litt ekstra penger på der han huker av for arbeidsoppgavene han har gjort. 
- Tømme oppvaskemaskin 5 kr
- Støvsuge stua 10 kr
- Lage middag 20 kr
- Vaske do 5 kr
- Sette på en maskin med klær på vask 5 kr
- Tørke støv 20 kr

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Fru2020]

Fionys skrev (14 minutter siden):

Å ha ansvaret for å lage middag fire dager i uken er veldig mye for en unge på 12 år selv om han får betalt for det og foreslo det selv. Du høres nesten ut som en arbeidsgiver og ikke en mor. 

Hva med å variere arbeidsoppgavene litt slik at det ikke blir så ensformig.
Dere kan f.eks. sette dere ned å lage en liste over arbeidsoppgaver som han kan tjene litt ekstra penger på der han huker av for arbeidsoppgavene han har gjort. 
- Tømme oppvaskemaskin 5 kr
- Støvsuge stua 10 kr
- Lage middag 20 kr
- Vaske do 5 kr
- Sette på en maskin med klær på vask 5 kr
- Tørke støv 20 kr

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi er enige om at hvis han vil at jeg skal lage middag en dag så er det bare å spør. Jeg mener at når han selv ønsker å lage middag så må han få lov til det. 

Han baker også når det skal gjøres, både for meg og min mor. 50 kr pr kake. Han er kjempefornøyd. Jeg vet ikke hva han liker best; å lage middag eller å bake eller om alt handler om å tjene penger.

Jeg tror egentlig at han liker best at det er de samme oppgavene han får. Men jeg burde nok etterhvert lære han opp i andre oppgaver også. Men jeg tenker at han opplever mye mestring i det å lage mat. Nylig bakte han til salg på skolen og var storfornøyd med at alt ble solgt.

Det som han er misfornøyd med av oppgaver er å holde sitt eget rom ryddig og støvsugd. Har forsøkt meg på å få han til å tørke støv der inne, men da gjør han bare som faren gjorde og tørket støv rundt. Har utsatt den opplæringen litt kjenner jeg.

Men det viktigste i denne tråden her er ikke om hvilke oppgaver vi sammen har kommet frem til at han skal ha ansvaret for, men hvordan jeg skal romme sinnet hans.

[frosken]

Fru2020 skrev (På 4.11.2022 den 19.11):

Jeg håndterte det ikke særlig bra tenker jeg. Det handlet om at han ikke ville lage middag og ikke spise middag. Jeg sa at det var avtalen at han skulle lage maten og at kroppen hans trengte mat. Jeg sa at hvis han ikke kunne ta pause fra skjermen så lenge måtte jeg begynne å redusere skjermtiden hans. Det var utrolig barnslig av meg å komme med en trussel. Men jeg kjente at jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det når han ikke gjør som jeg sier. 

Når han hadde roet seg noe fikk jeg komme inn på rommet hans og det første jeg sa var "Hva har du ødelagt?" For det lå noe på gulvet som hørte til i en ramme.

 Videre begynte jeg egentlig å fortelle han hva han følte. Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg sa, men jeg tenkte etterpå at jeg kan jo ikke si hva han føler.

Jeg tenker at dersom det er som du sier at han aldri pleier å være sint, så er det bra at han endelig markerer seg på denne måten. Når det gjelder hva du kan gjøre akkurat når han er sinna, så tenker jeg at du bare skal la ham (og deg selv) kjølne seg litt før du gjør noe som helst. 

Du nevner flere ganger i denne tråden at du ønsker å "romme" sinnet hans. Hva legger du egentig i det?