Jeg har så mye selvmordstanker og er helt stresset at jeg blir helt sprø..

[snusmumeriken96]

Går til dps men hjelper ikke å snakke og får ikke liv til å få beroligende..  hjelp

[snusmumeriken96]

snusmumeriken96 skrev (Akkurat nå):

Går til dps men hjelper ikke å snakke og får ikke liv til å få beroligende..  hjelp

Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Hvilke tips/verktøy/tilbakemeldinger har du fått fra din behandler om hva du bør gjøre?

Anonymkode: 0b23d...699

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvilke tips/verktøy/tilbakemeldinger har du fått fra din behandler om hva du bør gjøre?

Anonymkode: 0b23d...699

Ingen ting, det gar vi ikke snakket om.

Anonymkode: 55da5...746

[AnonymBruker]

Ingen med noen gode tips...

Anonymkode: 55da5...746

[AnonymBruker]

Hvorfor skriver du plutselig under anonym?

Anonymkode: a6b4e...613

[Orion]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ingen med noen gode tips...

Anonymkode: 55da5...746

Som anonym nevner over her så ville jeg tatt opp med behandler neste time at du gjerne ønsker noen mestringsstrategier og verktøy for hva du kan gjøre når du får det slik som nå. I forhold til hva du kan gjøre akkurat nå så kan jeg nevne ett par ting som bruker hjelpe meg: Avlede ved å skrive ned tanker og følelser, snakke med en venn eller familie om noe hverdagslig eller ringe til hjelpetelefon. Håper du får det bedre snart 🙂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ingen med noen gode tips...

Anonymkode: 55da5...746

Det mest åpenbare er jo å ta det opp med behandler og få tips derfra.

Anonymkode: 0b23d...699

[Glitter]

Det mest effektive for meg når jeg får sterke selvmordstanker er i grunn å minne meg selv på at jeg vanligvis ikke har lyst til å dø. Det er sykdom eller en spesiell situasjon som gir meg slike tanker. Og således huske på hvor mange ganger det har gått over og jeg har vært glad jeg overlevde. Det har ikke alltid funket, men det er sånn jeg prøver å tenke da. Også er det å forsøke å avlede og å prate med behandler. Ikke gå med alt alene.

[Orion]

Glitter skrev (9 minutter siden):

Det mest effektive for meg når jeg får sterke selvmordstanker er i grunn å minne meg selv på at jeg vanligvis ikke har lyst til å dø. Det er sykdom eller en spesiell situasjon som gir meg slike tanker. Og således huske på hvor mange ganger det har gått over og jeg har vært glad jeg overlevde. Det har ikke alltid funket, men det er sånn jeg prøver å tenke da. Også er det å forsøke å avlede og å prate med behandler. Ikke gå med alt alene.

Det var en fin måte å tenke på 🙂 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Det mest effektive for meg når jeg får sterke selvmordstanker er i grunn å minne meg selv på at jeg vanligvis ikke har lyst til å dø. Det er sykdom eller en spesiell situasjon som gir meg slike tanker. Og således huske på hvor mange ganger det har gått over og jeg har vært glad jeg overlevde. Det har ikke alltid funket, men det er sånn jeg prøver å tenke da. Også er det å forsøke å avlede og å prate med behandler. Ikke gå med alt alene.

me jeg har ikke time med behandler før en uke...og vil liksom iheller ikke presse meg på

Anonymkode: 55da5...746

[Glitter]

Orion skrev (12 minutter siden):

Det var en fin måte å tenke på 🙂 

Klarte ikke tenke sånn før, for da hadde jeg selvmordstanker nesten hele tiden. Men de var jo mer som et uttrykk for at det var så vondt å leve. Jeg ville jo egentlig ha en løsning på ting. Men etter hvert har jeg stort sett kun fått slike tanker når jeg har vært veldig dårlig. Og da er det lettere å huske på at det er sykdom.

[Glitter]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

me jeg har ikke time med behandler før en uke...og vil liksom iheller ikke presse meg på

Anonymkode: 55da5...746

Tenker det er helt lov å ta en tlf og spørre om du kan få time nå snart. 

[Orion]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Klarte ikke tenke sånn før, for da hadde jeg selvmordstanker nesten hele tiden. Men de var jo mer som et uttrykk for at det var så vondt å leve. Jeg ville jo egentlig ha en løsning på ting. Men etter hvert har jeg stort sett kun fått slike tanker når jeg har vært veldig dårlig. Og da er det lettere å huske på at det er sykdom.

Så bra du har klart å endre tankesett og at du ikke lengre har selvmordstanker hele tiden. For meg er det, når jeg tenker meg om nå, egentlig mest slik at jeg ikke virkelig ønsker å dø. Jeg ønsker bare å komme meg vekk fra smerten som jeg føler på og ikke ha det så vondt lengre.

[Glitter]

Orion skrev (8 minutter siden):

Så bra du har klart å endre tankesett og at du ikke lengre har selvmordstanker hele tiden. For meg er det, når jeg tenker meg om nå, egentlig mest slik at jeg ikke virkelig ønsker å dø. Jeg ønsker bare å komme meg vekk fra smerten som jeg føler på og ikke ha det så vondt lengre.

Ja. Ser den. Jeg får stort sett kun lyst til å dø nå når jeg er dypt deprimert. Også hadde jeg en episode hvor jeg følte meg tvunget da, fordi jeg var så redd. Men det var en unntakssituasjon kan man jo si. Og ikke en vanlig problemstilling. Så når jeg da har den tunge depresjonen så har jeg blitt flinkere til å ikke handle på tankene for jeg vet de ikke blir varig. Og når jeg vet jeg kommer til å handle på de snart så prøver jeg på å oppsøke hjelp. Så selv om det ikke går helt veien alltid ennå så er det jo en utvikling der i forhold til hvordan det var. Før hadde jeg jo denne kroniske suicidaliteten som gjerne kom av min personlighetsforstyrrelse og ikke bare ved skikkelig depresjon. Akkurat det opplever jeg at ikke lenger er tilfellet. Jeg har også sluttet å trøste meg med tanken om at "jeg kan ta livet mitt hvis jeg vil". Hver gang jeg hadde en tung dag før så tenkte jeg sånn. Jeg tror det å trøste seg med den tanken egentlig holdt meg tilbake fra å se etter hvordan jeg kunne gjøre sånn at jeg ikke vil. 

Men ja. Jeg er fortsatt periodevis ganske ustabil likevel. 

Endret 7. november 2022 av Glitter

[Orion]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Ja. Ser den. Jeg får stort sett kun lyst til å dø nå når jeg er dypt deprimert. Også hadde jeg en episode hvor jeg følte meg tvunget da, fordi jeg var så redd. Men det var en unntakssituasjon kan man jo si. Og ikke en vanlig problemstilling. Så når jeg da har den tunge depresjonen så har jeg blitt flinkere til å ikke handle på tankene for jeg vet de ikke blir varig. Og når jeg vet jeg kommer til å handle på de snart så prøver jeg på å oppsøke hjelp. Så selv om det ikke går helt veien alltid ennå så er det jo en utvikling der i forhold til hvordan det var. Før hadde jeg jo denne kroniske suicidaliteten som gjerne kom av min personlighetsforstyrrelse og ikke bare ved skikkelig depresjon. Akkurat det opplever jeg at ikke lenger er tilfellet. Jeg har også sluttet å trøste meg med tanken om at "jeg kan ta livet mitt hvis jeg vil". Hver gang jeg hadde en tung dag før så tenkte jeg sånn. Jeg tror det å trøste seg med den tanken egentlig holdt meg tilbake fra å se etter hvordan jeg kunne gjøre sånn at jeg ikke vil. 

Men ja. Jeg er fortsatt periodevis ganske ustabil likevel. 

Det er slik for meg også, at jeg stort sett bare ønsker å dø når jeg er deprimert. Men behandler beskrev en gang at det er som at selvmordstankene alltid ligger latent hos meg og at det derfor lett kan bli noe jeg ser på som en løsning. Hadde en annen behandler for noen år siden som sa at man kunne alltid bestemme seg for å ta livet sitt en annen dag, og bruke det som mestringsstrategi. Så jeg har i perioder brukt den strategien. Men innser at det kanskje ikke er så bra når jeg tenker på det du skriver. 

Ps. Ikke meningen å avspore tråden.

[Glitter]

Orion skrev (1 minutt siden):

Det er slik for meg også, at jeg stort sett bare ønsker å dø når jeg er deprimert. Men behandler beskrev en gang at det er som at selvmordstankene alltid ligger latent hos meg og at det derfor lett kan bli noe jeg ser på som en løsning. Hadde en annen behandler for noen år siden som sa at man kunne alltid bestemme seg for å ta livet sitt en annen dag, og bruke det som mestringsstrategi. Så jeg har i perioder brukt den strategien. Men innser at det kanskje ikke er så bra når jeg tenker på det du skriver. 

Ps. Ikke meningen å avspore tråden.

Ja jeg vet at mange har det som en mestringsstrategi. For min del tror jeg egentlig ikke at det er en bra måte å tenke på. Da opprettholder jeg jo tanken om at hvis livet blir for vondt så er det ok om jeg tar livet mitt. Jeg prøver å tenke at det ikke er ok. Men det er ikke like lett å tenke når man er på bunn. Det er ikke lenge siden jeg hadde et forsøk. Men nå som jeg har kommet ovenpå så er jeg glad jeg overlevde. Også ser jeg jo det at det går stadig lenger tid mellom hver gang jeg faktisk forsøker, og stadig flere erfaringer om at det går jo over før eller siden. 

Tror det er med på å øke toleransen. 

[Orion]

Glitter skrev (6 minutter siden):

Ja jeg vet at mange har det som en mestringsstrategi. For min del tror jeg egentlig ikke at det er en bra måte å tenke på. Da opprettholder jeg jo tanken om at hvis livet blir for vondt så er det ok om jeg tar livet mitt. Jeg prøver å tenke at det ikke er ok. Men det er ikke like lett å tenke når man er på bunn. Det er ikke lenge siden jeg hadde et forsøk. Men nå som jeg har kommet ovenpå så er jeg glad jeg overlevde. Også ser jeg jo det at det går stadig lenger tid mellom hver gang jeg faktisk forsøker, og stadig flere erfaringer om at det går jo over før eller siden. 

Tror det er med på å øke toleransen. 

Jeg vil og tro at det beste er å la være tenke på den måten at man alltid har sjansen en annen gang. Det opprettholder jo bare selvmordstankene (og gjør at det kanskje blir ennå vanskeligere å komme seg ut av?). Jeg skal i alle fall jobbe med å endre tankegang nå som jeg er mer bevisst på dette.

[Glitter]

Orion skrev (9 minutter siden):

Jeg vil og tro at det beste er å la være tenke på den måten at man alltid har sjansen en annen gang. Det opprettholder jo bare selvmordstankene (og gjør at det kanskje blir ennå vanskeligere å komme seg ut av?). Jeg skal i alle fall jobbe med å endre tankegang nå som jeg er mer bevisst på dette.

Ja jeg tror i alle fall det. Men jeg er jo bare én person da, og er ingen fasit.  Men det å komme ut av den der "jeg kan hvis jeg vil", har gjort at jeg ikke har trang til å samle på medisiner lenger. Som et eksempel. 

Endret 7. november 2022 av Glitter

[Orion]

Glitter skrev (7 minutter siden):

Ja jeg tror i alle fall det. Men jeg er jo bare én person da, og er ingen fasit.  Men det å komme ut av den der "jeg kan hvis jeg vil", har gjort at jeg ikke har trang til å samle på medisiner lenger. Som et eksempel. 

Det er nok litt individuelt, ja. Man må jo bare finne det som fungerer best for den enkelte 🙂 Det er bra da, er jo lettere å ta det steget å gjennomføre når man har en metode tilgjengelig. Så det er best å forebygge ved å klare å la være gjøre slike forberedelser som du nevner.