Problemer med å stole på andre

[AnonymBruker]

Og slippe noen inn på meg. Og jeg trekker meg lett unna. Er det andre som har det sånn som vil fortelle om det?

Anonymkode: 110bd...2dc

[Orion]

Ja, jeg har det slik. Men vet ikke helt hva jeg skal fortelle om det? 🙂 Det har vel egentlig alltid vert slik for meg. Og for meg handler det mest om det at jeg er redd for å bli avvist og såret.

[AnonymBruker]

Orion skrev (10 timer siden):

Ja, jeg har det slik. Men vet ikke helt hva jeg skal fortelle om det? 🙂 Det har vel egentlig alltid vert slik for meg. Og for meg handler det mest om det at jeg er redd for å bli avvist og såret.

Hvordan handler du når du har det sånn? Trekker du deg unna? Klarer du å stole på andre? 

Anonymkode: 110bd...2dc

[Orion]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hvordan handler du når du har det sånn? Trekker du deg unna? Klarer du å stole på andre? 

Anonymkode: 110bd...2dc

Jeg trekker meg unna, ja. Åpner ikke opp, tar ikke initiativ eller sjanser, tør ikke vise meg sårbar. Jeg klarer å stole på andre, men det hender en del at jeg mistror folk. Og det jeg mener med det er at det skal mye til og jeg skal ha kjent personen lenge før at jeg virkelig virkelig tror på at personen mener det en sier når jeg får høre ting som at de bryr seg om meg eller at jeg får et kompliment på den jeg er. Ikke det at jeg tror at menneskene rundt meg har vonde intensjoner med å lyve og jeg klarer jo å rasjonalisere og tenke at det sannsynligvis ikke stemmer, men det er det at jeg rett og slett ikke klarer å tro at de ser på meg på en positiv måte. Og fordi jeg er så redd for å bli avvist og såret så tør jeg ikke ta sjansen på å tro på at personen ikke kommer til å gjøre dette.

Endret 7. november 2022 av Orion

[AnonymBruker]

Orion skrev (10 minutter siden):

Jeg trekker meg unna, ja. Åpner ikke opp, tar ikke initiativ eller sjanser, tør ikke vise meg sårbar. Jeg klarer å stole på andre, men det hender en del at jeg mistror folk. Og det jeg mener med det er at det skal mye til og jeg skal ha kjent personen lenge før at jeg virkelig virkelig tror på at personen mener det en sier når jeg får høre ting som at de bryr seg om meg eller at jeg får et kompliment på den jeg er. Ikke det at jeg tror at menneskene rundt meg har vonde intensjoner med å lyve og jeg klarer jo å rasjonalisere og tenke at det sannsynligvis ikke stemmer, men det er det at jeg rett og slett ikke klarer å tro at de ser på meg på en positiv måte. Og fordi jeg er så redd for å bli avvist og såret så tør jeg ikke ta sjansen på å tro på at personen ikke kommer til å gjøre dette.

Takk for ditt svar. Jeg håper at vi begge vil lære oss å mestre det. 

Anonymkode: 110bd...2dc

[Orion]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for ditt svar. Jeg håper at vi begge vil lære oss å mestre det. 

Anonymkode: 110bd...2dc

Bare hyggelig 😊 Det håper jeg også. Jeg venter på å få ny behandler og håper på å kunne jobbe mer med dette når det er på plass. For det er jo veldig ødeleggende for de relasjonene jeg har og de relasjonene jeg ønsker i livet mitt.

[AnonymBruker]

Orion skrev (På 7.11.2022 den 9.29):

Bare hyggelig 😊 Det håper jeg også. Jeg venter på å få ny behandler og håper på å kunne jobbe mer med dette når det er på plass. For det er jo veldig ødeleggende for de relasjonene jeg har og de relasjonene jeg ønsker i livet mitt.

Hvordan hadde du det hjemme og på skolen da du vokste opp? Ble du også mishandlet, såret, utestengt, mobbet, sviktet, forlatt, latterliggjort osv? Har fortiden satt disse dype sporene hos deg også, og som gjør at du i nåtid tror at noe av det samme skjer på nytt? Det er fryktellg vondt å ha det sånn iallefall. Man tror man blir sviktet og såret, uten at det trenger å stemme overens  med virkeligheten. 

Anonymkode: 110bd...2dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan hadde du det hjemme og på skolen da du vokste opp? Ble du også mishandlet, såret, utestengt, mobbet, sviktet, forlatt, latterliggjort osv? Har fortiden satt disse dype sporene hos deg også, og som gjør at du i nåtid tror at noe av det samme skjer på nytt? Det er fryktellg vondt å ha det sånn iallefall. Man tror man blir sviktet og såret, uten at det trenger å stemme overens  med virkeligheten. 

Anonymkode: 110bd...2dc

Og opplevde du også omsorgssvikt og utrygghet?

Anonymkode: 110bd...2dc

[Orion]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvordan hadde du det hjemme og på skolen da du vokste opp? Ble du også mishandlet, såret, utestengt, mobbet, sviktet, forlatt, latterliggjort osv? Har fortiden satt disse dype sporene hos deg også, og som gjør at du i nåtid tror at noe av det samme skjer på nytt? Det er fryktellg vondt å ha det sånn iallefall. Man tror man blir sviktet og såret, uten at det trenger å stemme overens  med virkeligheten. 

Anonymkode: 110bd...2dc

Jeg vil si jeg hadde det ganske så normalt både hjemme og på skolen. Jeg holdt meg mest for meg selv da også og var redd for alt det samme som nå. Opplevde inget av det du nevner. Så vet og forstår egentlig ikke helt hvor denne usikkerheten med å stole på andre og redselen for å bli avvist og såret kommer fra. Utrolig leit å høre at du har hatt det slik ❤️

[AnonymBruker]

Orion skrev (1 time siden):

Jeg vil si jeg hadde det ganske så normalt både hjemme og på skolen. Jeg holdt meg mest for meg selv da også og var redd for alt det samme som nå. Opplevde inget av det du nevner. Så vet og forstår egentlig ikke helt hvor denne usikkerheten med å stole på andre og redselen for å bli avvist og såret kommer fra. Utrolig leit å høre at du har hatt det slik ❤️

Godt å høre. Håper du finner ut av det så du kan endre det. 

Anonymkode: 110bd...2dc

[Orion]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Godt å høre. Håper du finner ut av det så du kan endre det. 

Anonymkode: 110bd...2dc

Takk. Håper på det samme for deg.