Hvordan redusere utrygghet?

[aa-k-j]

Jeg har i barndom og oppvekst fått oppleve og føle mye utrygghet og uforutsigbarhet. Har aldri hatt en trygg person. Har også opplevd det samme i flere år i voksen alder. Det har skjedd mye utrygt. Denne utryggheten følger meg ganske mye fremdeles og hindrer meg i å bygge nytt nettverk etter venner døde eller flyttet. Bor 12 mil fra familie og er mye alene. Det nytter ikke å bare eksponere meg for det gjør jeg uten effekt. Klarer å gå i butikker og kjøpesentre, men er mye verre å være i samme rom f.eks en stue med flere samtidig. Jeg er utrygg på personer og i situasjoner. Utrygg på hvordan de kommer til å behandle meg og jeg er ikke så glad i oppmerksomhet, men tror det skyldes at jeg sjeldent har opplevd positiv oppmerksomhet. Fordi jeg har hatt det i så mange år har eksponering og terapi dessverre ingen effekt. Hvordan kan jeg da få redusert denne utryggheten jeg sliter med? Tviler på at det nytter med innleggelse på det så hva annet kan hjelpe? 

[Vhanja]

Kan du klare å bli trygg på èn person? Over tid?

[aa-k-j]

Vhanja skrev (6 minutter siden):

Kan du klare å bli trygg på èn person? Over tid?

Hvis jeg får mulighet ja. Har dessverre ikke fått muligheten til det ennå. Har bare blitt skuffet flere ganger 😔

[Kashmir-]

Ser at du skriver at du har blitt skuffet flere ganger. Kanskje du har for høye forventninger til de du møter, eller kanskje du ikke engang er bevisst på hvilke forventninger du har? Det er vanskelig å bli skuffet med lave eller ingen forventninger ihvertfall, så det er nok lurt å ikke ha noe særlig av dem. Det du kan prøve å fokusere på er hva du kan si eller gjøre for andre isteden for hva du forventer at de skal si og gjøre? Ikke at du skal være sånn ekstremt opptatt av å gi komplimenter eller være på tilbudssiden, tvert i mot, men heller bare se andre og lytte til dem. Være oppmerksom kort og godt. Alle liker å bli sett, så hvis du klarer å ha fokus på det istedenfor at du selv blir veldig synlig sånn umiddelbart, så kan kanskje det funke. Kommenter eller vis reaksjoner når noen sier noe, vær tilstede med ørene og øynene. Vi er jo alle ganske fokuserte på hva andre mener og tenker om oss istedenfor å heller vise hva vi selv mener om andre. Egoet vårt kan være ganske stort, det er helt normalt, men vi må prøve å dempe det litt eller snu interessen mot andre. Veldig lett å si, men det går an å prøve ihvertfall. Og husk grensene dine! Én ting er å bli likt, det er veldig allright det, men jeg tenker at å få respekt gjør deg mer godt i det lange løp, og det er lettere å like noen du allerede har respekt for, kontra å respektere de du liker. Det går faktisk an å utnytte de vi setter pris på, og det er ikke fordi vi er elendige personer, men mer fordi vi er tankeløse og lager unnskyldninger for det selv. Som å tenke at man setter så stor pris på den som aldri sier nei, og som alltid er hjelpsom. Det er det lett å dra nytte av, men om andre respekterer deg så kommer ikke det til å skje. Det blir ihvertfall mye vanskeligere.

Til slutt så må du også vite at det ikke er alle som liker deg uansett. Du liker heller ikke alle antar jeg. Noen ganger er det egentlig en fordel at ikke enhver person liker deg. Og vær så ærlig du kan. De som blir likt best er de som er ekte. Ikke snille, vakre og vellykket, men ekte 🙂

[aa-k-j]

Kashmir skrev (1 time siden):

Ser at du skriver at du har blitt skuffet flere ganger. Kanskje du har for høye forventninger til de du møter, eller kanskje du ikke engang er bevisst på hvilke forventninger du har? Det er vanskelig å bli skuffet med lave eller ingen forventninger ihvertfall, så det er nok lurt å ikke ha noe særlig av dem. Det du kan prøve å fokusere på er hva du kan si eller gjøre for andre isteden for hva du forventer at de skal si og gjøre? Ikke at du skal være sånn ekstremt opptatt av å gi komplimenter eller være på tilbudssiden, tvert i mot, men heller bare se andre og lytte til dem. Være oppmerksom kort og godt. Alle liker å bli sett, så hvis du klarer å ha fokus på det istedenfor at du selv blir veldig synlig sånn umiddelbart, så kan kanskje det funke. Kommenter eller vis reaksjoner når noen sier noe, vær tilstede med ørene og øynene. Vi er jo alle ganske fokuserte på hva andre mener og tenker om oss istedenfor å heller vise hva vi selv mener om andre. Egoet vårt kan være ganske stort, det er helt normalt, men vi må prøve å dempe det litt eller snu interessen mot andre. Veldig lett å si, men det går an å prøve ihvertfall. Og husk grensene dine! Én ting er å bli likt, det er veldig allright det, men jeg tenker at å få respekt gjør deg mer godt i det lange løp, og det er lettere å like noen du allerede har respekt for, kontra å respektere de du liker. Det går faktisk an å utnytte de vi setter pris på, og det er ikke fordi vi er elendige personer, men mer fordi vi er tankeløse og lager unnskyldninger for det selv. Som å tenke at man setter så stor pris på den som aldri sier nei, og som alltid er hjelpsom. Det er det lett å dra nytte av, men om andre respekterer deg så kommer ikke det til å skje. Det blir ihvertfall mye vanskeligere.

Til slutt så må du også vite at det ikke er alle som liker deg uansett. Du liker heller ikke alle antar jeg. Noen ganger er det egentlig en fordel at ikke enhver person liker deg. Og vær så ærlig du kan. De som blir likt best er de som er ekte. Ikke snille, vakre og vellykket, men ekte 🙂

Jeg er lyttende til hva andre sier og har kun forventning om å bli respektert slik jeg respekterer andre. Har opplevd å bli presset til å gjøre som andre vil, bodd i en utrygg bosituasjon 2 steder over år (rus og kriminalitet), fått kjeft for bagateller, måtte be om unnskyldninger for å ha blitt såret (følelser var tabu), aldri opplevd støtte, opplevd at ting jeg sier blir brukt mot meg, opplever fremdeles å bli mobbet for noe dumt jeg sa for over 30 år siden og mye annet. Har opplevd mobbing nesten hele livet mitt. Jeg får bare gode tilbakemeldinger når jeg har brukt brukerstyrt på DPS for jeg er alltid høflig og respekterer både pasienter og ansatte. Jeg gir råd basert på egne erfaringer hvis pasienter trenger og vil ha det, men blander meg ikke inn i samtaler andre har. Jeg er bare meg selv og ingen andre. Vet ikke hvordan jeg ellers skal være. 

[cathlin]

 

aa-k-j skrev (2 timer siden):

Jeg har i barndom og oppvekst fått oppleve og føle mye utrygghet og uforutsigbarhet. Har aldri hatt en trygg person. Har også opplevd det samme i flere år i voksen alder. Det har skjedd mye utrygt. Denne utryggheten følger meg ganske mye fremdeles og hindrer meg i å bygge nytt nettverk etter venner døde eller flyttet. Bor 12 mil fra familie og er mye alene. Det nytter ikke å bare eksponere meg for det gjør jeg uten effekt. Klarer å gå i butikker og kjøpesentre, men er mye verre å være i samme rom f.eks en stue med flere samtidig. Jeg er utrygg på personer og i situasjoner. Utrygg på hvordan de kommer til å behandle meg og jeg er ikke så glad i oppmerksomhet, men tror det skyldes at jeg sjeldent har opplevd positiv oppmerksomhet. Fordi jeg har hatt det i så mange år har eksponering og terapi dessverre ingen effekt. Hvordan kan jeg da få redusert denne utryggheten jeg sliter med? Tviler på at det nytter med innleggelse på det så hva annet kan hjelpe? 

Jeg ville vurdert å skaffe et dyr.

Endret 22. november 2022 av cathlin

[aa-k-j]

cathlin skrev (21 minutter siden):

 

Jeg ville vurdert å skaffe et dyr.

Litt vanskelig når jeg bor i borettslag (må ha tillatelse) og har ikke noen til å passe det når jeg er bortreist. Tro meg jeg har veldig lyst på dyr.