Psykisk sykdom finnes ikke

[Orion]

Kom over denne artikkelen og synes det var ganske interessant. 

"Psykiske plager er stigmatisert blant ansatte i psykisk helsevern, mener psykiater Trond Aarre.
– Pasienter tar skade av at eksperter kommer og forteller hva som er galt med dem og hvordan
helsepersonell kan fikse det."

"Aarre mener rett og slett at psykiske sykdommer ikke finnes. Han mener psykiske sykdommer er
en sekkebetegnelse på det man ikke kan finne genetisk eller kroppslig årsak for"

Magasinet psykisk helse: - Psykisk sykdom finnes ikke

Hva tenker dere?

[Everybody]

Det er mye teorier blant psykiske lidelser og mange psykiatrifornektere og andre som mener at det ikke finnes. Jeg tror det finnes, man kan faktisk finne fysiske endringer på hjernen til folk med alvorlige lidelser som må medisineres bort. Når man er utsatt for stress og belastninger man kan komme i en annen tilstand, noe som er psykisk sykdom, eller det kan være genrelatert. Det med diagnoser er kanskje tullete og jeg er enig i at diagnoser som "schizofreni" bør fjernes og heller hete noe annet. Det viktigste er å finne en medisin som fungerer og ikke hvilken diagnose man har, diagnoser er bare betegnelser for at man skal få riktig behandling og medisin som skal gjøre en bedre.

[Glitter]

Jeg er ikke helt enig i dette. 

Jeg mener veldig mange diagnoser har likt type opphav. En kombinasjon av arvelig disponent og miljø, og sånn sett kan man vel kalle det en sekkebetegnelse, spesielt fordi at med én psykisk diagnose følger det ofte flere. Likevel er det jo en del symptomer som skiller diagnosene veldig fra hverandre. 

Jeg tenker at diagnoser er viktig for å vite om symptomer en pasient har og hvilken behandling som kan være riktig, men noen behandlere er for opptatt av skjema og disse boksene. Man må ikke glemme at bak diagnosene så er det en person. Et eget individ. Det vil si at hver person med sine diagnoser er unik og vil ha sitt unike symptombilde. Selv om det vil være noen typiske symptomer der som har ført til diagnose. Det kan jo også være noen atypiske symptomer der som krever at en behandler ser og tenker utenfor boksen. 

Jeg har jo selv kjent på hvordan det å ha diagnoseer på både godt og vondt. Jeg har blitt behandlet på en viss måte kun pga en diagnose, jeg har blitt tillagt egenskaper jeg ikke har, og jeg har ikke fått hjelp for andre problemer fordi de har hatt litt tunnellsyn og kun sett én del av meg, når jeg har slitt vel så mye med en annen del. Jeg har opplevd å både bli lettet og skuffet av å få diagnose. 

Likevel føler jeg jo at psykiatrien blir stadig bedre på å se hele mennesket. Men det tar tid. Spesielt fordi psykiatri ikke er en eksakt og målbar vitenskap.

Men hvem vet. Kanskje om 50 år vil man riste like mye på hodet av dagens psykiatri slik som vi nå gjør av psykiatrien for 50 år siden.  Men at psykiske lidelser finnes tror jeg de vil mene da også. Kanskje til og med I høyere grad.

Endret 24. november 2022 av Glitter

[AnonymBruker]

At vi har følelser som svinger og forandrer seg i forhold til hva vi møter i livet er vel alle enige i. At store belastninger , stress, bekymringer, sorg , hormoner, alder, ensomhet osv påvirker følelsene våre er også normalt. Jeg har opplevd mye av dette men jeg klarte å fungere på et vis og lærte meg å takle livet på godt og vondt. Jeg tenkte også at folk med psykiske utfordringer bare kunne skjerpe seg litt men da jeg selv ble psykisk syk virket ingen av mine mestringsstrategier. Livet stoppet opp på en måte og lidelsestrykket var så intenst at jeg trengte hjelp. Jeg visste at dette var noe annet en livets belastninger, dette var en psykisk lidelse. Likevel ble jeg møtt med mye uforstand der folk skulle fortelle meg ting som:» det er ikke hvordan du har det men hvordan du tar det», eller bare du kommer deg i jobb igjen, bare du trener, bare du tenker positivt osv. Psykisk lidelse finnes, hvis man har opplevd det så er man ikke i tvil. 

Anonymkode: f040f...d23

[Grendel]

Det har blitt moderne å prøve å endre virkeligheten ved å endre språket. Det e det han gjør når han sier at psykisk sykdom ikke finnes. Man ender nok fort opp med nye og dårligere ord for det samme. Jeg håper ikke det komme sånne sosemikler inn i mitt fagområde.

Diagnoser er et presist fagspråk som gjør at man systematisk kan utvikle bedre behandlingsmetoder. Man trenger det i forskning, utdanning og behandling.

Han vil altså stille åpne spørsmål uten å forholde seg til diagnoser. Det høres flott ut, men hva skiller en psykiater fra en uutdannet person i hans verden? Ser han for seg å få psykiater-lønn for å drive smalltalk uten noen evidensbaserte behandling? Man kan like gjerne snakke med en bartender og få en øl på kjøpet.

 

[Kashmir-]

Jeg er så enig med ham! Har tatt det opp på andre forum, men ble selvsagt hogd hodet av. Fordi folk misforstår. Det er ingen som sier at plagene og lidelser ikke er reelt,-han protesterer bare på hva de blir kalt! 

Jeg leser og hører  med ganske stor interesse på hvor mange som blir feildiagnotisert. Gang på gang, for psykologen eller om det er et team, finner ut mer og finner ut at antagelsene og "første fasit" ikke stemte. Jeg ser at mange vil ha en diagnose også, for da finner de ut "hva som er feil med dem" Hvorfor nettopp de har slitt med enkelte ting, og hvorfor nettopp de skiller seg ut i flokken de omgir seg med. Det er helt ok og da ville snakke med noen som lytter og vil hjelpe med å forstå, og å finne måter å leve med det på. Kanskje klare å gjøre det bedre, hvilket kan skje. Men må ALT ha et navn, må ALT ha et fasitsvar? Må folk finne seg i å få en feil diagnose gang på gang, og også få flere diagnoser fordi én ikke stemmer med personen sine problemer? Jeg syns faktisk at det er ganske hårreisende. 

Jeg skjønner at mange vil ha svar. Jeg skjønner at vi alle vil ha en viss form for kontroll og derfor på vår måte liker båser og knagger å henge ting på. Vi liker å plassere alt på riktig sted. Men det er bare det at jeg tenker det har veldig lite nytte for å fungere bedre og å få riktig hjelp. Jeg er helt enig med ham i at man må lære seg å lytte til mennesker. Virkelig lytte, og ikke være så opptatt av å "finne ut hva som feiler folk"! Kanskje er det også som han sier, omgivelsene det er noe feil med.

Takk for lenken. 

Endret 24. november 2022 av Kashmir

[Kashmir-]

Grendel skrev (25 minutter siden):

Det har blitt moderne å prøve å endre virkeligheten ved å endre språket. Det e det han gjør når han sier at psykisk sykdom ikke finnes. Man ender nok fort opp med nye og dårligere ord for det samme. Jeg håper ikke det komme sånne sosemikler inn i mitt fagområde.

Diagnoser er et presist fagspråk som gjør at man systematisk kan utvikle bedre behandlingsmetoder. Man trenger det i forskning, utdanning og behandling.

Han vil altså stille åpne spørsmål uten å forholde seg til diagnoser. Det høres flott ut, men hva skiller en psykiater fra en uutdannet person i hans verden? Ser han for seg å få psykiater-lønn for å drive smalltalk uten noen evidensbaserte behandling? Man kan like gjerne snakke med en bartender og få en øl på kjøpet.

 

Den siste setningen din var ikke så helt på jorde 🙂 jeg var innlagt en uke, og nei det er ikke så lenge så mulig det er derfor jeg ikke oppfattet at noen av de jeg fikk snakke med kunne hjelpe meg noe særlig. Men det var faktisk drosjesjåføren som kjørte meg de fem milene hjem da jeg ble skrevet ut, som faktisk sa ting som hjalp! Han viste både sympati og humor og hadde de riktige ordene og historiene å komme med. Det er han jeg husker! Og én psykolog, fordi han var direkte ufyselig i måten å behandle folk på. Jeg husker ingen av de andre. 

Men for å ta det du skriver om potensialet til en utdannet kontra en bartender : selvfølgelig kan de hjelpe med å vite om ulike plager og problemer samt lidelser og hvordan hjelpe med måter å takle de på, uten å ha en spesiell diagnose å forholde seg til! Det du skriver der gjør meg jo enda mer sikker på at diagnoser må bort! Og heller at man må forholde seg til hva pasienten forteller og hva vedkommende sliter med. 

[Glitter]

Kashmir skrev (47 minutter siden):

Den siste setningen din var ikke så helt på jorde 🙂 jeg var innlagt en uke, og nei det er ikke så lenge så mulig det er derfor jeg ikke oppfattet at noen av de jeg fikk snakke med kunne hjelpe meg noe særlig. Men det var faktisk drosjesjåføren som kjørte meg de fem milene hjem da jeg ble skrevet ut, som faktisk sa ting som hjalp! Han viste både sympati og humor og hadde de riktige ordene og historiene å komme med. Det er han jeg husker! Og én psykolog, fordi han var direkte ufyselig i måten å behandle folk på. Jeg husker ingen av de andre. 

Men for å ta det du skriver om potensialet til en utdannet kontra en bartender : selvfølgelig kan de hjelpe med å vite om ulike plager og problemer samt lidelser og hvordan hjelpe med måter å takle de på, uten å ha en spesiell diagnose å forholde seg til! Det du skriver der gjør meg jo enda mer sikker på at diagnoser må bort! Og heller at man må forholde seg til hva pasienten forteller og hva vedkommende sliter med. 

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, men samtidig tror jeg psykiatrien vil bli for kaotisk hvis man skal ta vekk diagnoser. Jeg tror det er riktig å ha diagnoser, men at man blir bedre på å ikke kategorisere hele personen, men faktisk ha et stort fokus på personen som et unikt individ. Men det krever nok mer ressurser i psykiatrien. Nå handler jo alt om effektivitet og pakkeforløp. Da er det ikke rom for alle nyansene og ulikhetene.

I mange tilfeller da. Jeg vil jo si jeg har fått en del individuelle tilpasninger. Men det kunne jeg ikke få på DPS poliklinikk og derfor ble henvisningen avslått. Jeg passer ikke inn der. 

Endret 24. november 2022 av Glitter

[Worriesome Plenty 2]

Jeg anser diagnoser som viktige. At det ikke finnes psykisk sykdom er det reneste vrøvl. Det ser man på alle statistikker når det gjelder arbeid deltagelse og levetid og alle slike ubehageligheter. Klart jeg kunne tenke meg p være frisk, men schizofreni er en sykdom. Jeg har ikke faket i årtier.

[AnonymBruker]

Orion skrev (20 timer siden):

Kom over denne artikkelen og synes det var ganske interessant. 

"Psykiske plager er stigmatisert blant ansatte i psykisk helsevern, mener psykiater Trond Aarre.
– Pasienter tar skade av at eksperter kommer og forteller hva som er galt med dem og hvordan
helsepersonell kan fikse det."

"Aarre mener rett og slett at psykiske sykdommer ikke finnes. Han mener psykiske sykdommer er
en sekkebetegnelse på det man ikke kan finne genetisk eller kroppslig årsak for"

Magasinet psykisk helse: - Psykisk sykdom finnes ikke

Hva tenker dere?

At han har gått litt for langt med å svartmale diagnoser. Han sier mye bra, men tenker litt for sort/hvitt, og ser bare det negative med diagnoser.

Anonymkode: ae107...e6f