Gå i skogen i stedet for å ta antidepressiva?

[AnonymBruker]

Joda, begge deler er nok best,I kombinasjon,  men

https://forskning.no/angst-depresjon-ntnu/ja-en-tur-i-skogen-hjelper-faktisk-mot-angst-og-depresjon/2112223?fbclid=IwAR1cm107kEwAlIbKcWKCJCGkYSSPhnj4t2uoKvKGej9azjGEdEoajIzDdms

hadde det vært så enkelt. Jo, jeg tror det er bra å være ute og å være i aktivitet, men føler det nesten som en hån. 

Anonymkode: e402d...b57

[Glitter]

Veien ut av de tyngste depresjonene hvor jeg har sluttet å komme meg ut og gå tur/trene har gjerne startet med nettopp det. Å begynne i det små med fysisk aktivitet og rutiner. Jeg har aldri begynt å bli bedre når jeg har ligget i sofaen. Jeg har vært sengeliggende i noen perioder, men det er virkelig det verste jeg gjør. 

Skjønner dog hva du mener. Depresjonen kan bli så tung at det føles helt, helt umulig. Jeg kan fort ende opp innlagt før jeg greier å komme i gang. 

Dette er min erfaring da. Jeg leste ikke artikkelen så kan ikke uttale meg om den var hånlig. 

[AnonymBruker]

Jeg leser ikke artikkelen som at de mener at tur i skogen er god nok behandling for alle typer depresjon hos alle mennesker.

Vil tro, når så mange mennesker opplever det i løpet av livet, at de aller aller fleste har en mild form - som sikkert kan påvirkes positivt av å tilbringe tid i naturen. Ikke at det alene er en mirakelkur, men slik leser jeg heller ikke artikkelen.

Har selv en depresjon nå, moderat ifg helsepersonell, og er daglig ute på tur. Jeg merker en positiv effekt. Ikke i den grad at det alene gjør alt fint igjen, men er definitivt noe som dytter meg i rett retning. Det ville aldri vært nok alene til å komme ut, i min situasjon, men ting kan virke positiv likevel?

Anonymkode: 1981d...0a2

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Veien ut av de tyngste depresjonene hvor jeg har sluttet å komme meg ut og gå tur/trene har gjerne startet med nettopp det. Å begynne i det små med fysisk aktivitet og rutiner. Jeg har aldri begynt å bli bedre når jeg har ligget i sofaen. Jeg har vært sengeliggende i noen perioder, men det er virkelig det verste jeg gjør. 

Skjønner dog hva du mener. Depresjonen kan bli så tung at det føles helt, helt umulig. Jeg kan fort ende opp innlagt før jeg greier å komme i gang. 

Dette er min erfaring da. Jeg leste ikke artikkelen så kan ikke uttale meg om den var hånlig. 

Ja, pleier også klare/tvinge meg selv til å komme meg ut og være litt aktiv. Men det får meg ikke utav depresjonen. 

Nei artikkelen var vel egentlig ikke direkte hånlig, vet ikke helt hvorfor jeg følte det sånn. Men det er at det skal være så enkelt liksom. Hvorfor må vi ha medisiner hvis det bare er å komme seg ut i skogen?

Anonymkode: e402d...b57

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg leser ikke artikkelen som at de mener at tur i skogen er god nok behandling for alle typer depresjon hos alle mennesker.

Vil tro, når så mange mennesker opplever det i løpet av livet, at de aller aller fleste har en mild form - som sikkert kan påvirkes positivt av å tilbringe tid i naturen. Ikke at det alene er en mirakelkur, men slik leser jeg heller ikke artikkelen.

Har selv en depresjon nå, moderat ifg helsepersonell, og er daglig ute på tur. Jeg merker en positiv effekt. Ikke i den grad at det alene gjør alt fint igjen, men er definitivt noe som dytter meg i rett retning. Det ville aldri vært nok alene til å komme ut, i min situasjon, men ting kan virke positiv likevel?

Anonymkode: 1981d...0a2

Det er nettopp det. Selvsagt kurerer det ikke sykdom helt. Ikke etter min erfaring, men det hjelper noe. Og jeg er også sikker på at jeg blir verre av å ikke være i fysisk aktivitet. Selv om det ikke gjør meg frisk. 

Husker da jeg hadde min mest alvorlige og langvarige depresjon. Jeg stivnet helt i sengen. Kunne bruke en time på å klare å bevege meg. Begynte med å få i gang lillefingeren liksom. Så gikk jeg meg en liten tur. Så var det inn på avdelingen og i senga igjen. Det var det jeg gjorde den dagen. I tillegg til å motta ECT. Jeg er sikker på at det hadde betydning. Hvor mye betydning vet jeg ikke. Tok lang tid før jeg kom ut av det likevel. 

[AnonymBruker]

Jeg tror det kommer an på årsaken bak depresjonen og hvilken grad depresjonen rammer. Har lest utallige slike artikler og hørt det av fagpersonell / nettverk. Men er man i en tung depresjon er det vanskelig og gjennomføre. Er man i mild depresjon lar det seg gjennomføre. Dagslys er uansett bra for kropp og sjel. Men trening? Det tviler jeg på med mindre man trenger det for fysisk helse. 

Anonymkode: 9734a...e9e

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Det er nettopp det. Selvsagt kurerer det ikke sykdom helt. Ikke etter min erfaring, men det hjelper noe. Og jeg er også sikker på at jeg blir verre av å ikke være i fysisk aktivitet. Selv om det ikke gjør meg frisk. 

Husker da jeg hadde min mest alvorlige og langvarige depresjon. Jeg stivnet helt i sengen. Kunne bruke en time på å klare å bevege meg. Begynte med å få i gang lillefingeren liksom. Så gikk jeg meg en liten tur. Så var det inn på avdelingen og i senga igjen. Det var det jeg gjorde den dagen. I tillegg til å motta ECT. Jeg er sikker på at det hadde betydning. Hvor mye betydning vet jeg ikke. Tok lang tid før jeg kom ut av det likevel. 

Ja, tror nok også det har betydning. Jeg har klart det nesten i hver depresjon. Bare nå får jeg det ikke til. Må lage avtaler som jeg må holde tror jeg

Anonymkode: e402d...b57

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror det kommer an på årsaken bak depresjonen og hvilken grad depresjonen rammer. Har lest utallige slike artikler og hørt det av fagpersonell / nettverk. Men er man i en tung depresjon er det vanskelig og gjennomføre. Er man i mild depresjon lar det seg gjennomføre. Dagslys er uansett bra for kropp og sjel. Men trening? Det tviler jeg på med mindre man trenger det for fysisk helse. 

Anonymkode: 9734a...e9e

Jeg har hatt diagnose alvorlig depresjon og vært innlagt i flere måneder pga det, men gikk korte turer likevel. Så er ikke slik at det er umulig med mindre depresjonen er mild. Men det er hardt, det er det ingen tvil om. 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, tror nok også det har betydning. Jeg har klart det nesten i hver depresjon. Bare nå får jeg det ikke til. Må lage avtaler som jeg må holde tror jeg

Anonymkode: e402d...b57

Ja kanskje det kan fungere med avtaler. Jeg har gjerne lagd avtaler for å klare det når det har vært på det tyngste. Ikke minst har turen vært kort. Du trenger ikke gå en hel time. Kan du begynne med 10 minutter?

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Det er nettopp det. Selvsagt kurerer det ikke sykdom helt. Ikke etter min erfaring, men det hjelper noe. Og jeg er også sikker på at jeg blir verre av å ikke være i fysisk aktivitet. Selv om det ikke gjør meg frisk. 

Husker da jeg hadde min mest alvorlige og langvarige depresjon. Jeg stivnet helt i sengen. Kunne bruke en time på å klare å bevege meg. Begynte med å få i gang lillefingeren liksom. Så gikk jeg meg en liten tur. Så var det inn på avdelingen og i senga igjen. Det var det jeg gjorde den dagen. I tillegg til å motta ECT. Jeg er sikker på at det hadde betydning. Hvor mye betydning vet jeg ikke. Tok lang tid før jeg kom ut av det likevel. 

Det kan være vanskelig å balansere. Jeg ble med på noe treningsgreiercsist jeg var innlagt. Ingen prøvde motivere meg til det, men tenkte jo at det er bra. Etterpå følte jeg meg mye verre.

Anonymkode: e402d...b57

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det kan være vanskelig å balansere. Jeg ble med på noe treningsgreiercsist jeg var innlagt. Ingen prøvde motivere meg til det, men tenkte jo at det er bra. Etterpå følte jeg meg mye verre.

Anonymkode: e402d...b57

Jeg forstod ikke det ordet. 

Direkte trening kan være for voldsomt hvis man er dypt deprimert. Jeg var på DPS for et par år siden og jeg ble dårligere av å være der de første ukene. Helt til de skjønte at jeg ikke tålte den belastningen så vi ble enig om at jeg skulle gjøre mindre. 

Man må starte i det små ofte.

[stjernestøv]

Da hadde mannen min aldri vært deprimert så mye som han er ute i naturen, har ingen tro på dette. Det hjelper han i det han er ute men ikke før og etterpå. 

[Kashmir-]

Det er nok ikke så mange som heier på dette mens de er i en depresjon. Det blir rimelig tomt og mørkt når man er deprimert, og gjerne begge deler. Men så kan man jo spørre seg : blir jeg bedre av å sitte inne? Ligge i senga? Blir noenting bedre av å ikke gå ut? Svaret er jo helt opplagt "Nei!" Man blir ikke bedre på noen som helst måte, og det er absolutt ingen input av "egenprodusert" positivitet.

Så må man spørre seg selv : kan noe, bare noe, bli bedre av at jeg går ut? .. og svaret må bli ja. Frisk luft er viktig, å bevege seg er viktig. Å oppleve noe annet enn det vanlige er viktig for intelligensen faktisk. Kanskje blir du sliten fysisk, kanskje får du en bitteliten glede over å ha gjort noe bra for deg selv. Og mestringsfølelse. Så..objektivt kommer det noe godt ut av å gå ut. Og når du vet det, så blir det fort en subjektiv bedre følelse også. Og kanskje blir du faktisk fortere frisk!

Alt dette vil sikkert bare føles irriterende eller uoppnåelig om du er deprimert, eller du klarer kanskje å se logikken likevel.

Jeg har vært deprimert. Jeg gikk i skauen nesten hver eneste dag. Det føltes absolutt lettere da jeg var, og hadde vært ute. Jeg er ganske sikker på at det gjorde meg fortere frisk. 

Det er greit med medisiner, og noen ganger er det veldig viktig. Men godt kosthold, nok søvn og å gå turer hjelper. Det er faktisk ikke tull! 

[Glitter]

stjernestøv skrev (11 minutter siden):

Da hadde mannen min aldri vært deprimert så mye som han er ute i naturen, har ingen tro på dette. Det hjelper han i det han er ute men ikke før og etterpå. 

Jeg er ikke enig i den tankegangen. Jeg er jo som du vet mye deprimert, og kunne jo sånn sett ha sagt at derfor hjelper det ikke å trene. For jeg trener jo store deler av året, og likevel blir jeg deprimert? 

Men hva hvis jeg ikke hadde trent? Hvor dårlig hadde jeg ikke blitt da? 

Å trene i frisk luft gjør meg ikke frisk. Men uten det hadde jeg nok vært verre. 

Det er kanskje slik for din mann. 

Endret 25. november 2022 av Glitter

[stjernestøv]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Jeg er ikke enig i den tankegangen. Jeg er jo som du vet mye deprimert, og kan jo sånn sett ha sagt at derfor hjelper det ikke å trene. For jeg trener jo store deler av året, og likevel blir jeg deprimert? 

Men hva hvis jeg ikke hadde trent? Hvor dårlig hadde jeg ikke blitt da? 

Å trene i frisk luft gjør meg ikke frisk. Men uten det hadde jeg nok vært verre. 

Det er kanskje slik for din mann. 

Kan jo hende han hadde vært enda verre uten ja, men han sier det hjelper bare der og da når han er ute. 

[Kashmir-]

stjernestøv skrev (16 minutter siden):

Da hadde mannen min aldri vært deprimert så mye som han er ute i naturen, har ingen tro på dette. Det hjelper han i det han er ute men ikke før og etterpå. 

Det hjelper han jo når han er ute, og det er jo veldig bra. Da bør du jo ha tro på at det hjelper? Det tok meg tre år å bli frisk, så jeg var heldig som ble det, men kanskje det ville tatt mye lengre tid uten alle timene utendørs? Mannen din får jo uansett litt bedre livskvalitet av det da..

Endret 25. november 2022 av Kashmir

[Glitter]

stjernestøv skrev (4 minutter siden):

Kan jo hende han hadde vært enda verre uten ja, men han sier det hjelper bare der og da når han er ute. 

Jeg føler også ofte at det kun hjelper der og da. Men jeg tror det egentlig hjelper mer enn det. Det bare merkes ikke like godt. Det merkes når jeg har perioder hvor jeg er helt inaktiv. Da blir jeg verre på flere områder og absolutt alt blir er ork. Jeg har stoppet opp og begynt på igjen med trening mange ganger gjennom min psykiske sykdomstid så jeg har fått erfare hvor viktig det er for min del i alle fall. 

Og hadde det vært så at det kun hjalp han der og da, så er jo det verdifult i seg selv tenker nå jeg. Men mtp hva som skjer i kroppen når man beveger seg, får dagslys etc. Så vet vi jo fra vitenskapelig perspektiv at det hjelper mer enn der og da. Det er bare ikke alt vi kjenner bevisst. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (18 minutter siden):

Jeg forstod ikke det ordet. 

Direkte trening kan være for voldsomt hvis man er dypt deprimert. Jeg var på DPS for et par år siden og jeg ble dårligere av å være der de første ukene. Helt til de skjønte at jeg ikke tålte den belastningen så vi ble enig om at jeg skulle gjøre mindre. 

Man må starte i det små ofte.

Det skulle bare stå treningsgreier. Gruppetrening. Styrketrening med fysio.

Måtte også begrense aktiviteter. Personellet så det nok da jeg var der, mer enn jeg selv, at jeg ikke skulle gjøre så mye, og prøvde aldri motivere meg til aktiviteter. Klarte komme meg ut og gå en liten tur hver dag på eget initiativ da. Ellers var det sånn, mål for dagen/planlagt aktivitet, etter råd fra min behandler der:  Dusje. 

Anonymkode: e402d...b57

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det skulle bare stå treningsgreier. Gruppetrening. Styrketrening med fysio.

Måtte også begrense aktiviteter. Personellet så det nok da jeg var der, mer enn jeg selv, at jeg ikke skulle gjøre så mye, og prøvde aldri motivere meg til aktiviteter. Klarte komme meg ut og gå en liten tur hver dag på eget initiativ da. Ellers var det sånn, mål for dagen/planlagt aktivitet, etter råd fra min behandler der:  Dusje. 

Anonymkode: e402d...b57

Ja, man må sette målet der hvor det er realistisk at man klarer å gjennomføre. Jeg slet litt med "flink pike" da jeg var der og prøvde å være med på alt, men i samråd med behandler ble målet å ikke være med på alt, men kun en begrenset mengde, og ikke flere ting på én dag. 

Jeg vet ikke hvor du er hen i forhold til hva som blir realistisk å få til. Kanskje er det nok å begynne med å kle på seg, gå litt i nabolaget bare? Eller hvis du klarer 10 min, 15 min etc. Alt ettersom hvor du er hen. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (14 minutter siden):

Jeg er ikke enig i den tankegangen. Jeg er jo som du vet mye deprimert, og kunne jo sånn sett ha sagt at derfor hjelper det ikke å trene. For jeg trener jo store deler av året, og likevel blir jeg deprimert? 

Men hva hvis jeg ikke hadde trent? Hvor dårlig hadde jeg ikke blitt da? 

Å trene i frisk luft gjør meg ikke frisk. Men uten det hadde jeg nok vært verre. 

Det er kanskje slik for din mann. 

Ja, det er nok noe i det, det kunne vært verre hvis en var inaktiv. Synes noen ganger hjelper der og da. Like ofte er det bare tungt å bevege seg.

Anonymkode: e402d...b57