Hva er noe du vil at skal forbedres med psykiatrien i Norge?

[Everybody]

Du som har vært pasient i mange år og innlagt mange ganger, hva er noe du vil at skal forbedres med psykiatrien i Norge? Du som er helsepersonell, hva vil du skal være annerledes?

[stjernestøv]

Lås på alle rom når man er innlagt og eget bad. 

[Everybody]

Lås på alle rom? Da vil jo folk prøve å låse personalet ute av rommet? Og bad er det på mange insitusjoner allerede.

[AnonymBruker]

At ressursene på de som er ca like psyke deles mer likt. Dvs at ikke 1 person får gå poliklinisk behandling i 5år,mens en annen enten bare får avslag eller bare får 10 timer. Det er bedre at mange får litt hjelp, enn at 1 utvalgt får gå i f.eks 5år

Anonymkode: 52641...9e0

[Everybody]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

At ressursene på de som er ca like psyke deles mer likt. Dvs at ikke 1 person får gå poliklinisk behandling i 5år,mens en annen enten bare får avslag eller bare får 10 timer. Det er bedre at mange får litt hjelp, enn at 1 utvalgt får gå i f.eks 5år

Er det virkelig sånn det er? At to stykker med samme diagnose blir forskjellig behandlet? Jeg har også stusset litt på dette, at noen får veldig mye hjelp i form av innleggelser, mens andre ikke får det samme tilbudet. Sånn bør det jo ikke være.

[Gjest Hurja]

stjernestøv skrev (28 minutter siden):

Lås på alle rom når man er innlagt og eget bad. 

Der jeg jobber er det låste dører med nøkkelkort, og pasientene har eget nøkkelkort. Det er også eget bad på alle rom. 

[AnonymBruker]

Everybody skrev (5 minutter siden):

Er det virkelig sånn det er? At to stykker med samme diagnose blir forskjellig behandlet? Jeg har også stusset litt på dette, at noen får veldig mye hjelp i form av innleggelser, mens andre ikke får det samme tilbudet. Sånn bør det jo ikke være.

Ja, men innleggelser er jo bare akutt krisehjelp. Det er ikke behandling. Livet går ifra en mens en sitter stuck innestengt bak hvite vegger, det er ikke noe å ønske seg. 

Anonymkode: 52641...9e0

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (1 time siden):

Lås på alle rom når man er innlagt og eget bad. 

Her er det lås på alle rom, jeg låser konsekvent døra. Kan ikke fordra at noen etter et kort bank på døra så kommer rett inn. 

Anonymkode: 72469...9ae

[Glitter]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja, men innleggelser er jo bare akutt krisehjelp. Det er ikke behandling. Livet går ifra en mens en sitter stuck innestengt bak hvite vegger, det er ikke noe å ønske seg. 

Anonymkode: 52641...9e0

Det er helt sant. Det er mye bedre å klare seg hjemme hvis det er mulig.  

[emilie321]

Everybody skrev (11 timer siden):

Lås på alle rom? Da vil jo folk prøve å låse personalet ute av rommet? Og bad er det på mange insitusjoner allerede.

Da jeg var mye innlagt på lukket avdeling så var det lås på alle rom, men personalet hadde nøkkel.

[Glitter]

emilie321 skrev (1 minutt siden):

Da jeg var mye innlagt på lukket avdeling så var det lås på alle rom, men personalet hadde nøkkel.

Slik er det der jeg pleier å være også. 

[emilie321]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Slik er det der jeg pleier å være også. 

Det bør jo være slik pga at en må kunne skjerme seg fra andre pasienter. 

[Glitter]

emilie321 skrev (Akkurat nå):

Det bør jo være slik pga at en må kunne skjerme seg fra andre pasienter. 

Ja. Jeg bruker ikke å låse, men har gjort det innimellom hvis jeg har følt meg utrygg på noen. 

[skogbrann]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

At ressursene på de som er ca like psyke deles mer likt. Dvs at ikke 1 person får gå poliklinisk behandling i 5år,mens en annen enten bare får avslag eller bare får 10 timer. Det er bedre at mange får litt hjelp, enn at 1 utvalgt får gå i f.eks 5år

Anonymkode: 52641...9e0

 

Everybody skrev (15 timer siden):

Er det virkelig sånn det er? At to stykker med samme diagnose blir forskjellig behandlet? Jeg har også stusset litt på dette, at noen får veldig mye hjelp i form av innleggelser, mens andre ikke får det samme tilbudet. Sånn bør det jo ikke være.

Det er jo ikke bare diagnose som verken har eller burde betydning for behandlingen. Noen er kanskje mer motiverte for behandling, klarer å nyttiggjøre seg terapi bedre eller lignende. Det har f.eks. mer hensikt å tilby langvarig terapi til noen som er motiverte og møter opp hver time, enn noen som er umotivert og har mye fravær. Likevel burde nok de som sliter med å nyttiggjøre seg terapien få en behandling som er mer tilpasset deres behov, eventuelt få hjelp med motivasjonen eller innleggelse hvis de er for syke for å virkelig klare å nyttegjøre seg terapi/poliklinisk behandling. Jeg synes at langt flere burde få bedre polikliniske tilbud, men det er dessverre et underskudd av ressurser i psykiatrien. Jeg synes at det er interessant at noen velger å fokusere sinnet eller frustrasjonen over på menneskene som får mye hjelp. Problemet er psykiatrien som system og mangelen på resurser.

Jeg har lagt merke til noe lignende når det kommer til verdensdagen for psykisk helse og verdensdagen for selvmordsforebygging hvor temaene er gi tid, løft blikket osv. Her fokuseres det mye på at venner og familie kan hjelpe sine nære som sliter. Noe som er sant, men jeg vil påstå at mangelen på offentlige hjelpetilbud er viktigere å fokusere på. Det virker mer som en måte for staten/helsevesenet å fraskrive seg ansvaret for befolkningens psykiske helse på, og legge ansvaret over på de syke personene og menneskene rundt dem. Så kommer DPS og resten av helsevesenet med at de ikke har nok ressurser og derfor ikke kan tilby syke mennesker sårt trengt behandling mens regjeringen bare fortsetter å bygge ned psykiatrien. Jeg synes også at nullvisjonen for selvmord er en vits. De har gjort omtrent ingenting for å prøve og nå denne visjonen. Jeg synes også det er interessant at regjeringen gjorde det vanskeligere å legge inn folk på tvang, og vil redusere bruken av tvang. Samtidig som de har en nullvisjon for selvmord, det virker nesten litt selvmotsigende. I tillegg finnes det ingen nullvisjon for dødsfall som følge av f.eks. hjerte- og karsykdommer eller kreft. Jeg tenker også at visjonen viser at regjeringen ikke sidestiller psykiatrien med somatikken. Sykdommer og lidelser kan være dødelige, og noen blir aldri bedre. Det er akseptert i somatikken, men ikke i psykiatrien. I tillegg er det også mennesker som er alvorlig kronisk syke eller døende av somatiske sykdommer som begår selvmord. Vi har ikke aktiv dødshjelp i Norge, og det er merkelig å ha en nullvisjon for selvmord uten å innføre aktiv dødshjelp. 

[AnonymBruker]

Jeg har mottatt ulik behandlingstilbud for angst og depresjon de siste 25 årene pga engstelig unnvikende  pf. Når livet blir ekstra vanskelig blir man stort sett tilbudt det samme A4 opplegg med noen variasjoner. Syns ikke behandlingen har forandret seg de årene jeg har vært med. 

Hvis en gruppe for sosialangst har vært prøvd flere ganger uten påviselig resultat , hvorfor tilby dette en gang til? Kanskje denne behandlingen ikke er den rette hjelp til nettop denne personen. Bruk da heller de ressurser på en annen person som kanskje kan ha nytte av det.

Ellers er del vel nok psykologer/psykiater  i Norge. Hvis man har råd til å betale 1000-1500 kr får man time på dagen. Er man ikke godt økonomisk stilt, er det de fleste steder venteliste på over ett år for behandler med avtale. Disse er ofte overarbeidet og har dårlig kapasitet. Er man heldig får man et tilbud via DPS, man her er nåløyet trangt. 

Politikerne har vist dette i årevis, men de kommer nok aldri til å bevilge nok midler til at personer med dokumentert behov får den nødvendige behandlingen.

Anonymkode: b8189...63e