Gå til innhold

Er man sterk når man er psykisk syk?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

stjernestøv skrev (6 timer siden):

Men vi holder jo ut mye da,det er ikke sikkert en frisk som hadde fått en knekk hadde klart det. Det vil jeg kalle sterk. 

En vet gjerne ikke hvor sterk man er før man står i en situasjon det kreves. Jeg synes det blir feil å kategorisere sterke og svake mennesker på denne måten her. Hvem vet hvordan en frisk person hadde klart seg hvis hen fikk en psykisk sykdom. De fleste klarer jo det de blir utsatt for, faktisk. 

Everybody skrev (22 timer siden):

Hvis man går med alvorlige problemer hele livet uten å ruse seg, da er man sterk er man ikke? Uten å ta selvmord?

Jeg vil si man er sterk om man klarer seg gjennom psykiske problemer helt alene. Har man familie og venner som støtter en så er man ikke like sterk. 

Anonymkode: 0343d...c9c

Annonse

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg vil si man er sterk om man klarer seg gjennom psykiske problemer helt alene. Har man familie og venner som støtter en så er man ikke like sterk. 

Anonymkode: 0343d...c9c

Nei, det er da heller ikke riktig.

Lady HM skrev (10 minutter siden):

En vet gjerne ikke hvor sterk man er før man står i en situasjon det kreves. Jeg synes det blir feil å kategorisere sterke og svake mennesker på denne måten her. Hvem vet hvordan en frisk person hadde klart seg hvis hen fikk en psykisk sykdom. De fleste klarer jo det de blir utsatt for, faktisk. 

Ok. 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg vil si man er sterk om man klarer seg gjennom psykiske problemer helt alene. Har man familie og venner som støtter en så er man ikke like sterk. 

Anonymkode: 0343d...c9c

Det spørs vel om man får støtte fra familie og venner det. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Å ha familie og venner er i seg selv en støtte. 

Anonymkode: 0343d...c9c

Det er ikke sant. Hilsen en som har familue og venner. Da jeg var på mitt dårligste følte jeg meg helt alene og var mest alene,trodde jeg var dø og forlatt. Jo mer dårlig jeg er jo mer skydde de meg. 

stjernestøv skrev (9 minutter siden):

Det er ikke sant. Hilsen en som har familue og venner. Da jeg var på mitt dårligste følte jeg meg helt alene og var mest alene,trodde jeg var dø og forlatt. Jo mer dårlig jeg er jo mer skydde de meg. 

Så du vil heller være helt alene uten familie og venner da siden du mener familie og venner er til så lite støtte? 

Anonymkode: 0343d...c9c

stjernestøv skrev (10 minutter siden):

Det er ikke sant. Hilsen en som har familue og venner. Da jeg var på mitt dårligste følte jeg meg helt alene og var mest alene,trodde jeg var dø og forlatt. Jo mer dårlig jeg er jo mer skydde de meg. 

De fleste vil være enig i at en med familie og venner stiller mye sterkere enn de som er helt alene. 

Anonymkode: 0343d...c9c

Annonse

Denne diskusjonen er totalt tåpelig og ubrukelig. Jeg gjentar: PSYKISK SYKDOM HAR INGENTING MED HVOR STERK ELLER SVAK MAN ER, DET ER EN HJERNESYKDOM.

Er folk med fysiske sykdommer sterke eller svake?

Endret av Everybody

‘Sterk’ er så mangt. Viljestyrke kommer godt med i møte med alle former for sykdom. Evne til å tåle ubehag. Tålmodighet. Selvdisiplin. Være løsningsorientert. Dette er egenskaper jeg  forbinder med å være sterk.

Ellers har jo vi mennesker en imponerende tilpasningsevne, i møte med sykdom og andre utfordringer, heldigvis. 

 

Anonymkode: dfc29...dae

Jeg vil vel her trekke frem et kjent uttrykk som jeg trolig ikke siterer korrekt: "Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det som er avgjørende". Det har flere vært innom. Hvordan du håndterer din egen motgang i livet er det som er viktig. Men det å sammenligne seg med andre, blir nokså meningsløst i mine øyne. Et helt konkret eksempel fra tråden, så er det å leve rusfritt ikke en stor utfordring for en som aldri har vært i kontakt med rus, men det er en stor bragd om en tidligere har strevd med rusmisbruk. Samme kunne jeg f.eks. ha sagt om selvskading eller spiseforstyrrelser, der det utspiller seg hver sin individuelle kamp. En som ikke har følt på tvangstanker eller handlinger, vil ikke ha vansker med å slutte med det - naturlig nok... Men jeg ser at for den det gjelder, er det ramme alvor...

Vi bærer alle på vår historie og det er mye som spiller inn om "hvordan vi tar det" (dvs. håndterer motgang), bl.a. hvordan våre foreldre har evnet å bygge opp resiliens (evne til å stå i motgang) jf. artikkel som @kupton delte fra VG bak betalingsmur for en uke eller to siden. Om du ikke abonnerer på VG, så søk på begrepet i kombinasjon med foreldre/barn e.l. Det er skrevet mange bøker innen området i det siste og flere studier som ligger ute i PDF-format (jeg har ikke lest de, men flere av de refereres til i en artikkel publisert på nettsidene til Rådet for Psykisk Helse.

Statistisk sett vil 50% av befolkningen i Norge møte på psykisk sykdom i en eller annen grad, alt fra angst, depresjon og annet. I mitt arbeid med rehabilitering, møter jeg godt utdannede som har vanskelig for å håndtere det å få en fysisk funksjonsnedsettelse og andre som er plassert lavt på den såkalte sosioøkonomiske stigen, og mestrer sitt funksjonstap på strak arm. Så utdannelse og såkalt ytre vellykkethet har, slik jeg har erfart det, lite å si for hvordan vi mennesker takler motgang, enten det er psykisk lidelse, trene seg opp etter en ulykke eller å håndtere en funksjonsnedsettelse.

Jeg synes det ligger i sakens natur at man blir svakere av fysisk eller psykisk sykdom. Man må kjempe med egen helse og får mindre overskudd til å ta andre andre kamper. Jeg vil i alle fall påstå at gruppen av friske mennesker er sterkere enn gruppen av syke mennesker.

I tillegg til mye som er skrevet om i tråden, så vil jeg si at det har jo også noe å si hvor mye motgang og over hvor lang tid som kan avgjøre hvordan man ender med å ta det. Jeg stod selv i stormen til jeg var 25,5 år. Jeg hadde det vanskelig fra jeg var barn. Man kan jo si at jeg var sterk som stod i den motstanden jeg hadde så lenge. At til tross for alt det ytre, men også det indre som depresjon og angst så kom jeg meg gjennom utdanning, jobb etc. 

Men da jeg var 25 så bukket jeg jo fullstendig under og min motstandsdyktighet forsvant bare mer og mer. Nå holder jeg på å bygge den opp igjen, med en ny type styrke antar jeg da jeg forholder meg mer til alt. 

Alle som lever i motstand i mange mange år kan (vil?) til slutt falle sammen. De fleste ikke så voldsomt som meg, men å få seg en real knekk er naturlig da og ikke noe som betyr svakhet i mine øyne. Styrken ligger derimot i det å komme seg gjennom det og bygge seg opp igjen. For noen vil ikke det si å bli frisk igjen eller få samme kapasitet som før, men å oppnå den grad av god psykisk og fysisk helse som er mulig ut fra forutsetningene. 

Grendel skrev (3 minutter siden):

Jeg synes det ligger i sakens natur at man blir svakere av fysisk eller psykisk sykdom. Man må kjempe med egen helse og får mindre overskudd til å ta andre andre kamper. Jeg vil i alle fall påstå at gruppen av friske mennesker er sterkere enn gruppen av syke mennesker.

Det er jeg ikke enig i da ikke alle friske mennesker har opplevd samme grad av belastning som mange syke mennesker har.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...