Hva gjør dere med selvmordstanker?

[AnonymBruker]

Vendi skrev (På 10.12.2022 den 17.41):

Siden jeg synes det er fryktelig tungt å ha selvmordstanker pleier jeg å snakke med noen om det. Som oftest er det behandleren min eller fastlegen. 

Når jeg er åpen om dette, og jeg blir redd for å miste kontrollen (ytterst sjeldent), pleier jeg å få tilbud om ekstra oppfølging, evt innleggelse. Et par ganger det har vært veldig alvorlig har jeg fått valget mellom å gå med på frivillig innleggelse eller tvang, men jeg har aldri blitt tvangsinnlagt. Det å bli tvangsinnlagt kan man i stor grad unngå ved å samarbeide.

Det å be om hjelp er ikke farlig, men heller en lettelse. Jeg vil også si at du burde ta imot den hjelpen du kan få. Det er veldig vondt å gå med slike tanker, følelser og lyster aleine.

Hva mener du med veldig alvorlig? Mener du at du da allerede ehadde gjort noe eller at du bare sa at du vil dø? 

Anonymkode: b12ac...588

[AnonymBruker]

Worriesome Plenty 2 skrev (På 10.12.2022 den 17.59):

Du blir ikke tvangsinnlagt av å tenke på selvmord, du blir det med konkrete planer om å ta selvmord.

 

Synes du skal ta dette opp med din behandler, det gjør godt å lufte slike tunge tanker.

Men om du sier "jeg kommer til å ta selvmord i kveld" til psykologen din på dps så blir det oppfattet som en trussel og de blir heller sinte og stempler deg som oppmerksomhetssyk og truende. 

Anonymkode: b12ac...588

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Men om du sier "jeg kommer til å ta selvmord i kveld" til psykologen din på dps så blir det oppfattet som en trussel og de blir heller sinte og stempler deg som oppmerksomhetssyk og truende. 

Anonymkode: b12ac...588

Det er min tanke og. Derfor sier jeg ikke det. Har aldri sagt det tidligere til noen terapeut. Kunne ikke tenke meg å være en sånn dramatisk person som skaper støy og bry. 

Anonymkode: 4de63...8f2

[AnonymBruker]

Vil bare benytte sjansen til å si at jeg er veldig takknemlig for at dette er et tema det faktisk er lov til å diskutere her.

Jeg skriver lite, men leser mye. Dette er forsåvidt ikke noe som angår meg egentlig, men mange dager for tiden tenker jeg at det hadde vært helt ok om det plutselig skjedde en fatal ulykke. Fikk jeg vite at jeg hadde kreft og to uker igjen, så ja vel, det er helt greit. Synd for familien, men rent egoistisk er det ok. Litt mer enn ok kanskje. Det er en ny erfaring for meg, aldri tenkt slik før.

Likevel, takket være dette forumet, blir jeg på ingen måte stresset av de tankene. Selv om jeg aldri har sagt det til noen, og aldri kommer til å gjøre det, så har jeg fått med meg her at det egentlig er ganske vanlig og helt ufarlig. De forsvinner nok igjen når ting blir bedre, en gang letter vel depresjonen og jeg igjen blir redd ved tanken på å dø fra dem.

Anonymkode: f44af...ffa

[AnonymBruker]

Jeg kan angre på at jeg fikk barn. Helt sikker på at jeg hadde tatt livet av meg før jeg fylte 35, i en av depresjonene, om jeg ikke hadde unger. Det kan virke fortvilende med så mye smerte i sjelen og kroppen og være fanget til livet fordi man har tatt på seg ansvar for barn. Mange år til de er voksne nok til å klare seg selv. 

Anonymkode: 4de63...8f2

[skogbrann]

Jeg fokuserer på hvorfor jeg har selvmordstanker, og snakker om det. Jeg vet ikke hvor hensiktsmessig det er å fokusere så mye på at jeg har selvmordstanker når jeg har det. Det viktigste for meg er å snakke om det og prøve å finne alternative løsninger. Hvis jeg ikke orker å leve på den måten, hvordan kan jeg gjøre livet mer levelig? Kanskje prøve å finne en mening i meningsløsheten. 

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men om du sier "jeg kommer til å ta selvmord i kveld" til psykologen din på dps så blir det oppfattet som en trussel og de blir heller sinte og stempler deg som oppmerksomhetssyk og truende. 

Anonymkode: b12ac...588

Har aldri opplevd at noen jeg har snakket om selvmordsplaner har blitt sinte. Jeg har aldri opplevd at noen har blitt sinte i det hele tatt.

Oppmerksomhetssyk er noe som man sier utenfor psykiatrien. De som jobber der vet at det er sykdommen som snakker og at personen foran dem har det veldig vondt.

[ISW]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Men om du sier "jeg kommer til å ta selvmord i kveld" til psykologen din på dps så blir det oppfattet som en trussel og de blir heller sinte og stempler deg som oppmerksomhetssyk og truende. 

Anonymkode: b12ac...588

Hvis du sier "Jeg kommer til å ta livet mitt hvis jeg ikke får Vival og innleggelse" så blir du stemplet som oppmerksomhetssyk og truende. Jeg tror ingen blir sint på deg hvis du har det så vanskelig at du vurderer å ta livet av deg i kveld.

[AnonymBruker]

Jeg er også redd for å ikke vurderes som syk nok. Har bp2 på papiret. Men depresjonen nå er ikke sånn at jeg ligger i senga. Kan rydde, være med barna. Smile, respondere morsomt på venners henvendelser. Skjuler at tankene er så mørke som de er. Og jeg tror jeg kunne lagt frem selvmordstankene uten å gråte. Bare helt nøytralt skissert hva og hvorfor. Da ser jeg for meg at en helsehjelper vil tenke at jeg er klin dramatisk, siden depresjonen ikke er synlig og selvmordstankene på et vis ikke samstemmer med uttrykket jeg ellers gir med tilstedeværelsen. Da er jeg redd for å vurderes som oppmerksomhetssøkende. 
 

ts

Anonymkode: 4de63...8f2

[Glitter]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er også redd for å ikke vurderes som syk nok. Har bp2 på papiret. Men depresjonen nå er ikke sånn at jeg ligger i senga. Kan rydde, være med barna. Smile, respondere morsomt på venners henvendelser. Skjuler at tankene er så mørke som de er. Og jeg tror jeg kunne lagt frem selvmordstankene uten å gråte. Bare helt nøytralt skissert hva og hvorfor. Da ser jeg for meg at en helsehjelper vil tenke at jeg er klin dramatisk, siden depresjonen ikke er synlig og selvmordstankene på et vis ikke samstemmer med uttrykket jeg ellers gir med tilstedeværelsen. Da er jeg redd for å vurderes som oppmerksomhetssøkende. 
 

ts

Anonymkode: 4de63...8f2

Det er jo synd at du snakker om å være dramatisk, oppmerksomhetssøkende osv. Pga å skulle snakke om selvmordstanker. Er du redd for negative holdninger fra helsepersonell eller er det dine egne holdninger? 

Det kan jo være noe å reflektere over for jeg tenker at for å klare å fortelle hvordan du har det så kan det å finne ut av hva som hindrer deg være nyttig. 

Jeg har vært mye åpen om egne selvmordstanker og selv om de blir tatt mer på alvor nå enn den perioden hvor jeg hadde det til stadighet pga min emosjonelle ustabilitet så ble jeg også da møtt med respekt. Og jeg ble ikke stemplet som oppmerksomhetssøkende. Nå er det mer alvorlig når jeg først får slike tanker og jeg snakker om det med helsepersonell og jeg ber om hjelp. Og det blir tatt på alvor. Jeg har også bipolar 2 hvis du ikke vet det. 

Håper du klarer å snakke om det. 

Endret 12. desember 2022 av Glitter

[erik123]

Jeg sliter også med selvmordstanker, har ikke fortalt det til fastlegen. Hun har så dårlig tid når jeg er inne. Disse tankene kommer og går. Noen dager er det helt svart, særlig under mørketida. 

[kupton]

TS: Med ditt utgangspunkt der du ikke deler dette med noen, har jeg et kanskje noe utradisjonelt forslag. 

Skriv dikt. Kjøp deg en pen bok til dette formål. Stive permer må det være. I tillegg må du koste på deg en meget god penn (Parker?). Boka må få en fast plass, og du må ha ryddet unna forstyrrelser når du setter deg ned med den. Det kan være litt vanskelig i starten, men det går lettere etter hvert. Skriv pent.

Når du har fått ferdig diktet, vil du føle en lettelse og en tilfredshet.

[ISW]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg er også redd for å ikke vurderes som syk nok. Har bp2 på papiret. Men depresjonen nå er ikke sånn at jeg ligger i senga. Kan rydde, være med barna. Smile, respondere morsomt på venners henvendelser. Skjuler at tankene er så mørke som de er. Og jeg tror jeg kunne lagt frem selvmordstankene uten å gråte. Bare helt nøytralt skissert hva og hvorfor. Da ser jeg for meg at en helsehjelper vil tenke at jeg er klin dramatisk, siden depresjonen ikke er synlig og selvmordstankene på et vis ikke samstemmer med uttrykket jeg ellers gir med tilstedeværelsen. Da er jeg redd for å vurderes som oppmerksomhetssøkende. 
 

ts

Anonymkode: 4de63...8f2

Det er litt som jeg var inne på tidligere, disse tankene er bare et symptom på at behandlingen av din BP2 ikke er helt optimal. Det handler ikke om å være oppmerksomhetssøkende, men sannsynligvis trenger du en vurdering av om det f.eks bør legges til et antidepressiv? 

[AnonymBruker]

ISW skrev (12 minutter siden):

Det er litt som jeg var inne på tidligere, disse tankene er bare et symptom på at behandlingen av din BP2 ikke er helt optimal. Det handler ikke om å være oppmerksomhetssøkende, men sannsynligvis trenger du en vurdering av om det f.eks bør legges til et antidepressiv? 

Tror du det finnes medikamentell behandling som kan fjerne disse suicidale depresjonene jeg har hatt i år og samme årstid i fjor? Det tar mye livskvalitet men Jeg har tenkt at jeg er feilvare som bruker ss og likevel havner her uten å være sengeliggende deprimert. Halvdeppa og suicidal er liksom ikke etter boka. 
 

Får tørre å ta det med en psykiater da. Tross redslene for å være idiot som er smilende, både spiser og sover og likevel drømmer om å hoppe fra nabolagets høye bro. Verdt et forsøk, ellers blir livet mitt garantert ikke noe som varer i 50 år til, om dette er normen. 

Anonymkode: 4de63...8f2

[AnonymBruker]

kupton skrev (24 minutter siden):

TS: Med ditt utgangspunkt der du ikke deler dette med noen, har jeg et kanskje noe utradisjonelt forslag. 

Skriv dikt. Kjøp deg en pen bok til dette formål. Stive permer må det være. I tillegg må du koste på deg en meget god penn (Parker?). Boka må få en fast plass, og du må ha ryddet unna forstyrrelser når du setter deg ned med den. Det kan være litt vanskelig i starten, men det går lettere etter hvert. Skriv pent.

Når du har fått ferdig diktet, vil du føle en lettelse og en tilfredshet.

Skal gi det et forsøk. Særlig det med å kjøpe den gode pennen. 

Anonymkode: 4de63...8f2

[ISW]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Tror du det finnes medikamentell behandling som kan fjerne disse suicidale depresjonene jeg har hatt i år og samme årstid i fjor? Det tar mye livskvalitet men Jeg har tenkt at jeg er feilvare som bruker ss og likevel havner her uten å være sengeliggende deprimert. Halvdeppa og suicidal er liksom ikke etter boka. 
 

Får tørre å ta det med en psykiater da. Tross redslene for å være idiot som er smilende, både spiser og sover og likevel drømmer om å hoppe fra nabolagets høye bro. Verdt et forsøk, ellers blir livet mitt garantert ikke noe som varer i 50 år til, om dette er normen. 

Anonymkode: 4de63...8f2

Behandlingsalgoritme bipolar lidelse type 2 - Psykia (bipolar2.no)

Les denne før du hopper fra brua.

[Glitter]

ISW skrev (12 minutter siden):

Behandlingsalgoritme bipolar lidelse type 2 - Psykia (bipolar2.no)

Les denne før du hopper fra brua.

Den var jo grei, men står nærmest som argument at hvis det er ok å gå opp i vekt så gå for Litium. 😕 Det er ikke ok for meg i hvert fall selv om jeg har en BMI som veksler mellom 20 og 22. 

[skogbrann]

Glitter skrev (4 timer siden):

Den var jo grei, men står nærmest som argument at hvis det er ok å gå opp i vekt så gå for Litium. 😕 Det er ikke ok for meg i hvert fall selv om jeg har en BMI som veksler mellom 20 og 22. 

Langt ifra alle går opp i vekt av litium. Jeg har ikke gått opp i vekt. 

[erik123]

skogbrann skrev (14 timer siden):

Langt ifra alle går opp i vekt av litium. Jeg har ikke gått opp i vekt. 

Mange går opp 10-12 kilo. 

[kupton]

skogbrann skrev (15 timer siden):

Langt ifra alle går opp i vekt av litium. Jeg har ikke gått opp i vekt. 

Det er i hvert fall ikke farlig å prøve. Skulle en få en uakseptabel bivirkning, så er den jo reversibel om en slutter igjen.