Nedsatt hukommelse

[Glitter]

tasmus82 skrev (22 minutter siden):

Det virker jo som om du har litt innsikt i hvordan det er selv. Det man ikke vet og forstår har man egentlig ikke så veldig vondt av, så for min del var det egentlig alle spørsmålene som var vanskelige. Hvorfor var jeg redd mennesker, og hvorfor kunne jeg ikke ha en kjæreste f.eks? Alle andre levde jo sine liv uten de helt store problemene, så hvorfor kunne ikke jeg også gjøre sånn som de gjorde? Alt det der er bare forståelig for meg nå. 

Jeg har vel egentlig aldri hatt det så bra mentalt som jeg har hatt de siste årene her, men alt dette har med seg en stor sorg jeg føler mye på. Det er jo litt bittert å vite at jeg mest sannsynlig vil leve sånn resten av livet bare på grunn av handlingene til et annet menneske. En annen ting som er veldig bittert er at familie og de nærmeste ikke ville forstått hva som har skjedd eller hvorfor ting ble som de ble. Min gjerningsperson var jo min mor, og hun døde av kreft når jeg var 16, sånn at hun ble sett på som et offer når hun døde av de rundt henne - så jeg har vel egentlig aldri følt meg så alene som jeg har gjort de siste årene her heller.

Det å leve med dissosiasjon kan egentlig føles som et helt spesielt helvette, for man klarer ikke riktig å sette fingeren på hva problemet er eller hvor det stammer fra. Alt kan jo føles fjernt og fremmed, og kanskje til og med skremmende. Man kan også oppleve problemer med personlighet, identitet eller seksualitet - sånn at man kanskje ikke kjenner igjen ansiktet man ser i speilet, eller vet hvem man er som person, og ikke trenger man å føle spesielt tiltrekning til andre heller. Når man prøver å huske ting så føles hodet litt som grøt, og det er liksom ingenting der, og man kan også stenge vekk følelser sånn at man bare blir en nummen klump. Det er virkelig en merkelig tilværelse, så når jeg våknet fra den så var det en stor lettelse når jeg forstod hva det var og at det kunne bli bedre. 

Godt å høre at du har det bedre. Men skjønner du sitter med en sorg over det som er tapt. Man skal ikke snakke negativt om de døde sies det, men selv mener jeg det er en uting å mene det for slik som for deg må det jo være lov å si at hey, min mor var ikke et offer. Hvis en ønsker det da. 

Det er merkelig når verden føles fjern og man føler seg helt avkoblet. Noen ganger har jeg lurt på om verden er ekte. Vet ikke helt hva det kommer av, men den uvirkelighetsfølelsen er ikke noe god. 

Endret 17. desember 2022 av Glitter

[E7H7]

Everybody skrev (På 15.12.2022 den 12.52):

Er litt rart å ikke svare på et anrop men å svare på SMS i stedet. Da hadde jeg blitt forbanna, føler seg veldig lite viktig.

Det er helt vanlig å sende sms dersom det ikke passer å snakke akkurat når noen ringer, men man likevel ønsket å svare.

Ingen grunn til å ta det ille opp.

[Everybody]

E7H7 skrev (3 minutter siden):

Det er helt vanlig å sende sms dersom det ikke passer å snakke akkurat når noen ringer, men man likevel ønsket å svare.

Ingen grunn til å ta det ille opp.

Ja, jeg skjønner det. Spurte faktisk om det på quora og fikk noen svar. Det kan også være mer høflig enn å bare avvise samtalen. https://www.quora.com/If-you-are-calling-a-friend-and-he-declines-your-call-and-sends-you-a-text-message-instead-is-that-rude

[Glitter]

E7H7 skrev (4 minutter siden):

Det er helt vanlig å sende sms dersom det ikke passer å snakke akkurat når noen ringer, men man likevel ønsket å svare.

Ingen grunn til å ta det ille opp.

Enig i det. Jeg svarte jo faktisk framfor å bare ignorere. 

[tasmus82]

Glitter skrev (1 time siden):

Godt å høre at du har det bedre. Men skjønner du sitter med en sorg over det som er tapt. Man skal ikke snakke negativt om de døde sies det, men selv mener jeg det er en uting å mene det for slik som for deg må det jo være lov å si at hey, min mor var ikke et offer. Hvis en ønsker det da. 

Det er merkelig når verden føles fjern og man føler seg helt avkoblet. Noen ganger har jeg lurt på om verden er ekte. Vet ikke helt hva det kommer av, men den uvirkelighetsfølelsen er ikke noe god. 

Nå er jo ikke jeg noen spesialist, men ut fra hva du forteller så tror jeg nok det kanskje stammer fra traumene dine. Hvert fall hos meg så skaper traumene angst og uro som igjen forsterker dissosiasjonen og hukommelsesproblemene, men det er på ingen måte åpenlyst at det er det som skjer. Kanskje om du bruker litt tid på å lese om disse temaene så kan du også lære deg å gjenkjenne det som skjer med deg, for det er langt fra så skremmende når du forstår litt av teorien bak det hele. 

[Glitter]

tasmus82 skrev (22 minutter siden):

Nå er jo ikke jeg noen spesialist, men ut fra hva du forteller så tror jeg nok det kanskje stammer fra traumene dine. Hvert fall hos meg så skaper traumene angst og uro som igjen forsterker dissosiasjonen og hukommelsesproblemene, men det er på ingen måte åpenlyst at det er det som skjer. Kanskje om du bruker litt tid på å lese om disse temaene så kan du også lære deg å gjenkjenne det som skjer med deg, for det er langt fra så skremmende når du forstår litt av teorien bak det hele. 

Okei. Jeg får prøve å lære mer om det. Men jeg er ikke blitt utsatt av så alvorlige traumer som deg, så har ikke tenkt det kunne være noe sånt. Men jeg oppfylte kriteriene for kompleks PTSD for noen år siden da. Men jeg fikk borderline-diagnosen. Uansett det er ikke så nøye hva det heter. Ikke nå når jeg begynner å bli bedre i hvert fall. 

[erik123]

Vendi skrev (På 15.12.2022 den 13.15):

Det er da man må ha i tankene at det kan finnes flere forklaringer på hvorfor man ikke vil ta telefonen. Det trenger nødvendigvis ikke å ha noe med den som ringer å gjøre. Det kan f.eks være telefonangst som Glitter sier. Jeg kan ha det selv til tider. 

Jeg har også telefon angst og svarer på sms. Det er ikke alle som forstår, har intet med uhøflighet å gjøre. 

[erik123]

Det er mange som ikke greier å ta en telefon samtale, på grunn av angst. SMS er mye lettere. Det er ikke morsomt å ringe noen så går alt i stå, og du må bryte. 

[Glitter]

erik123 skrev (2 minutter siden):

Det er mange som ikke greier å ta en telefon samtale, på grunn av angst. SMS er mye lettere. Det er ikke morsomt å ringe noen så går alt i stå, og du må bryte. 

Det handler i hvert fall ikke om hva jeg tenker andre er verdt.