Ønsker råd i en vanskelig situasjon, om noen har..

[AnonymBruker]

Jeg plages med dårlig samvittighet. For et par uker siden pådro mannen min seg et ribbensbrudd, og han har hatt sterke smerter.  For noen dager siden mistet han moren sin, og han kom seg ikke dit på slutten da det er et stykke å kjøre og smertene var for sterke til å sitte i bil.

Jeg begynte å bli syk før helga, sannsynligvis har en kollega smittet meg med korona. I helga kom datteren min, og nå har jeg smittet henne også.

Denne uka er det begravelse, og nå er jeg redd vi ikke kommer oss dit pga sykdom. Mannen min er i risikosonen og har fått fjerde dose, så jeg håper han slipper unna, men det er også vondt for meg om datteren min heller ikke kommer seg i begravelsen til sin farmor. Jeg angrer meg så fælt for at jeg ikke sa at hun ikke burde komme hit. På den annen side visste jeg ikke noe sikkert før hun kom da det fortsatt ikke hadde brutt ut hos meg, jeg trodde rett og slett at jeg bare var veldig sliten pga en belastende jobbsituasjon fordi det er typisk for meg å føle meg syk når jeg er veldig sliten. 

Det er så mye nå. Og jeg har så dårlig samvittighet. Jeg kommer ikke til å klare å tilgi meg selv om vi ikke kommer oss i begravelsen pga meg og at jeg har smittet mine. Det er heller ikke noen god følelse å dra dit syk og smitte resten av familien.

Hva ville du gjort og tenkt i en sånn situasjon? 

Anonymkode: d9989...db9

[Ekstra]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg plages med dårlig samvittighet. For et par uker siden pådro mannen min seg et ribbensbrudd, og han har hatt sterke smerter.  For noen dager siden mistet han moren sin, og han kom seg ikke dit på slutten da det er et stykke å kjøre og smertene var for sterke til å sitte i bil.

Jeg begynte å bli syk før helga, sannsynligvis har en kollega smittet meg med korona. I helga kom datteren min, og nå har jeg smittet henne også.

Denne uka er det begravelse, og nå er jeg redd vi ikke kommer oss dit pga sykdom. Mannen min er i risikosonen og har fått fjerde dose, så jeg håper han slipper unna, men det er også vondt for meg om datteren min heller ikke kommer seg i begravelsen til sin farmor. Jeg angrer meg så fælt for at jeg ikke sa at hun ikke burde komme hit. På den annen side visste jeg ikke noe sikkert før hun kom da det fortsatt ikke hadde brutt ut hos meg, jeg trodde rett og slett at jeg bare var veldig sliten pga en belastende jobbsituasjon fordi det er typisk for meg å føle meg syk når jeg er veldig sliten. 

Det er så mye nå. Og jeg har så dårlig samvittighet. Jeg kommer ikke til å klare å tilgi meg selv om vi ikke kommer oss i begravelsen pga meg og at jeg har smittet mine. Det er heller ikke noen god følelse å dra dit syk og smitte resten av familien.

Hva ville du gjort og tenkt i en sånn situasjon? 

Anonymkode: d9989...db9

Det finnes verre ting enn å ikke kunne gå i en begravelse. Leit der og da, men ikke noe du drar med deg resten av livet. 

[AnonymBruker]

Ekstra skrev (2 minutter siden):

Det finnes verre ting enn å ikke kunne gå i en begravelse. Leit der og da, men ikke noe du drar med deg resten av livet. 

Skjønner det, men det er mor, svigermor og farmor…?

Anonymkode: d9989...db9

[Ekstra]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skjønner det, men det er mor, svigermor og farmor…?

Anonymkode: d9989...db9

Er man syk, så er man syk. Hadde vært noe annet om du hadde prioritert det bort, sykdom er noe annet.

[påskelilje]

Hvis dere ikke er veldig syke, ta på munnbind og sitt litt for dere selv i kirka. Jeg ville gjort alt jeg kunne for å kunne delta i begravelsen (gjelder både mann, datter og deg selv). Dersom dere er syke eller fremdeles veldig smittsomme (husker ikke reglene nå, men det er jo adskillig slakkere nå enn tidligere mht isolasjon/karantene) må dere jo bli hjemme, selv om det er veldig leit.