Hvordan holde på motivasjon til å ta Litium?

[Glitter]

Nå har jeg, med unntak av en hypomani som jeg tok medisiner for, vært stabil i nesten tre måneder. Det har ikke skjedd på seks år. 

Jeg var skikkelig motivert til å prøve Litium. Desperat faktisk for jeg orket ikke å være så mye opp og ned mer. Men hva om det at jeg går på 5 mg abilify er nok og at så lenge jeg fortsetter å være så nøye med livsstil vil gjøre at jeg holder meg sånn ca ok? Jeg er litt deprimert nå, men jeg tåler det. Er de tunge depresjonene jeg ikke takler og som gjør meg destruktiv. 

Jeg bare er så redd for bivirkninger på Litium, og jeg vet ikke om det er verdt det nå som jeg er så stabil. 

Men kan jeg bare anta at jeg kommer til å bli veldig dårlig igjen etter hvert uansett hva jeg gjør, så lenge jeg ikke er rett medisinert? At selv om jeg nå fungerer, så bør jeg holde på planen om oppstart? Det er jo ingen som ønsker at jeg skal bli dårlig igjen og på nytt havne inn og ut i psykiatrien. 

[Gjest Hurja]

Nå bare synser jeg litt her, og jeg har ikke peiling på medisiner. Og jeg håper du får et kvalifisert svar. Men jeg velger likevel å dele mine tanker: 

Hva om det er Lithium som nå har gjort deg stabil. Og hvilke bivirkninger har du?

[AnonymBruker]

Som jeg her oppfattet ut fra dine tidligere innlegg og spørsmål om litium så har du ennå ikke prøvd denne medisinen. Tenker det bør gis et forsøk for du mister motivasjonen… Du har balet mye med å få tilgang på en nedre medisin for din ganske nye diagnose og til og med fått innvilget opphold med tett oppfølging for oppstart. Det ville jeg ikke revurdert sånn rett før du skal i gang. 

Anonymkode: 965a1...2eb

[Glitter]

Hurja skrev (1 time siden):

Nå bare synser jeg litt her, og jeg har ikke peiling på medisiner. Og jeg håper du får et kvalifisert svar. Men jeg velger likevel å dele mine tanker: 

Hva om det er Lithium som nå har gjort deg stabil. Og hvilke bivirkninger har du?

Har ikke begynt på den. Er bare redd for bivirkninger. Men det ville vært en fornuftig tanke ja. 

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Som jeg her oppfattet ut fra dine tidligere innlegg og spørsmål om litium så har du ennå ikke prøvd denne medisinen. Tenker det bør gis et forsøk for du mister motivasjonen… Du har balet mye med å få tilgang på en nedre medisin for din ganske nye diagnose og til og med fått innvilget opphold med tett oppfølging for oppstart. Det ville jeg ikke revurdert sånn rett før du skal i gang. 

Anonymkode: 965a1...2eb

Selv om det kun er ett år siden jeg fikk diagnosen offisielt så har jeg jo hatt den lenge. Så jeg ser ikke helt relevansen i det. Hypomani og depresjon har jeg vært diagnostisert med flere år tilbake. Men behandler har likevel holdt igjen og det var feil av henne. 

At jeg må legges inn for det har ikke vært mitt valg. Det ble jeg "påtvunget". 

Men ellers enig i det du sier. Jeg bare er så redd for å bli destabilisert og få fæle bivirkninger. 

Endret 27. desember 2022 av Glitter

[AnonymBruker]

Er det fordi du er redd for å gå opp i vekt?

Anonymkode: 897ac...e01

[Gjest Vendi]

Jeg vil anbefale deg å gi det et forsøk, Glitter. Jeg fikk en helt annen stabilitet med litium enn med andre medisiner, og vurderer å starte opp igjen selv på nyåret. 

Bivirkningene høres mer skumle ut med litium, men viktig å huske på at for de fleste går det helt fint å bruke litium. Og skulle det bli sånn for deg at bivirkninger vil bli et stort problem, kan du jo bare slutte igjen. 

Endret 27. desember 2022 av Vendi

[Glitter]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Er det fordi du er redd for å gå opp i vekt?

Anonymkode: 897ac...e01

Er redd for å få lavt stoffskifte, få problemer med nyrene, gå opp i vekt, miste hår, bli mer deprimert. Lest på felleskatalogen under bivirkninger og forsiktighetsregler. I tillegg har jeg en historikk med å klikke mentalt av medisiner. Samt erfaringer fra andre. 

 

Vendi skrev (14 minutter siden):

Jeg vil anbefale deg å gi det et forsøk, Glitter. Jeg fikk en helt annen stabilitet med litium enn med andre medisiner, og vurderer å starte opp igjen selv på nyåret. 

Bivirkningene høres mer skumle ut med litium, men viktig å huske på at for de fleste går det helt fint å bruke litium. Og skulle det bli sånn for deg at bivirkninger vil bli et stort problem, kan du jo bare slutte igjen. 

Ja, bortsett fra at lavt stoffskifte er irreversibelt. Vektoppgang er ikke det, men jeg er lei av å slanke meg. Det er uansett totalen av bivirkninger som har gjort meg redd. 

Hadde nok tenkt det var verdt det hvis jeg ennå var så ustabil. Men jeg må vel bare innse at før eller siden blir jeg jo dårlig igjen. Og jeg vil jo ikke kaste bort sjansen jeg har fra neste uke. 

Kan jeg spørre hvorfor du sluttet på Litium, hvis den fungerte for deg? 

Endret 27. desember 2022 av Glitter

[Gjest Vendi]

Glitter skrev (16 minutter siden):

Kan jeg spørre hvorfor du sluttet på Litium, hvis den fungerte for deg? 

Jeg ble litt lei (mer enn lei) av å "hele tida" måtte monitorere så ofte med blodprøver, og at det var så viktig å få tatt det til faste tider. Var ikke så lett å etterleve det siste for meg.. Jeg glemte også doser. Men prøver jeg igjen skal jeg bruke alarm og gå til innkjøp av pille-eske jeg kan ta med meg om jeg er bortreist.

(Men bare snakket om dette nå får det til å vrenge seg i meg igjen, kan ikke si jeg har mye lyst.. hehe huff) 😛

Endret 27. desember 2022 av Vendi

[Glitter]

Vendi skrev (2 minutter siden):

Jeg ble litt lei (mer enn lei) av å "hele tida" måtte monitorere så ofte med blodprøver, og at det var så viktig å få tatt det til faste tider. Var ikke så lett å etterleve det siste for meg.. Jeg glemte også doser. Men prøver jeg igjen skal jeg bruke alarm og gå til innkjøp av pille-eske jeg kan ta med meg om jeg er bortreist.

(Men bare snakket om dette nå får det til å vrenge seg i meg igjen, kan ikke si jeg har mye lyst.. hehe huff) 😛

Ja det skjønner jeg. Jeg vet ikke hvor ofte man må ta piller jeg, men jeg tenkte å kjøpe en liten dosett-eske til når jeg er borte i løpet av en dag. Ellers så bruker jeg allerede dosett. 

Er det to ganger om dagen man må ta det? 

Endret 27. desember 2022 av Glitter

[Gjest Vendi]

Glitter skrev (6 minutter siden):

Ja det skjønner jeg. Jeg vet ikke hvor ofte man må ta piller jeg, men jeg tenkte å kjøpe en liten dosett-eske til når jeg er borte i løpet av en dag. Ellers så bruker jeg allerede dosett. 

Jeg skal innrømme at jeg også (i likhet med deg) var redd for bivirkninger. At jeg plutselig skulle få alvorlige bivirkninger av det. Men det var nok mer angsten som snakket enn at det var reell fare for det. Men summen av alt dette gjorde at jeg valgte å slutte. 

Endret 27. desember 2022 av Vendi

[AnonymBruker]

Jeg ville gitt det ett forsøk før jeg begynte å bli demotivert til å ta litium i alle fall 😊 Skjønner du er redd for bivirkninger, men stort sett går det jo bra og som andre sier her er det jo bare å slutte dersom du skulle oppleve det. Gi det en sjanse. For meg er litium gull verdt.

I forhold til det å huske ta medisiner har jeg en app. Veldig praktisk. 

Anonymkode: ff028...cc6

[Glitter]

Vendi skrev (16 minutter siden):

Jeg skal innrømme at jeg også (i likhet med deg) var redd for bivirkninger. At jeg plutselig skulle få alvorlige bivirkninger av det. Men det var nok mer angsten som snakket enn at det var reell fare for det. Men summen av alt dette gjorde at jeg valgte å slutte. 

Okei. Ja, man blir jo redd for det. 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg ville gitt det ett forsøk før jeg begynte å bli demotivert til å ta litium i alle fall 😊 Skjønner du er redd for bivirkninger, men stort sett går det jo bra og som andre sier her er det jo bare å slutte dersom du skulle oppleve det. Gi det en sjanse. For meg er litium gull verdt.

I forhold til det å huske ta medisiner har jeg en app. Veldig praktisk. 

Anonymkode: ff028...cc6

Ja jeg skal nok ikke backe ut nå når jeg har ventet i i fem måneder etter jeg ble henvist, og ett år etter jeg spurte første gang. Da fikk jeg først nei fordi verken den ene eller andre ville ha ansvar for oppstart. Så ble jeg tilslutt henvist til DPS og det har tatt tid. Men følelsene mine roper neeeei. Hehe. 😛

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Okei. Ja, man blir jo redd for det. 

Ja jeg skal nok ikke backe ut nå når jeg har ventet i i fem måneder etter jeg ble henvist, og ett år etter jeg spurte første gang. Da fikk jeg først nei fordi verken den ene eller andre ville ha ansvar for oppstart. Så ble jeg tilslutt henvist til DPS og det har tatt tid. Men følelsene mine roper neeeei. Hehe. 😛

Godt å høre. Jeg håper virkelig at litium vil fungere for deg, og lykke til med innleggelsen. 

Anonymkode: ff028...cc6

[skogbrann]

Jeg ville uansett gitt det et forsøk. Det er ikke slik at å begynne på litium har noen bindingstid, og du kan slutte på litium når du vil (i samråd med lege og sannsynligvis med gradvis nedtrapping). Hvis du går opp i vekt eller mer opp i vekt enn du kan akseptere, så kan du bare slutte. Hvis du begynner å miste mye hår, får nyreproblemer eller hypotyreose så kan du alltids slutte på litium. Hypotyreose er reversibelt for mange. Du har jo uttrykket en enorm smerte som følge av svingningene dine, og det har ført til livstruende situasjoner. Du har allerede fått fysiske plager på grunn av selvskading og/eller selvmordsforsøk på grunn av svingningene dine. Lavt stoffskifte på grunn av litiumbehandling lar seg enkelt behandle med medisiner. Du føler deg kanskje stabil nå, men det kan raskt endre seg. Å ikke behandle din bipolare lidelse kan gi verre fysiske plager enn litium, disse plagene kan også være irreversible. I verste fall kan det også føre til selvskading eller selvmordsforsøk med døden til følge. I tillegg så virker litium beskyttende på hjernen, eller nevroner i hjernen. Depresjoner og (hypo)manier er jo skadelig for hjernen, og jo flere episoder man har jo verre blir "skaden". Du har hatt mange tidligere episoder, og da er det dessverre usannsynlig at du plutselig forblir stabil. 

[Glitter]

skogbrann skrev (13 minutter siden):

Jeg ville uansett gitt det et forsøk. Det er ikke slik at å begynne på litium har noen bindingstid, og du kan slutte på litium når du vil (i samråd med lege og sannsynligvis med gradvis nedtrapping). Hvis du går opp i vekt eller mer opp i vekt enn du kan akseptere, så kan du bare slutte. Hvis du begynner å miste mye hår, får nyreproblemer eller hypotyreose så kan du alltids slutte på litium. Hypotyreose er reversibelt for mange. Du har jo uttrykket en enorm smerte som følge av svingningene dine, og det har ført til livstruende situasjoner. Du har allerede fått fysiske plager på grunn av selvskading og/eller selvmordsforsøk på grunn av svingningene dine. Lavt stoffskifte på grunn av litiumbehandling lar seg enkelt behandle med medisiner. Du føler deg kanskje stabil nå, men det kan raskt endre seg. Å ikke behandle din bipolare lidelse kan gi verre fysiske plager enn litium, disse plagene kan også være irreversible. I verste fall kan det også føre til selvskading eller selvmordsforsøk med døden til følge. I tillegg så virker litium beskyttende på hjernen, eller nevroner i hjernen. Depresjoner og (hypo)manier er jo skadelig for hjernen, og jo flere episoder man har jo verre blir "skaden". Du har hatt mange tidligere episoder, og da er det dessverre usannsynlig at du plutselig forblir stabil. 

Takk for veldig grundig svar og en skikkelig "realitetsorientering"! Nå fikk jeg motivasjonen. Skal lese dette hver gang jeg blir i tvil. Det var veldig godt oppsummert! 😅

[frosken]

Glitter skrev (6 timer siden):

Nå har jeg, med unntak av en hypomani som jeg tok medisiner for, vært stabil i nesten tre måneder. Det har ikke skjedd på seks år. 

Jeg var skikkelig motivert til å prøve Litium. Desperat faktisk for jeg orket ikke å være så mye opp og ned mer. Men hva om det at jeg går på 5 mg abilify er nok og at så lenge jeg fortsetter å være så nøye med livsstil vil gjøre at jeg holder meg sånn ca ok? Jeg er litt deprimert nå, men jeg tåler det. Er de tunge depresjonene jeg ikke takler og som gjør meg destruktiv. 

Jeg bare er så redd for bivirkninger på Litium, og jeg vet ikke om det er verdt det nå som jeg er så stabil. 

Men kan jeg bare anta at jeg kommer til å bli veldig dårlig igjen etter hvert uansett hva jeg gjør, så lenge jeg ikke er rett medisinert? At selv om jeg nå fungerer, så bør jeg holde på planen om oppstart? Det er jo ingen som ønsker at jeg skal bli dårlig igjen og på nytt havne inn og ut i psykiatrien. 

Dette er et fint tema å diskutere under den kommende innleggelsen din på dps:-)

[Glitter]

frosken skrev (Akkurat nå):

Dette er et fint tema å diskutere under den kommende innleggelsen din på dps:-)

Ja det er vel det. Jeg bare har ikke lyst til å innrømme at jeg har blitt så skeptisk. 😛 Men jeg føler jeg fikk tankene mer på plass nå så jeg skal prøve å gå inn i dette med åpent sinn. 

 

[frosken]

Glitter skrev (8 minutter siden):

Ja det er vel det. Jeg bare har ikke lyst til å innrømme at jeg har blitt så skeptisk. 😛 Men jeg føler jeg fikk tankene mer på plass nå så jeg skal prøve å gå inn i dette med åpent sinn. 

 

Men tankene dine om dette er både realistiske og rasjonelle. Det er ikke noe galt i seg selv med å være ambivalent, det har jo også din behandler på akuttavdelingen vært tidligere. Det som er dumt er å handle impulsivt.   Jeg tenker det er ok at du ikke er hundre prosent overbevist om at den ene eller den andre løsningen er best. Det er jo dette som er vanskelig med psykiatri og sammensatte tilstander, det er ganske langt mellom fasitsvarene. Det som er viktig er at du følger de planene dere sammen blir enige om. 

Håper psykiateren på DPS både er lett å samarbeide meg og har høy kompetanse på medisinering:-)

[Glitter]

frosken skrev (31 minutter siden):

Men tankene dine om dette er både realistiske og rasjonelle. Det er ikke noe galt i seg selv med å være ambivalent, det har jo også din behandler på akuttavdelingen vært tidligere. Det som er dumt er å handle impulsivt.   Jeg tenker det er ok at du ikke er hundre prosent overbevist om at den ene eller den andre løsningen er best. Det er jo dette som er vanskelig med psykiatri og sammensatte tilstander, det er ganske langt mellom fasitsvarene. Det som er viktig er at du følger de planene dere sammen blir enige om. 

Håper psykiateren på DPS både er lett å samarbeide meg og har høy kompetanse på medisinering:-)

Hm. Ja det er jo sant det! 

Ja jeg har møtt henne før og hun er veldig dyktig. Det var hun som satt uspesifisert bipolar lidelse en god stund før min behandler sa seg enig og satt den offisielt.