Har ikke grått på 10 år, er det "farlig"?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke grått på 10 år. Sist jeg gråt var da jeg fikk telefon fra min mor om at min morfar hadde gått bort. Jeg har opplevd dødsfall i nær familie etter dette (sist for 3 år siden), men jeg reagerte ikke med gråt da. Jeg sliter også veldig tungt psykisk i perioder og det kjennes av og til som om det er noe veldig vondt på innsiden som kan sprenge (som jeg selv tenker er all gråten og andre negative følelser som har bygd seg opp fordi de ikke har kommet til uttrykk)... 

Det jeg nå sitter å tenker på er om dette er farlig på noen måte? 

Anonymkode: 13d97...1d1

[AnonymBruker]

Om det er farlig ble kanskje litt feil formulering av spørsmålet. Jeg mener mer om det kan få negative konsekvenser? Jeg føler selv det kanskje alt har fått det ettersom jeg har denne brennende, vonde, følelsen på innsiden. Innerst inne er jeg veldig følsom så det å ikke klare gråte er veldig ulikt meg. 

Anonymkode: 13d97...1d1

[stjernestøv]

Jeg har det på samme måten, egentlig er jeg veldig følsom. Tror det er pga ap for min del. 

[Kashmir-]

Vi reagerer på ulik måte, men det er jo ikke helt bra å ville gråte, men ikke få det til. Jeg gråter "aldri" jeg heller fordi jeg blir såret eller lei meg. Jeg er bare ikke typen, for jeg tenker meg heller ut av ting. 

Så hører jeg på vakker musikk, ser og leser andres historier og ser noe veldig rørende, og da kan jeg gråte. Tror det er min måte å gjøre det på. Jeg tror vel ikke at det er farlig å ikke gråte, men det høres ikke ut som om det er helt bra når du sier at det bygger seg opp i deg. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (25 minutter siden):

Jeg har det på samme måten, egentlig er jeg veldig følsom. Tror det er pga ap for min del. 

Leit å høre at du har det slik. Var det slik at det begynte når du begynte på ap?

Anonymkode: 13d97...1d1

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (21 minutter siden):

Vi reagerer på ulik måte, men det er jo ikke helt bra å ville gråte, men ikke få det til. Jeg gråter "aldri" jeg heller fordi jeg blir såret eller lei meg. Jeg er bare ikke typen, for jeg tenker meg heller ut av ting. 

Så hører jeg på vakker musikk, ser og leser andres historier og ser noe veldig rørende, og da kan jeg gråte. Tror det er min måte å gjøre det på. Jeg tror vel ikke at det er farlig å ikke gråte, men det høres ikke ut som om det er helt bra når du sier at det bygger seg opp i deg. 

Det har du rett i. 

Nei, jeg tror ikke det er helt bra jeg heller. Spesielt siden jeg aldri gråter i det hele tatt.

Anonymkode: 13d97...1d1

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Leit å høre at du har det slik. Var det slik at det begynte når du begynte på ap?

Anonymkode: 13d97...1d1

Ja det gjorde det. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (4 minutter siden):

Ja det gjorde det. 

Så kjipt. Tror ikke det har noe med medisiner å gjøre for min del...

Anonymkode: 13d97...1d1

[AnonymBruker]

Men! Hva kan jeg gjøre med dette? For å få det til å gå tilbake til normalen?

Anonymkode: 13d97...1d1

[Everybody]

Jeg gråt da jeg begynte på Latuda fordi jeg skjønte hvordan jeg hadde oppført meg i fortiden...😔

[AnonymBruker]

Everybody skrev (16 minutter siden):

Jeg gråt da jeg begynte på Latuda fordi jeg skjønte hvordan jeg hadde oppført meg i fortiden...😔

Hvordan var du før det? Gråt du som vanlig eller var det slik at du først følelser når du begynte på latuda?

Anonymkode: 13d97...1d1

[Everybody]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan var du før det? Gråt du som vanlig eller var det slik at du først følelser når du begynte på latuda?

Anonymkode: 13d97...1d1

Først når jeg startet på Latuda.

[kupton]

Fravær av gråt er helt ufarlig. Men du burde kanskje snakke med noen om det vanskelige.

[Eva Sofie]

kupton skrev (9 timer siden):

Fravær av gråt er helt ufarlig. Men du burde kanskje snakke med noen om det vanskelige.

Jeg er enig med deg - det er så ulikt fra person til person og fra kultur til kultur hvor mye man er åpen om egne følelser.. Om en er komfortabel med å vise de følelsene en gjør, er det OK.

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Om det er farlig ble kanskje litt feil formulering av spørsmålet. Jeg mener mer om det kan få negative konsekvenser? Jeg føler selv det kanskje alt har fått det ettersom jeg har denne brennende, vonde, følelsen på innsiden. Innerst inne er jeg veldig følsom så det å ikke klare gråte er veldig ulikt meg. 

Anonymkode: 13d97...1d1

Om du føler at du gjør alt hva du kan for å holde gråten tilbake, er det ikke så bra på sikt, tenker jeg. Det fører jo til et indre langvarig stress i kroppen, mer eller mindre umerkelig, og dette kan jo ha negative konsekvenser på sikt... Men her forskes det litt fremdeles...

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (5 timer siden):

Om du føler at du gjør alt hva du kan for å holde gråten tilbake, er det ikke så bra på sikt, tenker jeg. Det fører jo til et indre langvarig stress i kroppen, mer eller mindre umerkelig, og dette kan jo ha negative konsekvenser på sikt... Men her forskes det litt fremdeles...

Jeg gjør ikke noe for å holde gråten tilbake, det er mer det at jeg ikke får til å gråte selv når jeg virkelig trenger det/vil det. Men er vel ikke bra det heller?

Anonymkode: 13d97...1d1