Han skal reise snart og jeg har alvorlig separasjonsangst

[AnonymBruker]

I dag drar mannen min vekk for en lengre periode på et behandlingsopphold et par timer unna med buss. Jeg har traumer i bagasjen som går på svik. En psykolog utnyttet meg seksuelt. Han var 30 år eldre enn meg. Det varte i 12 år. Da var jeg veldig ung. Jeg var avhengig av denne psykologen. En dag ringte han meg og sa at vi aldri mer kunne ha kontakt. Jeg var forelsket i den psykologen og trodde godt om han og at han skulle redde meg. Så sviktet han meg, det var et grovt svik. Jeg ble mye psykere enn jeg noengang hadde vært og begynte med rus for å få bort den sterke smerten inni meg.. han som var psykiateren min den gang fikk klagen til Helsetilsynet og psykologen mistet sin autorisasjonen på livstid.

Samme året som jeg fikk vedtaket fra Helsetilsynet møtte jeg min nåværende mann. Og han er en god mann ned sunne verdier. Vi har det godt ilag, har vært sammen i 13 år og er nå gift.

Men så over til at han skal reise snart.. Saken er at jeg har separasjonsangst. Det har kommet av ulike ting, som en mor som truet med å reise fra meg, jeg hadde nok allerede separasjonsangst allerede da. Og da psykologen forlot meg så slo den ut i full blomst. 

Så om halvannen time drar min mann. Og jeg har separasjonsangst. Og jeg sliter med katastrofetanker, tenk om noe skjer når han er der inne feks, er det derfor han ikke tar telefonen???😰og da blomstrer katastrofetankene og de har ingen grenser, angsten blir så sterk at jeg til slutt brekker meg. Han har nemlig vært borte før og det var dette som skjedde da. 

Har noen noen gode råd til meg til hvordan jeg mestrer å være alene og også hvordan jeg mestrer katastrofetankene mine som er uten grenser. 

Vil sette uendelig stor pris på å få litt hjelp fra dere og @kupton

Anonymkode: fb888...3d3

[laban]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Og jeg sliter med katastrofetanker, tenk om noe skjer når han er der inne feks, er det derfor han ikke tar telefonen?

Jeg har egentlig ikke peiling, men prøver meg på et praktisk råd: Når han har fått oversikt over opplegget og dagsprogrammet, bør dere avtale en (omtrent) fast tid da dere snakker sammen på tlf hver dag.  F.eks. at du ringer ham hver dag (eller aller helst omvendt, men mannfolk har ofte litt dårligere hukommelse på sånt...) når de er ferdige med middagen. Det vil forhåpentligvis redusere antall ganger du blir unødvendig redd fordi du ringer eller sender SMS på et tidspunkt da han ikke kan svare. 

Prøv (selv om det er vanskelig - og med forbehold om at jeg ikke vet hva slags behandling han skal ha og hvorfor) å tenke på at risikoen for at noe skal skje akkurat mens han er der, er svært liten, og at han er omgitt av fagpersoner. 

Husk også på at for ikke altfor mange år siden, var man nødt til å tenke at ting helst ville gå bra: Små barn reiste på feriekoloni, ungdommer på interrail, gamle foreldre på hytter i ødemarka osv., uten annen kontakt med familien enn et postkort og muligens en kort, dyr "rikstelefon" innimellom. Vi som husker den tiden, har kanskje litt høyere terskel for å tro det verste hvis ikke meldinger blir besvart raskt 😉

[Stormwind]

Du og mannen din kan vel ha kontakt på telefonen når han er borte?

Tror du at mannen din kommer til å forlate deg når han er på denne behandlingen da?

[Kashmir-]

Det er iallefall lett å forstå at du får angst med dine opplevelser i bagasjen. Jeg vet ikke helt, men hva med at du ikke prøver å takle det? Bare si til dag selv at det er jo helt normalt i din situasjon å være redd, og så akseptere det? Jeg tror bare at å prøve og bekjempe slike følelser som jo er helt normale i ditt tilfelle kanskje gjør ting verre. At det å forstå deg selv her og akseptere at ja, det er tøft men det er ikke rart. Kanskje det vil få deg litt roligere?  Og så som den over skriver, at dere avtaler tidspunkt å kontakte hverandre på. 

[Grendel]

Du har god selvinnsikt og mer angst for angsten enn at han skal forsvinne. 

Dere kan snakke på telefon, men jeg er litt redd for at du skal satse for mye på det og overreagere hvis han glemmer å ringe.

Hvis jeg er stresset for noe så hjelper det å legge noen praktiske planer for å ta brodden av worst case. Ta en slags kontroll.

- Hva gjør du hvis han glemmer å ringe?

- Hvilke praktiske ting gjør du i livet ditt hvis han faktisk forlater deg for en bimbo? Hvis du må flytte - nøyaktig hvor vil du bo?

Vet ikke om det hjelper deg eller gjør ting verre. Sannsynligheten er vel 50% - 50%.

Endret 4. januar 2023 av Grendel

[frosken]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

I dag drar mannen min vekk for en lengre periode på et behandlingsopphold et par timer unna med buss. Jeg har traumer i bagasjen som går på svik. En psykolog utnyttet meg seksuelt. Han var 30 år eldre enn meg. Det varte i 12 år. Da var jeg veldig ung. Jeg var avhengig av denne psykologen. En dag ringte han meg og sa at vi aldri mer kunne ha kontakt. Jeg var forelsket i den psykologen og trodde godt om han og at han skulle redde meg. Så sviktet han meg, det var et grovt svik. Jeg ble mye psykere enn jeg noengang hadde vært og begynte med rus for å få bort den sterke smerten inni meg.. han som var psykiateren min den gang fikk klagen til Helsetilsynet og psykologen mistet sin autorisasjonen på livstid.

Samme året som jeg fikk vedtaket fra Helsetilsynet møtte jeg min nåværende mann. Og han er en god mann ned sunne verdier. Vi har det godt ilag, har vært sammen i 13 år og er nå gift.

Men så over til at han skal reise snart.. Saken er at jeg har separasjonsangst. Det har kommet av ulike ting, som en mor som truet med å reise fra meg, jeg hadde nok allerede separasjonsangst allerede da. Og da psykologen forlot meg så slo den ut i full blomst. 

Så om halvannen time drar min mann. Og jeg har separasjonsangst. Og jeg sliter med katastrofetanker, tenk om noe skjer når han er der inne feks, er det derfor han ikke tar telefonen???😰og da blomstrer katastrofetankene og de har ingen grenser, angsten blir så sterk at jeg til slutt brekker meg. Han har nemlig vært borte før og det var dette som skjedde da. 

Har noen noen gode råd til meg til hvordan jeg mestrer å være alene og også hvordan jeg mestrer katastrofetankene mine som er uten grenser. 

Vil sette uendelig stor pris på å få litt hjelp fra dere og @kupton

Anonymkode: fb888...3d3

Sannsynligheten for at det skal skje ham noe alvorlig på et behandlingsopphold, er usedvanlig liten. Han er tryggere der enn han er hjemme. Men støtter Grendel i at du ikke bør satse alt for mye på telefonsamtaler til faste tider, da han fort kan bli distrahert eller forsinket i forbindelse med aktivitetene der han skal være. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (På 4.1.2023 den 11.27):

Det er iallefall lett å forstå at du får angst med dine opplevelser i bagasjen. Jeg vet ikke helt, men hva med at du ikke prøver å takle det? Bare si til dag selv at det er jo helt normalt i din situasjon å være redd, og så akseptere det? Jeg tror bare at å prøve og bekjempe slike følelser som jo er helt normale i ditt tilfelle kanskje gjør ting verre. At det å forstå deg selv her og akseptere at ja, det er tøft men det er ikke rart. Kanskje det vil få deg litt roligere?  Og så som den over skriver, at dere avtaler tidspunkt å kontakte hverandre på. 

Hei og takk for svar og råd. Ja jeg er veldig redd. Og i dag fikk jeg vite at jeg mister tilbudet på psykisk helseteam i kommunen. Gikk i terapi et par år og det ble avsluttet i september. I tillegg skal legen ta fra meg sobril. Går på 25 mg ganger to i uka. Jeg får ikke beholde det en gang. Har grått i hele dag, går rundt i leiligheten og gråter og prater med meg selv. Dette går ikke bra. 

Anonymkode: fb888...3d3

[AnonymBruker]

Grendel skrev (På 4.1.2023 den 13.17):

Du har god selvinnsikt og mer angst for angsten enn at han skal forsvinne. 

Dere kan snakke på telefon, men jeg er litt redd for at du skal satse for mye på det og overreagere hvis han glemmer å ringe.

Hvis jeg er stresset for noe så hjelper det å legge noen praktiske planer for å ta brodden av worst case. Ta en slags kontroll.

- Hva gjør du hvis han glemmer å ringe?

- Hvilke praktiske ting gjør du i livet ditt hvis han faktisk forlater deg for en bimbo? Hvis du må flytte - nøyaktig hvor vil du bo?

Vet ikke om det hjelper deg eller gjør ting verre. Sannsynligheten er vel 50% - 50%.

Jeg sliter med å holde hodet over vannet nå. Gråter og har angst, sov ikke i natt. Tror ikke jeg klarer å planlegge noe

Anonymkode: fb888...3d3

[AnonymBruker]

frosken skrev (På 4.1.2023 den 13.48):

Sannsynligheten for at det skal skje ham noe alvorlig på et behandlingsopphold, er usedvanlig liten. Han er tryggere der enn han er hjemme. Men støtter Grendel i at du ikke bør satse alt for mye på telefonsamtaler til faste tider, da han fort kan bli distrahert eller forsinket i forbindelse med aktivitetene der han skal være. 

Gråter, går rundt i leiligheten og føler meg fortapt og alene. Mister tilbudet i kommunen, fastlegen tar fra meg sobril (tar ca 25 mg to ganger i uka). Har en alvorlig angstlidelse. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: fb888...3d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Gråter, går rundt i leiligheten og føler meg fortapt og alene. Mister tilbudet i kommunen, fastlegen tar fra meg sobril (tar ca 25 mg to ganger i uka). Har en alvorlig angstlidelse. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: fb888...3d3

Ta kontakt med fastlegen og hør hvorfor han vil ta deg av Sobril. Forklar ham hvordan ting er for deg nå og hør om du enten kan fortsette på dem eller om det er noen alternativer.

Det beste vil jo være behandling for å hjelpe deg med angsten.

Anonymkode: 0e108...4d5

[frosken]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei og takk for svar og råd. Ja jeg er veldig redd. Og i dag fikk jeg vite at jeg mister tilbudet på psykisk helseteam i kommunen. Gikk i terapi et par år og det ble avsluttet i september. I tillegg skal legen ta fra meg sobril. Går på 25 mg ganger to i uka. Jeg får ikke beholde det en gang. Har grått i hele dag, går rundt i leiligheten og gråter og prater med meg selv. Dette går ikke bra. 

Anonymkode: fb888...3d3

Hva er begrunnelsen for at du mister tilbudet i kommunen? Husk at du kan klage på vedtak hvis du mener de er feil.

[frosken]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Gråter, går rundt i leiligheten og føler meg fortapt og alene. Mister tilbudet i kommunen, fastlegen tar fra meg sobril (tar ca 25 mg to ganger i uka). Har en alvorlig angstlidelse. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: fb888...3d3

Det er leit at så mange vanskelige ting skjer samtidig for deg. 

Når det gjelder det med sobril, så er det jo utrolig bra at du ikke tar det mer enn et par ganger i uken. Egentlig betyr det at du kanskje ikke skal være altfor bekymret som følge av at fastlegen ikke vil skrive ut mer, da du jo klarer deg uten nesten hele tiden. (Når det er sagt, så lurer jeg på hvorfor fastlegen er opptatt av å seponere?)

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei og takk for svar og råd. Ja jeg er veldig redd. Og i dag fikk jeg vite at jeg mister tilbudet på psykisk helseteam i kommunen. Gikk i terapi et par år og det ble avsluttet i september. I tillegg skal legen ta fra meg sobril. Går på 25 mg ganger to i uka. Jeg får ikke beholde det en gang. Har grått i hele dag, går rundt i leiligheten og gråter og prater med meg selv. Dette går ikke bra. 

Anonymkode: fb888...3d3

Jeg syns du skal snakke med legen din om hvordan ting er nå! 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (30 minutter siden):

Jeg syns du skal snakke med legen din om hvordan ting er nå! 

Jeg skal prøve, har time neste uke. Synes det er urimelig å kutte ut all terapi, og ta fra meg medisiner som hjelper meg når jeg sliter som jeg gjør. 

Anonymkode: fb888...3d3

[AnonymBruker]

frosken skrev (1 time siden):

Det er leit at så mange vanskelige ting skjer samtidig for deg. 

Når det gjelder det med sobril, så er det jo utrolig bra at du ikke tar det mer enn et par ganger i uken. Egentlig betyr det at du kanskje ikke skal være altfor bekymret som følge av at fastlegen ikke vil skrive ut mer, da du jo klarer deg uten nesten hele tiden. (Når det er sagt, så lurer jeg på hvorfor fastlegen er opptatt av å seponere?)

Jeg forstår ikke hvorfor 25 mg ganger 2 pr uke er så ille å bruke. Jeg går lite ut pga angsten og er isolert. Det var den psykiateren som tok medisinvurdering på meg i fjor som anbefalte å ta ned sobril. Jeg tok litt mer sobril før (men ikke mye mer, bare litt). Hun mener at man blir dårligere av å ta sobril, altså at angsten blir verre. Jeg har flere ganger prøvd å fortelle legen at det ikke er sånn og at den hjelper meg. Men hun hører tydeligvis mer på psykiateren og det jeg sier betyr visst ikke noe. Jeg ble lovet eksponeringsterapi i kommunen, det har jeg ikke fått og om ikke lenge (vet ikke hvor lenge) så mister jeg tilbudet. Da synes jeg at det er veldig urimelig hvis legen fastholder å ta vekk/ned sobril. Men legen vet ennå ikke om at jeg mister tilbudet i kommunen. Må fortelle han det, har time neste uke. Men begynner for alvor å miste tilliten til systemet helt.

Anonymkode: fb888...3d3

[AnonymBruker]

frosken skrev (13 timer siden):

Hva er begrunnelsen for at du mister tilbudet i kommunen? Husk at du kan klage på vedtak hvis du mener de er feil.

Snakket med den psykiatriske sykepleieren (hun er ny) og hun sa at de har fått nye retningslinjer. De skal ikke ha pasienter over lengre tid, bare ha korte behandlingsløp. Jeg har hatt tilbud der siden 2007. Hun mente at jeg ikke har hatt nytte av hjelpen. Men det har jeg jo, det var snakk om støttesamtaler før. Da jeg ble utskrevet fra spesialisthelsetjenesten i september ble jeg lovet eksponeringsterapi i kommunen. Det er ennå ikke påbegynt, pga ulike ting som sykdom m.m. Og så sier hun at jeg ikke har nytte av behandlingen. Den er jo ikke påbegynt ennå, så hvordan kan hun si det? De har et annet team i kommunen, miljøteamet der kan man gå selv om det er langvarig. Håper jeg kan bli søkt inn der, men er redd jeg ikke får plass. 

Anonymkode: fb888...3d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ta kontakt med fastlegen og hør hvorfor han vil ta deg av Sobril. Forklar ham hvordan ting er for deg nå og hør om du enten kan fortsette på dem eller om det er noen alternativer.

Det beste vil jo være behandling for å hjelpe deg med angsten.

Anonymkode: 0e108...4d5

Jeg har time med fastlegen neste uke, skal ta det opp da. Mer behandling får jeg nok ikke, var utskrevet fra spesialisthelsetjenesten i september i fjor. 

Anonymkode: fb888...3d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har time med fastlegen neste uke, skal ta det opp da. Mer behandling får jeg nok ikke, var utskrevet fra spesialisthelsetjenesten i september i fjor. 

Anonymkode: fb888...3d3

Hva sa du til legen når du fikk sobril? 

Anonymkode: 7e0b3...b23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva sa du til legen når du fikk sobril? 

Anonymkode: 7e0b3...b23

Jeg forstår ikke hva du mener. Kan du forklare?

Anonymkode: fb888...3d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg forstår ikke hva du mener. Kan du forklare?

Anonymkode: fb888...3d3

Jeg har angst jeg også og jeg får ikke sobril eller noe som hjelper mot det av legen. Lurer derfor på hva du sa med ord siden du fikk det? 

Anonymkode: 7e0b3...b23