Ta kontakt når man har det vanskelig

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som synes det er ufattelig vanskelig å ta kontakt når jeg har det vanskelig og be om hjelp. Enten det er en samtale med psyk team eller en innleggelse av legevakten. Gjør at ting ofte eskalerer og blir verre enn det de hadde trengt å bli. 

Så dere andre her, hvordan er det for deg å ta kontakt? Og har du noen gode råd for å gjøre det lettere å ta det steget?

Anonymkode: 822ff...602

[AnonymBruker]

Hva er det som stopper deg?

Anonymkode: c3ccf...25e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva er det som stopper deg?

Anonymkode: c3ccf...25e

Mest det at jeg er redd for å være til bry, vil ikke ta opp noens tid, føler det ikke er alvorlig nok til at jeg kan tillate meg selv å be om hjelp. 

Anonymkode: 822ff...602

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Mest det at jeg er redd for å være til bry, vil ikke ta opp noens tid, føler det ikke er alvorlig nok til at jeg kan tillate meg selv å be om hjelp. 

Anonymkode: 822ff...602

Hva tror du jobben til helsepersonell er? 

Anonymkode: c3ccf...25e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva tror du jobben til helsepersonell er? 

Anonymkode: c3ccf...25e

Jo, akkurat nettopp det å hjelpe. Men det gjør det ikke noe lettere for meg å ta kontakt likevel...

Anonymkode: 822ff...602

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jo, akkurat nettopp det å hjelpe. Men det gjør det ikke noe lettere for meg å ta kontakt likevel...

Anonymkode: 822ff...602

Hva er det som gjør deg så spesielll at du ikke fortjener hjelp? 

Anonymkode: c3ccf...25e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva er det som gjør deg så spesielll at du ikke fortjener hjelp? 

Anonymkode: c3ccf...25e

Jeg vet ikke helt. Det har bare alltid vert en følelse jeg har hatt, at jeg ikke fortjener hjelp, jeg er ikke verdt å hjelpe og til tider også umulig å hjelpe.

Anonymkode: 822ff...602

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vet ikke helt. Det har bare alltid vert en følelse jeg har hatt, at jeg ikke fortjener hjelp, jeg er ikke verdt å hjelpe og til tider også umulig å hjelpe.

Anonymkode: 822ff...602

Klarer du å se at den følelsen ikke er rasjonell?

Anonymkode: c3ccf...25e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Klarer du å se at den følelsen ikke er rasjonell?

Anonymkode: c3ccf...25e

Ja, egentlig så gjør jeg det. Men det er på en måte blitt innprentet i meg at det fortsatt gjør det veldig vanskelig for meg å søke hjelp. 

Anonymkode: 822ff...602

[Glitter]

Jeg synes også det er vanskelig, og klarte det ikke selv før. Da ble jeg så dårlig også ble det tvang. Men har blitt mye flinkere til å be om hjelp selv. Jeg begynte å skrive meg selv ut hver gang jeg ble tvunget. Så øvde jeg meg på å be om hjelpen selv. Det gikk jo ikke alltid, men gikk lenger og lenger tid mellom tvangsinnleggelser. Så hadde jeg en turbulent periode tidlig i høst hvor det ble noen tvangsinnleggelser, men etter det har jeg ikke vært så dårlig at jeg har trengt innleggelse akutt igjen. Jeg har ikke behandler utenom hun i akuttpsykiatrien. 

Men i hvert fall på den måten klarte jeg å lære meg å ta kontakt selv. Så har det vært tilbakefall her og der. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Jeg synes også det er vanskelig, og klarte det ikke selv før. Da ble jeg så dårlig også ble det tvang. Men har blitt mye flinkere til å be om hjelp selv. Jeg begynte å skrive meg selv ut hver gang jeg ble tvunget. Så øvde jeg meg på å be om hjelpen selv. Det gikk jo ikke alltid, men gikk lenger og lenger tid mellom tvangsinnleggelser. Så hadde jeg en turbulent periode tidlig i høst hvor det ble noen tvangsinnleggelser, men etter det har jeg ikke vært så dårlig at jeg har trengt innleggelse akutt igjen. Jeg har ikke behandler utenom hun i akuttpsykiatrien. 

Men i hvert fall på den måten klarte jeg å lære meg å ta kontakt selv. Så har det vært tilbakefall her og der. 

Så bra å høre at du har blitt flinkere til å be om hjelp. Hvordan var det de første gangene? Var du redd for å ikke bli tatt alvorlig eller ikke klare formulere deg godt nok? Jeg har alltid hatt med meg kontaktperson når jeg var på legevakten som har stått for mesteparten av snakkingen og uttrykt sin bekymring.

Anonymkode: 822ff...602

[Glitter]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Så bra å høre at du har blitt flinkere til å be om hjelp. Hvordan var det de første gangene? Var du redd for å ikke bli tatt alvorlig eller ikke klare formulere deg godt nok? Jeg har alltid hatt med meg kontaktperson når jeg var på legevakten som har stått for mesteparten av snakkingen og uttrykt sin bekymring.

Anonymkode: 822ff...602

Jeg husker ikke spesifikt første gangen jeg ba om hjelp. Det er lenge siden. Så har det variert om jeg har klart det eller ikke. En gradvis prosess.

 

Jeg er alltid redd for ikke å bli tatt på alvor, men jeg har mye hjelp i å ha en avtale om lav terskel for innleggelse som ligger hos legevakten og psykiatrien. Sånn at jeg skal få hjelp hvis jeg føler det er nødvendig selv. Så har den avtalen visse rammer så klart. 

Det høres ut som at du trenger å øve på å snakke for deg selv. Det er vanskelig å snakke med fremmed lege, men det er bedre å be om hjelp selv enn at det blir styr eller at andre snakker for en. 

Endret 5. januar 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Jeg husker ikke spesifikt første gangen jeg ba om hjelp. Det er lenge siden. Så har det variert om jeg har klart det eller ikke. En gradvis prosess.

 

Jeg er alltid redd for ikke å bli tatt på alvor, men jeg har mye hjelp i å ha en avtale om lav terskel for innleggelse som ligger hos legevakten og psykiatrien. Sånn at jeg skal få hjelp hvis jeg føler det er nødvendig selv. Så har den avtalen visse rammer så klart. 

Det høres ut som at du trenger å øve på å snakke for deg selv. Det er vanskelig å snakke med fremmed lege, men det er bedre å be om hjelp selv enn at det blir styr eller at andre snakker for en. 

Så lurt med en slik avtale. Hvordan fikk du den? Og hvilke rammer har avtalen?

Ja, jeg burde øve på det. Har alltid synes det har vert vanskelig å snakke for meg selv. Og spesielt i den settingen på legevakten med en fremmed lege... Man må jo utlevere seg ganske mye så hen kan gjøre den riktige vurderingen. Bagatelliserer man risikerer jo man å få avslag på innleggelse.

Anonymkode: 822ff...602

[Glitter]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Så lurt med en slik avtale. Hvordan fikk du den? Og hvilke rammer har avtalen?

Ja, jeg burde øve på det. Har alltid synes det har vert vanskelig å snakke for meg selv. Og spesielt i den settingen på legevakten med en fremmed lege... Man må jo utlevere seg ganske mye så hen kan gjøre den riktige vurderingen. Bagatelliserer man risikerer jo man å få avslag på innleggelse.

Anonymkode: 822ff...602

Min behandler gav meg den avtalen. Hun jobber i akuttpsykiatrien. Det er ikke så vanlig med en sånn avtalte har jeg skjønt. Jeg fikk det på et tidspunkt hvor jeg var veldig dårlig og innlagt nesten hele tiden. Inn og ut. Fem år siden tror jeg. 

Avtalen forutsetter rusfrihet når jeg ber om hjelp, rusfrihet og skadefri inne på avdelingen (unødvendig da jeg ikke har pleid å gjøre det), varighet på innleggelsen er en uke (men periodevis har den blitt lenger for jeg har vært så dårlig), og etter utskrivelse må det gå minst tre uker før avtalen kan benyttes på nytt. Stort sett har rammene blitt holdt, men som sagt innimellom har jeg vært så dårlig at jeg har vært på vanlig akuttunnleggelse oh ikke den lav terskel-typen. For øvrig nå etter nyttår ble "karantene-tiden" utvidet til minst 4 uker. Men jeg har ikke vært innlagt siste tre mnd uansett. Er innlagt nå da, men det var en planlagt innleggelse på DPS.

Ja det er utfordrende å utlevere seg slik. Jeg forstår det godt. 

Endret 5. januar 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Min behandler gav meg den avtalen. Hun jobber i akuttpsykiatrien. Det er ikke så vanlig med en sånn avtalte har jeg skjønt. Jeg fikk det på et tidspunkt hvor jeg var veldig dårlig og innlagt nesten hele tiden. Inn og ut. Fem år siden tror jeg. 

Avtalen forutsetter rusfrihet når jeg ber om hjelp, rusfrihet og skadefri inne på avdelingen (unødvendig da jeg ikke har pleid å gjøre det), varighet på innleggelsen er en uke (men periodevis har den blitt lenger for jeg har vært så dårlig), og etter utskrivelse må det gå minst tre uker før avtalen kan benyttes på nytt. Stort sett har rammene blitt holdt, men som sagt innimellom har jeg vært så dårlig at jeg har vært på vanlig akuttunnleggelse oh ikke den lav terskel-typen. For øvrig nå etter nyttår ble "karantene-tiden" utvidet til minst 4 uker. Men jeg har ikke vært innlagt siste tre mnd uansett. Er innlagt nå da, men det var en planlagt innleggelse på DPS.

Ja det er utfordrende å utlevere seg slik. Jeg forstår det godt. 

Høres ut som en bra avtale. Du er heldig. Tenker jeg kan kanskje forsøke be om en slik avtale selv. Har ingen behandler verken i akuttpsykiatrien eller poliklinisk da men det kan kanskje løses på andre måter... Så bra med 3 måneder uten innleggelse! Det kan du være stolt av!

Anonymkode: 822ff...602

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Så lurt med en slik avtale. Hvordan fikk du den? Og hvilke rammer har avtalen?

Ja, jeg burde øve på det. Har alltid synes det har vert vanskelig å snakke for meg selv. Og spesielt i den settingen på legevakten med en fremmed lege... Man må jo utlevere seg ganske mye så hen kan gjøre den riktige vurderingen. Bagatelliserer man risikerer jo man å få avslag på innleggelse.

Anonymkode: 822ff...602

Hvorfor tenker du på akkurat legevakten? Dersom det ikke er helt akutt så skal man alltid dra til fastlegen. Legevaktene er alltid veldig opptatte og mye å gjøre så må du tenke på om du ikke kan vente til fastlegen åpner. 

Man får mye bedre hjelp av fastlegen enn en overarbeidet legevakt. 

Anonymkode: ddb26...426

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor tenker du på akkurat legevakten? Dersom det ikke er helt akutt så skal man alltid dra til fastlegen. Legevaktene er alltid veldig opptatte og mye å gjøre så må du tenke på om du ikke kan vente til fastlegen åpner. 

Man får mye bedre hjelp av fastlegen enn en overarbeidet legevakt. 

Anonymkode: ddb26...426

Dersom jeg trenger akuttinnleggelse? Jeg hadde selvfølgelig aldri dratt på legevakten med en annen intensjon enn å ønske innleggelse.

Anonymkode: 822ff...602

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Høres ut som en bra avtale. Du er heldig. Tenker jeg kan kanskje forsøke be om en slik avtale selv. Har ingen behandler verken i akuttpsykiatrien eller poliklinisk da men det kan kanskje løses på andre måter... Så bra med 3 måneder uten innleggelse! Det kan du være stolt av!

Anonymkode: 822ff...602

Ja det hadde sikkert vært bra for deg å ha tilsvarende avtale.

Ja jeg er det. Har hatt godt med oppfølging da.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dersom jeg trenger akuttinnleggelse? Jeg hadde selvfølgelig aldri dratt på legevakten med en annen intensjon enn å ønske innleggelse.

Anonymkode: 822ff...602

Det skal MYE til å bli innlagt akutt på legevakt. Det er psykotiske som regel. Å bare ha selvmordstanker da ber de deg mest sannsynlig om å dra til fastlegen neste dag. 

Anonymkode: ddb26...426

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det skal MYE til å bli innlagt akutt på legevakt. Det er psykotiske som regel. Å bare ha selvmordstanker da ber de deg mest sannsynlig om å dra til fastlegen neste dag. 

Anonymkode: ddb26...426

Jeg har blitt innlagt mange ganger for det. Var redd for å miste kontrollen.

Anonymkode: 822ff...602