Gjenopplever voldtekt annenhver natt

[AnonymBruker]

Dette går jo helt i revers. Trodde ikke det var mulig etter så mange år. Omtrent annenhver natt våkner jeg i panikk der jeg gjenopplever dritten og prøver å komme meg løs fra å bli holdt fast og voldtatt. Jeg blir snart gal. 

Anonymkode: 02046...24c

[AnonymBruker]

Det høres helt forferdelig ut at disse minnene fysisk griper tak i deg hver natt. Er det noe som har endret seg i livet ditt i det siste? Er det noe som kan ha trigget det? Har du gått i behandling? Jeg vil uansett råde deg til å bestille en time hos fastlegen så snart som mulig sånn at dere finner en videre løsning sammen. Eventuelt om du vil slippe ventetid og bestille deg en time hos en privat psykolog/psykiater/terapaut som er ekspert på traume. Du kan ikke forvente å løse det alene ❤️ lykke til 

Anonymkode: 22300...2c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det høres helt forferdelig ut at disse minnene fysisk griper tak i deg hver natt. Er det noe som har endret seg i livet ditt i det siste? Er det noe som kan ha trigget det? Har du gått i behandling? Jeg vil uansett råde deg til å bestille en time hos fastlegen så snart som mulig sånn at dere finner en videre løsning sammen. Eventuelt om du vil slippe ventetid og bestille deg en time hos en privat psykolog/psykiater/terapaut som er ekspert på traume. Du kan ikke forvente å løse det alene ❤️ lykke til 

Anonymkode: 22300...2c1

Jeg gikk i behandling og ble helt frisk. Hadde det helt fint i flere år helt til politiet plutselig gjenopptok saken pga DNA-funn, men den ble henlagt igjen og de lot meg bare stå der alene med et opprevet sår. Nei, jeg får ikke hjelp. Fastlegen var dust og spurte om det kunne komme noe positivt ut av det, vikarene er mer på "uff da, så synd", DPS og psykisk helse i kommunen er uaktuelt og har heller ikke riktig kompetanse, jeg har ikke råd til privat traumeterapi, som kunne vært veldig effektivt, så jeg sitter helt alene med dritten. I tillegg har jeg hatt mye svært retraumatiserende gynekologiske prosedyrer, inngrep og smerter i høst og vinter som har forverret situasjonen ytterligere og jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 02046...24c

[AnonymBruker]

Skjønner temaet ikke engasjerer. Ikke lett å vite hva man skal si sikkert. 

Anonymkode: 02046...24c

[frosken]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skjønner temaet ikke engasjerer. Ikke lett å vite hva man skal si sikkert. 

Anonymkode: 02046...24c

Jeg synes temaet engasjerer, og har lest flere av innleggene dine og ønsket at jeg kunne ha sagt noe nyttig. Dessverre har jeg ikke så mye å komme med, annet enn at jeg synes du enten skal oppsøke lege eller sende en ekonsultasjon hvor du veldig tydelig forklarer hvordan du har det. Dersom ikke ditt lokale helsevesen kan hjelpe deg, så kan du muligens henvises til noen med spesialkompetanse. 

Hva gjør at du ikke ønsker behandling, når du tidligere har hatt så godt utbytte av behandling?

@kupton har kanskje et fornuftig innspill?

[AnonymBruker]

frosken skrev (7 timer siden):

Jeg synes temaet engasjerer, og har lest flere av innleggene dine og ønsket at jeg kunne ha sagt noe nyttig. Dessverre har jeg ikke så mye å komme med, annet enn at jeg synes du enten skal oppsøke lege eller sende en ekonsultasjon hvor du veldig tydelig forklarer hvordan du har det. Dersom ikke ditt lokale helsevesen kan hjelpe deg, så kan du muligens henvises til noen med spesialkompetanse. 

Hva gjør at du ikke ønsker behandling, når du tidligere har hatt så godt utbytte av behandling?

@kupton har kanskje et fornuftig innspill?

Jeg ønsker behandling, men den kompetansen finnes bare privat her. Og de jeg hadde, jobber ikke lenger. Og helprivat har jeg rett og slett ikke råd til. Kunne også ønske meg en fastlege som LYTTET OG TÅLTE å høre hva jeg hadde å si, og slik merker jeg fort. De jeg har hatt nå, har ikke gjort det. Jeg var til en akuttime med smerter hos en annen fastlege på legekontoret, og hun lyttet på en helt annen måte faktisk. Hun tålte å høre hva jeg sa og stilte spørsmål. Og noen ganger er det ikke mer enn det som skal til heller når det gjelder en fastlege. Det er så fastlåst. 

Anonymkode: 02046...24c

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

I tillegg har jeg hatt mye svært retraumatiserende gynekologiske prosedyrer, inngrep og smerter i høst og vinter som har forverret situasjonen ytterligere og jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 02046...24c

Smerter på triggende områder og gynekologiske undersøkelser kan hensette en direkte tilbake i traumer - det levde jeg selv med i ca. tre-fire år med progredierende smerter. Jeg håper at smertene dine har dere funnet ut av nå, for så lenge de ligger der, kan du i verste fall ha en trigger. Jeg strevde med blærespasmer som opplevdes som en innvendig kniv på det verste, og selv om fornuften visste at det skyltes blæren, hjalp ikke det når flashbackene invaderte hodet...

Og du har veldig, veldig rett i at å bli møtt med empati og forståelse istedenfor avfeiing og at "dette ordner seg nok til sist", har utrolig mye å si for utfallet av behandlingen. Jeg mener at det har vel undersøkelser innen fastlegebehandling også vist? At fastleger som viser en lyttende og empatisk holdning til pasientene, til sist kan vinne på det i behandlingen samlet sett.

Til sist; jeg håper du vet at det er mulig å spørre om gynekologisk undersøkelse enten i narkose eller lettere sedering? Jeg har hele veien fått det innvilget uten vansker, og jeg fikk det også under Botox-injeksjoner i blæren. Jeg har heldigvis hele veien blitt vist stor forståelse. Jeg håper du klarer å være ærlig overfor lege og gynekolog om dine vansker - det er overhodet ikke en ukjent problematikk for de.

[Glitter]

Jeg har dessverre ingen gode innspill å komme med. Vet ikke hva jeg kan si som hjelper. Men jeg håper du får det bedre snart.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (11 minutter siden):

Smerter på triggende områder og gynekologiske undersøkelser kan hensette en direkte tilbake i traumer - det levde jeg selv med i ca. tre-fire år med progredierende smerter. Jeg håper at smertene dine har dere funnet ut av nå, for så lenge de ligger der, kan du i verste fall ha en trigger. Jeg strevde med blærespasmer som opplevdes som en innvendig kniv på det verste, og selv om fornuften visste at det skyltes blæren, hjalp ikke det når flashbackene invaderte hodet...

Det er derfor denne høsten/vinteren har vært så jævlig ja. I alle fall når det var en åpent, uavklart sår fra før, så var det som å pirke på et  korthus som raste sammen og jeg var ikke forberedt på den voldsomme reaksjonen. Årsaken(e) til smertene er ikke helt avklart og jeg venter på ultralyd av hele magen, men jeg har liten tro på at de finner noe der. Ja, det kan kjennes ut som en kniv og det gjør så vondt at jeg har ikke sjans til å skjule det på jobb. Men kollegaer er greie og tar unna ting for meg når det trengs, og jeg har smertestillende når det trengs. Flashbackene mine holder seg unna når smerten er der, da er det liksom ikke plass. Men det kommer senere når det er roligere. Og da gjerne på natten med mareritt og gjenopplevelser. Det er så jævlig.

Eva Sofie skrev (17 minutter siden):

Og du har veldig, veldig rett i at å bli møtt med empati og forståelse istedenfor avfeiing og at "dette ordner seg nok til sist", har utrolig mye å si for utfallet av behandlingen. Jeg mener at det har vel undersøkelser innen fastlegebehandling også vist? At fastleger som viser en lyttende og empatisk holdning til pasientene, til sist kan vinne på det i behandlingen samlet sett.

Uff ja, jeg hadde verdens beste fastlege, men ble dyttet over på listen til denne fastlegen og jeg liker henne ikke. hun jager meg ut når hun synes timen er over og får meg til å føle meg uvelkommen også, er overfladisk og litt for perfekt og overpositiv (hivs du skjønner). Satte meg på listen til en annen fastlege, har rykket ca 5 plasser fremover på ett år, og er nå nr 195. 

Eva Sofie skrev (22 minutter siden):

Til sist; jeg håper du vet at det er mulig å spørre om gynekologisk undersøkelse enten i narkose eller lettere sedering? Jeg har hele veien fått det innvilget uten vansker, og jeg fikk det også under Botox-injeksjoner i blæren. Jeg har heldigvis hele veien blitt vist stor forståelse. Jeg håper du klarer å være ærlig overfor lege og gynekolog om dine vansker - det er overhodet ikke en ukjent problematikk for de.

Jeg har hatt spiralinnsetting i narkose etter at timen hos gyn hvor jeg først skulle ta den gamle ut gikk rett til helvete. Jeg må rose gyn pol for å ha tatt overgrepsproblematikken min på alvor og tilrettelagt så godt som mulig. Jeg tenker at det er mange grener av helsevesenet som har noe å lære av dem... Så er det ingen problemer med å få innvilget GU-prosedyrer i narkose, og det har vært en god løsning for meg. Men så har det ballet på seg med andre smerter, komplikasjoner og inngrep i vinter, og ikke alt det kan skje uten at jeg blir trigget, dessverre. Jeg var nødt til å ta en ny GU, men jeg knakk heldigvis ikke helt sammen den gangen. Ikke der og da i alle fall. 

Anonymkode: 02046...24c

[AnonymBruker]

Glitter skrev (27 minutter siden):

Jeg har dessverre ingen gode innspill å komme med. Vet ikke hva jeg kan si som hjelper. Men jeg håper du får det bedre snart.

Tusen takk, gode Glitter. 

Anonymkode: 02046...24c

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Årsaken(e) til smertene er ikke helt avklart og jeg venter på ultralyd av hele magen, men jeg har liten tro på at de finner noe der.

Om jeg da tolker deg riktig, så antyder du at dine smerter skyldes kroppens reaksjon på traumene? Jeg tenker det kan være klokt å innstille seg på, men man har rett på å få det utredet. Og en fysisk smerte som har et psykisk opphav, er ikke mindre smertefull enn om den har et fysisk opphav - det viktigste er at du da møtes med forståelse.

Jeg tenker av egen erfaring at det å gå mye anspent og forknytt samt å hele tiden være på vakt og skvette lett ikke er sunt for flere av kroppens organer og funksjoner.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (6 minutter siden):

Om jeg da tolker deg riktig, så antyder du at dine smerter skyldes kroppens reaksjon på traumene? Jeg tenker det kan være klokt å innstille seg på, men man har rett på å få det utredet. Og en fysisk smerte som har et psykisk opphav, er ikke mindre smertefull enn om den har et fysisk opphav - det viktigste er at du da møtes med forståelse.

Jeg tenker av egen erfaring at det å gå mye anspent og forknytt samt å hele tiden være på vakt og skvette lett ikke er sunt for flere av kroppens organer og funksjoner.

Nei, det antyder jeg ikke. Jeg tror faktisk  ikke det skyldes det i det hele tatt. Det kan være cyste, spiral, komplikasjoner/smerter etter et inngrep, gyn lurer på om det kommer fra tarm (noe jeg ikke tror, men ultralyd vil avklare det). 

Anonymkode: 02046...24c

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det kan være cyste, spiral, komplikasjoner/smerter etter et inngrep, gyn lurer på om det kommer fra tarm (noe jeg ikke tror, men ultralyd vil avklare det). 

Anonymkode: 02046...24c

Da håper jeg virkelig du kommer raskest mulig til ved ultralyd, slik at du slipper å gå med de smertene - for de gir deg jo plagsomme flashbacks. Er det lang ventetid til ultralydundersøkelse? Har du i mellomtiden fått noen tips som ev. kan lindre smertene i ventetiden? Jeg spør, for jeg vet hvor plagsomt det er å ha smerter (som er forårsaket av fysiske plager) som hele tiden pirker borti "sårskorpen" og trigger minner i bakhodet.

Ønsker deg masse, masse lykke til!

[Kashmir-]

Jeg skjønner ikke helt dette med at legen spurte om det kunne komme noe godt ut av det. Det høres ekstremt brutalt og veldig rart ut, så hva mente hun? 

Voldtekt er en veldig vanskelig hendelse å snakke om fordi mange syns det er ubehagelig. Jeg har aldri skjønt helt hvorfor, og man kan bli møtt på noen horrible måter. Det gjør jo alt mye verre, så at du vil snakke med noen som har kunnskap om det forstår jeg godt. Samtidig så kan du være heldig å møte rett person innen psykriatien forøvrig også, men jeg regner med at du har god grunn til å skrive at DPS og psykisk helse er uaktuelt. Når du ikke har råd til traumeterapaut, så virker det jo som om situasjonen din er låst. 

Jeg har hatt mye mareritt selv og vet hvor forferdelig det er. De som bagatelliserer drømmer mangler erfaring med det. Et mareritt kan prege hele dagen og kanskje også prege deg flere dager, så du er i en veldig vanskelig situasjon med dette og i tillegg smerter. Jeg har ingen råd, men det hjalp meg å sovne til lyd. Jeg vet jo ikke om det hjelper deg. 

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (48 minutter siden):

Da håper jeg virkelig du kommer raskest mulig til ved ultralyd, slik at du slipper å gå med de smertene - for de gir deg jo plagsomme flashbacks. Er det lang ventetid til ultralydundersøkelse? Har du i mellomtiden fått noen tips som ev. kan lindre smertene i ventetiden? Jeg spør, for jeg vet hvor plagsomt det er å ha smerter (som er forårsaket av fysiske plager) som hele tiden pirker borti "sårskorpen" og trigger minner i bakhodet.

Ønsker deg masse, masse lykke til!

Det skulle ta 1-2 uker, har gått 2 uker nå. Jeg har fått sterke smertestillende jeg kan ta ved behov, men jeg prøver selvfølgelig å ta minst mulig. Det har vært rolig noen dager, men så begynte det igjen i går. Hvis det fortsetter å være vondt, må jeg bare ta kontakt med fastlegen igjen, det er beskjeden, så jeg får se an hvordan det er i dag og i kveld. Ja, denne "pirkingen" som trigger og virker som en trussel om at jeg kanskje må ta andre, enda verre undersøkelser er en skikkelig plage. Men jeg prøver å ikke ta sorgene på forskudd. 

Anonymkode: 02046...24c

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (51 minutter siden):

Jeg skjønner ikke helt dette med at legen spurte om det kunne komme noe godt ut av det. Det høres ekstremt brutalt og veldig rart ut, så hva mente hun? 

Voldtekt er en veldig vanskelig hendelse å snakke om fordi mange syns det er ubehagelig. Jeg har aldri skjønt helt hvorfor, og man kan bli møtt på noen horrible måter. Det gjør jo alt mye verre, så at du vil snakke med noen som har kunnskap om det forstår jeg godt. Samtidig så kan du være heldig å møte rett person innen psykriatien forøvrig også, men jeg regner med at du har god grunn til å skrive at DPS og psykisk helse er uaktuelt. Når du ikke har råd til traumeterapaut, så virker det jo som om situasjonen din er låst. 

Jeg har hatt mye mareritt selv og vet hvor forferdelig det er. De som bagatelliserer drømmer mangler erfaring med det. Et mareritt kan prege hele dagen og kanskje også prege deg flere dager, så du er i en veldig vanskelig situasjon med dette og i tillegg smerter. Jeg har ingen råd, men det hjalp meg å sovne til lyd. Jeg vet jo ikke om det hjelper deg. 

Nei, hva mente hun.... Det kan man lure på. Dette var da jeg midt i det opprivende sjokket over at politiet hadde gjenopptatt saken min, en tolv år gammel sak. Så skal hun bare ha meg til å finne noe positivt med det... Hva faen, liksom. Jeg ble så satt ut at jeg svarte noe svada, men jeg skulle ønske at jeg hadde svart at det det er dummeste og mest ubrukelige spørsmålet jeg har fått i en krisesituasjon. Jeg unngikk å gå til henne etter det, også forsvant hun heldigvis ut i fødselspermisjon ikke lenge etter det. Nå er hun tilbake. Sukk. Heldigvis hadde jeg et par gode venner å snakke med.

Jeg har flere gode grunner til at DPS og psykisk helse er uaktuelt. Vær så snill å bare respekter at jeg ikke orker å begrunne hvorfor det er slik, men det er det. Det er så låst. Er bare redd det skal resultere i mer sykdom. Jeg har allerede pådratt meg alvorlig kronisk migrene på grunn av dette her, men fant heldigvis en medisin som fungerer godt. Vil bare ikke ha enda en sykdom, men det er kanskje det jeg har pådratt meg nå med de smertene, gudene vet. 

Anonymkode: 02046...24c

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Nei, hva mente hun.... Det kan man lure på. Dette var da jeg midt i det opprivende sjokket over at politiet hadde gjenopptatt saken min, en tolv år gammel sak. Så skal hun bare ha meg til å finne noe positivt med det... Hva faen, liksom. Jeg ble så satt ut at jeg svarte noe svada, men jeg skulle ønske at jeg hadde svart at det det er dummeste og mest ubrukelige spørsmålet jeg har fått i en krisesituasjon. Jeg unngikk å gå til henne etter det, også forsvant hun heldigvis ut i fødselspermisjon ikke lenge etter det. Nå er hun tilbake. Sukk. Heldigvis hadde jeg et par gode venner å snakke med.

Jeg har flere gode grunner til at DPS og psykisk helse er uaktuelt. Vær så snill å bare respekter at jeg ikke orker å begrunne hvorfor det er slik, men det er det. Det er så låst. Er bare redd det skal resultere i mer sykdom. Jeg har allerede pådratt meg alvorlig kronisk migrene på grunn av dette her, men fant heldigvis en medisin som fungerer godt. Vil bare ikke ha enda en sykdom, men det er kanskje det jeg har pådratt meg nå med de smertene, gudene vet. 

Anonymkode: 02046...24c

Nei jeg skjønner at du har dine gode grunner, så trenger ingen begrunnelse. 

 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 9.1.2023 den 13.12):

Nei, hva mente hun.... Det kan man lure på. Dette var da jeg midt i det opprivende sjokket over at politiet hadde gjenopptatt saken min, en tolv år gammel sak. Så skal hun bare ha meg til å finne noe positivt med det... Hva faen, liksom. Jeg ble så satt ut at jeg svarte noe svada, men jeg skulle ønske at jeg hadde svart at det det er dummeste og mest ubrukelige spørsmålet jeg har fått i en krisesituasjon.

Hehe, ja, det er mye man gjerne kunne ha tenkt seg å svare i etterkant, når slike dumme situasjoner oppstår, men jeg tror det oppstår ikke fordi noen vil oss godt - men noen vet ikke helt hva svare når de møter mennesker som f.eks. har opplevd noe svært traumatisk eller opplevd alvorlig sykdom e.l. Det er tragisk når det skjer, men selv klarer jeg ikke annet enn å flire litt av slikt i etterkant, og se på det humoristisk - med en funksjonshemning får en mengdetrening i merkelig håndtering av situasjoner... Da blir det også enklere å godta at det også skjer, om en tenker at det var ufrivillig klønethet.

AnonymBruker skrev (På 9.1.2023 den 13.12):

Jeg har flere gode grunner til at DPS og psykisk helse er uaktuelt. Vær så snill å bare respekter at jeg ikke orker å begrunne hvorfor det er slik, men det er det. Det er så låst.

Jeg synes du er flink til å sette grenser og si ifra at slik behandling passer ikke for meg og det har sine årsaker. Vi har der samme erfaring. Jeg er også en DPS-flyktning, men har et tilbud utenfor. Det er fint å se at du setter grenser og sier at her går den - det viser at terapien din har virket. Grensesetting er viktig å lære seg etter å ha opplevd at egne grenser har blitt tråkket på. Vær stolt over det og hold fast på grensene dine, du!

Dette er sikkert noe du har vurdert allerede, og kun et forslag og ikke for å presse dine grenser, men privat avtalespesialist med offentlig driftstøtte? Om en bor på mindre steder, er det jo færre å ta av eller det er lang reisevei... Ev. vanskelig å finne noen som har den riktige kompetansen - så vanskelig det også... Det er utrolig fortvilende å føle at situasjonen er fastlåst - det unner jeg deg absolutt ikke.

Om det går nå over to uker og du ikke hører noe, kan du jo vurdere og ta kontakt og høre hvor saken din står? Om det er en førstegangs henvisning skal du jo få saken vurdert innen 10 virkedager ved en normal henvisning - men sykehusene har nok å henge fingrene i for tiden...  

[Grendel]

AnonymBruker skrev (På 9.1.2023 den 13.12):

Nei, hva mente hun.... Det kan man lure på. Dette var da jeg midt i det opprivende sjokket over at politiet hadde gjenopptatt saken min, en tolv år gammel sak. Så skal hun bare ha meg til å finne noe positivt med det... Hva faen, liksom. Jeg ble så satt ut at jeg svarte noe svada, men jeg skulle ønske at jeg hadde svart at det det er dummeste og mest ubrukelige spørsmålet jeg har fått i en krisesituasjon. Jeg unngikk å gå til henne etter det, også forsvant hun heldigvis ut i fødselspermisjon ikke lenge etter det. Nå er hun tilbake. Sukk. Heldigvis hadde jeg et par gode venner å snakke med.

Jeg har flere gode grunner til at DPS og psykisk helse er uaktuelt. Vær så snill å bare respekter at jeg ikke orker å begrunne hvorfor det er slik, men det er det. Det er så låst. Er bare redd det skal resultere i mer sykdom. Jeg har allerede pådratt meg alvorlig kronisk migrene på grunn av dette her, men fant heldigvis en medisin som fungerer godt. Vil bare ikke ha enda en sykdom, men det er kanskje det jeg har pådratt meg nå med de smertene, gudene vet. 

Anonymkode: 02046...24c

Jeg symes du burde strekke deg langt for å få noen timer hos en private som kan dette. Det er vanskelig å gi noen andre råd. Jeg tipper det ikke er noen andre ting som betyr mer for velværet ditt. Altså bør det stå høyt oppe på prioriteringslista, rett under hus og mat.

(Med forbehold om at jeg ikke vet noen ting om din økonomi. )

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (14 timer siden):

Hehe, ja, det er mye man gjerne kunne ha tenkt seg å svare i etterkant, når slike dumme situasjoner oppstår, men jeg tror det oppstår ikke fordi noen vil oss godt - men noen vet ikke helt hva svare når de møter mennesker som f.eks. har opplevd noe svært traumatisk eller opplevd alvorlig sykdom e.l. Det er tragisk når det skjer, men selv klarer jeg ikke annet enn å flire litt av slikt i etterkant, og se på det humoristisk - med en funksjonshemning får en mengdetrening i merkelig håndtering av situasjoner... Da blir det også enklere å godta at det også skjer, om en tenker at det var ufrivillig klønethet.

Det var fastlegen, så det er ikke noe jeg personlig unnskylder eller flirer av i ettertid i alle fall. Hadde det vært en venn, så kunne man unnskyldt det. Og så var det det at det var dråpen etter at jeg hadde prøvd å være tålmodig med henne til tross for at jeg ikke var fornøyd med henne fra før. 

Har ikke hatt tid til å sjekke hvordan det ligger an med ultralyden i dag, men skal gjøre det i morgen. I natt hadde jeg så smerter at jeg måtte ty til sterke smertestillende om jeg skulle klare å få noen timers søvn, men marerittene uteble heldigvis. 

Anonymkode: 02046...24c