Hvordan fordele/fokusere samtalene med psykepleier og psykiater? Hva er beste løsning?

[AnonymBruker]

Jeg håper på å få samtaler med både psykepleier i kommunen og psykiater på poliklinikken etter hvert. 

Derfor lurer jeg på hvordan man fordeler samtalene og hvilket fokus man har på de to ulike timene? 
Dere som har samme løsning hvordan gjør dere det? 

Ser lite poeng i å snakke om akkurat det samme med begge to. 

Anonymkode: c0e02...7dc

[Everybody]

Man snakker gjerne med sykepleier om dagligdagse ting som søvn, hvordan man har det og alt mulig. Mens med psykiater snakker man gjerne bare om medisinering. Man kan snakke med psykiater om andre ting også, men det er mest faglige ting og medisiner. Psykepleier og psykiater har helt forskjellige kunnskaper.

[skogbrann]

Everybody skrev (1 time siden):

Man snakker gjerne med sykepleier om dagligdagse ting som søvn, hvordan man har det og alt mulig. Mens med psykiater snakker man gjerne bare om medisinering. Man kan snakke med psykiater om andre ting også, men det er mest faglige ting og medisiner. Psykepleier og psykiater har helt forskjellige kunnskaper.

Mange psykiatere er også terapeuter. 

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 time siden):

Man snakker gjerne med sykepleier om dagligdagse ting som søvn, hvordan man har det og alt mulig. Mens med psykiater snakker man gjerne bare om medisinering. Man kan snakke med psykiater om andre ting også, men det er mest faglige ting og medisiner. Psykepleier og psykiater har helt forskjellige kunnskaper.

Man kan så absolutt snakke om problemene og diagnosene sine med en psykiatrisk sykepleier også! Er det de er utdannet til. De fleste gjør jo det. De fleste går ikke til dps, ihvertfall ikke i evigheten. 

Anonymkode: 471a2...787

[AnonymBruker]

Everybody skrev (På 9.1.2023 den 17.56):

Man snakker gjerne med sykepleier om dagligdagse ting som søvn, hvordan man har det og alt mulig. Mens med psykiater snakker man gjerne bare om medisinering. Man kan snakke med psykiater om andre ting også, men det er mest faglige ting og medisiner. Psykepleier og psykiater har helt forskjellige kunnskaper.

Skjønner. Jeg forsto det slik at jeg kunne snakke med psykiater om alt, ikke bare medisiner. Også ville jeg bli overført til kommunen når jeg "var klar for det". Men jeg tenker man kunne jo kanskje snakket med psykepleier mest om det som er positivt også psykiater om alt det man trenger hjelp til å forbedre/prosessere/ osv.

skogbrann skrev (På 9.1.2023 den 19.24):

Mange psykiatere er også terapeuter. 

Det er jo bra! Jeg ser frem til å begynne i terapi. Føler virkelig jeg trenger det nå. 

AnonymBruker skrev (På 9.1.2023 den 19.39):

Man kan så absolutt snakke om problemene og diagnosene sine med en psykiatrisk sykepleier også! Er det de er utdannet til. De fleste gjør jo det. De fleste går ikke til dps, ihvertfall ikke i evigheten. 

Anonymkode: 471a2...787

Så bra at man kan det. Jeg tenker dog at når jeg har både psykepleier og psykiater så kan jeg ta opp "alt det viktige" med psykiateren også snakke mer om alt det som går bra i hverdagen?  

Anonymkode: c0e02...7dc

[kupton]

Det vil være langt lettere å gi et fornuftig svar om du beskriver hva dine problemer består i/hvorfor du trenger hjelp.

[AnonymBruker]

kupton skrev (1 time siden):

Det vil være langt lettere å gi et fornuftig svar om du beskriver hva dine problemer består i/hvorfor du trenger hjelp.

Hovedproblemene jeg har er: Depresjon (stort sett pga bipolar), selvmordstanker (og forsøk), periodevis ustabilitet ("uten grunn"), selvskading (overfladisk), slitenhet og utmattethet, følelsen av manglende identitet, manglende kontakt med følelser (følelsesløs), dårlig selvtillit og selvbilde, vanskeligheter med relasjoner, og det å åpne meg, manglende mestringsstrategier som fungerer.

Anonymkode: c0e02...7dc