Vanskelig jobbsituasjon som tærer

[AnonymBruker]

Jeg begynner å bli sliten pga jobbsituasjon. Vi har vært underbemannet på min avdeling (psykiatrisk) i et halvt år fordi to av mine kolleger fra sykehuset begynte hos oss. De har ikke jobbet en hel uke enda, begge har hatt fravær hver uke, og den ene har vært sykemeldt i en mnd. Det er stort fravær ellers på sykehuset også, og det er alltid sykehuset som blir priotert. De får vikarene, ikke vi. Vi er i et annet bygg.

Nå er det også kommet klager fra avdelingene deres fordi det ikke blir ordentlig rengjort. Men vi har rett og slett ikke kapasitet til å gjøre det ordentlig, og når de som eier rutene først er pp jobb så går de bare fort gjennom det selv fordi de er så opptatt av andre ting (de har barn som forstyrrer og er engasjert i fagforbund og opptatt med andre ting. Det er masse styr hver dag).
 

Vi har snakket med sjefen om det, men hun glemmer det like fort og gjør ikke noe  med det. Hun er uengasjert i oss, og det er sånn med andre ting også. Vi får ikke alle beskjeder, vi får ikke alltid utstyr når de andre får det selv om vi også får det, vi får ikke hjell med vedlikehold osb, men det er en annen sak.
 

Saken er at vi nå begynner å bli slitne og tålmodet begynner å bli oppbrukt. I jula jobbet jeg og en kollega også mye overtid på sykehuset, vi jobbet 15-22 i 5 dager og jeg er fortsatt sliten etter det. I tillegg har jeg hatt noen andre belastninger (dødsfall), og jeg så nesten ikke sønnen min i jula som kom fra et helt annet sted i landet fordi jeg var på jobb hele dagen. Han dro tre dager senere enn planlagt for å  være sammen med meg, vi hadde ikke sett hverandre på et halvt år. Det er mye smitte på sykehuset og sjefen burde satt opp flere folk (alvorlig pasienter lå i flere timer i korridoren og ventet på oss, og det er heller ingen god følelse). 
 

Vi kommer ingen vei. De andre får vikarer ved fravær mens vi blir nedprioritert til tross for fravær.  
 

Jeg vurderer å snakke med fastlegen om det, for fortsetter det sånn er jeg redd jeg blir sykemeldt. Jeg er ikke så sterk psykisk, og når jeg er veldig sliten tåler jeg mindre. Det blir jo en negativ stemning blandt oss på psyk også (selv om vi også har det fint sammen) fordi vi er misfornøyde og frustrerte.  Og det hjelper heller ikke. 
 

Vi får rett og slett ikke endret situasjonen, vi blir ikke hørt. Vi er lei av fraværet våre to kolleger har, de har jo ikke en gang rukket å bli kjent på områdene sine.  
 

Fagforbundet er det ingen vits i, for hun ene med mye fravær er leder i fagforbundet.  
 

Hva ville du gjort? Jeg begynner å grue meg til å gå på jobb fordi jeg vet hva som venter. 

Anonymkode: d4395...cca

[AnonymBruker]

Jeg må bare prøve å tenke positivt for å ikke dra meg selv ned. Får ikke gjort noe med situasjonen så får brette opp armene og gjøre det beste utav alt. 

Anonymkode: d4395...cca

[laban]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi har snakket med sjefen om det, men hun glemmer det like fort og gjør ikke noe  med det. Hun er uengasjert i oss, og det er sånn med andre ting også.

Kan dere gå et nivå opp, altså til hennes leder? Dere trenger ikke klage på noen personer, bare melde bekymring og reflektere over underbemanningen og klagene dere har fått. Det kan være lurt å argumentere med at problemene går ut over andre (de ansatte og pasientene på avdelingene det gjelder), ikke bare dere. Men ta opp frykten for ytterligere sykemeldinger også. 

Det er dessverre vanskelig når ledelsen er udugelig. 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Fagforbundet er det ingen vits i, for hun ene med mye fravær er leder i fagforbundet.  

Det er for så vidt riktig at de med slike verv, skal ha tid til å gjøre det de må i den forbindelse. Men det er helt uholdbart at hun ikke ivaretar dere, det er det hun er der for. Dessverre er det mange som ikke forstår hva det betyr å representere noen, de er bare opptatt av sine egne fordeler ved å ha vervet. Er det ingen annen mulighet i fagforeningen? 

[AnonymBruker]

laban skrev (25 minutter siden):

Kan dere gå et nivå opp, altså til hennes leder? Dere trenger ikke klage på noen personer, bare melde bekymring og reflektere over underbemanningen og klagene dere har fått. Det kan være lurt å argumentere med at problemene går ut over andre (de ansatte og pasientene på avdelingene det gjelder), ikke bare dere. Men ta opp frykten for ytterligere sykemeldinger også. 

Det er dessverre vanskelig når ledelsen er udugelig. 

Det er for så vidt riktig at de med slike verv, skal ha tid til å gjøre det de må i den forbindelse. Men det er helt uholdbart at hun ikke ivaretar dere, det er det hun er der for. Dessverre er det mange som ikke forstår hva det betyr å representere noen, de er bare opptatt av sine egne fordeler ved å ha vervet. Er det ingen annen mulighet i fagforeningen? 

Det virker som de beskytter hverandre, både min sjef/hennes sjef og tillitsvalgt/hovedtillitsvalgt. Det er andre som har gått til sjefens leder tidllgere der det ble tatt opp at sjefen vår bryter taushetsplikten sin (ved å snakke om sine ansatte med andre ansatte), og da begynte hun å gråte. Hennes sjef sa da at vi måtte ta vare på sjefen vår.  Dette ble tatt opp på felles møte sammen med sjefen, hennes sjef, tillitsvalgt/min kollega som er leder i fagforbundet og hovedtillitsvalgT. Skal vi gå lenger opp i systemet vet jeg ikke hvem vi skal henvende oss til (vi har forresten snakket om det). 

Vi begynner iallefall å bli slitne. En av mine kolleger som sgs aldri har fravær står også i fare for å bli sykemeldt og gruer seg tll hun skal ut i vakt fordi hun vet hvor hardt det er. 

Anonymkode: d4395...cca

[laban]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hennes sjef sa da at vi måtte ta vare på sjefen vår.

Men ledere skal faktisk også ta vare på sine ansatte.

Som jeg skrev ovenfor - det er dessverre vanskelig når ledere ikke gjør jobben sin. Finnes det et mer sentralt (i betydning ikke ansatt i din bedrift) kontor i fagforeningen, kan dere kanskje søke råd der. Dere trenger ikke henge ut noen personer, bare beskrive hva som foregår. 

Finnes det et verneombud som ikke er en del av denne gjengen, er det også en dere kan kontakte. 

[AnonymBruker]

laban skrev (3 minutter siden):

Men ledere skal faktisk også ta vare på sine ansatte.

Som jeg skrev ovenfor - det er dessverre vanskelig når ledere ikke gjør jobben sin. Finnes det et mer sentralt (i betydning ikke ansatt i din bedrift) kontor i fagforeningen, kan dere kanskje søke råd der. Dere trenger ikke henge ut noen personer, bare beskrive hva som foregår. 

Finnes det et verneombud som ikke er en del av denne gjengen, er det også en dere kan kontakte. 

Takk for dine råd.

Anonymkode: d4395...cca

[AnonymBruker]

laban skrev (8 timer siden):

Men ledere skal faktisk også ta vare på sine ansatte.

Som jeg skrev ovenfor - det er dessverre vanskelig når ledere ikke gjør jobben sin. Finnes det et mer sentralt (i betydning ikke ansatt i din bedrift) kontor i fagforeningen, kan dere kanskje søke råd der. Dere trenger ikke henge ut noen personer, bare beskrive hva som foregår. 

Finnes det et verneombud som ikke er en del av denne gjengen, er det også en dere kan kontakte. 

Jeg tror det beste jeg kan gjøre for meg selv er å slutte å være negativ og  heller være positiv. Det er en vanskelig situasjon, men jeg får ikke endret den. Jeg må bare håpe på at det blir bedre. Jeg drar meg selv ned ved å være negativ. Jeg skal snakke med mine kolleger om det. 

Anonymkode: d4395...cca