Grunnen til at vi ikke stoler på oss selv.

[Kashmir-]

Mange ganger så leser jeg at noen sier og skriver "jeg vet bedre men.." Og så fortsetter de å gjøre det likevel. Da tror jeg ofte at de faktisk ikke vet, men at de bare har hørt eller lest at noe er viktig eller riktig. Hvis man vet, som i å forstå, så slutter man uten å spørre andre om råd. Hvis man da ikke velger å være destruktiv eller ta en viss grad av risiko. Det er greit om man velger det i den forstand at vi bestemmer selv hva vi gjør, og å balansere på kanten av et stup kan jo gi en person gevinst selv om hun tar stor risiko.

Men jeg vil skrive om de som spør om råd og syn på ting. Og også de som svarer, og hvor nyttig svarene er. Det blir ofte brukt klisjeer, og de er jo oftest sanne, men om man ikke vet hvorfor de er det så er man like langt.

For å ta noen eksempler : det er viktig med søvn. Det er viktig med gode relasjoner til andre, og det er viktig med rutiner. Dette er jo noe alle har hørt eller lest, men vet alle grunnen til det og forstår den? Det er spørsmålet. Det er alltid spørsmålet uansett. Hvis vi ikke evner å tilegne oss kunnskap på et visst nivå, eller ikke forstår hva vi hører og leser, så er det ganske nytteløst. Hvis vi ikke vil er det også nytteløst, og da hjelper det ingenting å spørre andre. Så hvis du sier at du egentlig vet, men fortsetter i samme spor, så må du tenke etter om du FAKTISK vet, eller hvorfor du ikke gjør det du forstår er riktig. Og da er vi inne på noe av det vanskeligste vi gjør : å være 100% ærlige med oss selv. 

Men det blir kanskje en annen diskusjon..? 

 

Endret 12. januar 2023 av Kashmir

[Vhanja]

Interessant tema.

Det er forskjell på akademisk kunnskap og følelser. De aller fleste som er overvektige eller f.eks drikker for mye vet jo intellektuelt sett risikoen og mulige konsekvenser av det de gjør. Det handler ikke om mangel på kunnskap. Det handler ofte om å endre vaner, reaksjonsmønster og mestringsstrategier når følelsene kommer inn. 

[Kashmir-]

Vhanja skrev (19 minutter siden):

Interessant tema.

Det er forskjell på akademisk kunnskap og følelser. De aller fleste som er overvektige eller f.eks drikker for mye vet jo intellektuelt sett risikoen og mulige konsekvenser av det de gjør. Det handler ikke om mangel på kunnskap. Det handler ofte om å endre vaner, reaksjonsmønster og mestringsstrategier når følelsene kommer inn. 

Ja, det blir en jobb! Og jeg har OCD selv, og er ganske irrasjonell noen ganger. Som hvis jeg skulle finne på å kna og rulle ut deig til boller uten engangshansker,og en gjest ble syk. Ville jeg da trodd at vedkommende ble det pga mine bakterier? Mest sannsynlig ikke! Det er jo en irrasjonell frykt, og jeg gjør og tenker jo mye sprøtt for å si det som det er. Men jeg har klart å motstå tvang ved å tenke nettopp som over : hvis noe skjer, er det da virkelig sannsynlig at det var fordi jeg ikke gjorde en viss ting nøyaktig fem ganger?  Det er mye stress noen ganger, men jeg må snakke rasjonelt til meg selv. 

Å innrømme at det jeg driver med egentlig er ganske koko hjelper faktisk.

 

Endret 12. januar 2023 av Kashmir

[Glitter]

Jeg får ofte høre hvor innsiktsfull jeg er, hvor mye jeg kan osv. Men fornuften og følelsene mine har splittet seg opp og samarbeider ofte ikke. Det var kanskje verre før, men det er derfor jeg kan være så "dum" selv om jeg vet og forstår det jeg gjør. Jeg har vært nødt til å lære følelser og fornuft å samarbeide. Jeg så/ser meg som ulike personer. Hun ene er kun styrt av fornuft og hun andre av følelser. Derfor kan jeg være ganske ulik. 

[Kashmir-]

Glitter skrev (6 minutter siden):

Jeg får ofte høre hvor innsiktsfull jeg er, hvor mye jeg kan osv. Men fornuften og følelsene mine har splittet seg opp og samarbeider ofte ikke. Det var kanskje verre før, men det er derfor jeg kan være så "dum" selv om jeg vet og forstår det jeg gjør. Jeg har vært nødt til å lære følelser og fornuft å samarbeide. Jeg så/ser meg som ulike personer. Hun ene er kun styrt av fornuft og hun andre av følelser. Derfor kan jeg være ganske ulik. 

Ja, det er jo vanskelig med ulike diagnoser. 

Vil du si at du er ærlig mot deg selv da? 

Jeg tror vi ofte ikke er det. Jeg tar meg selv i å ikke innrømme og å finne unnskyldninger også. Det er jo normalt, men det er jo viktig å være nettopp ærlig for å få gjort noe med ting. Eller akseptere.

Jeg vil bare dele tanker osv, og ikke finne klare svar på alt. 

[Glitter]

Kashmir skrev (2 minutter siden):

Ja, det er jo vanskelig med ulike diagnoser. 

Vil du si at du er ærlig mot deg selv da? 

Jeg tror vi ofte ikke er det. Jeg tar meg selv i å ikke innrømme og å finne unnskyldninger også. Det er jo normalt, men det er jo viktig å være nettopp ærlig for å få gjort noe med ting. Eller akseptere.

Jeg vil bare dele tanker osv, og ikke finne klare svar på alt. 

Innimellom er jeg kanskje ikke helt ærlig med meg selv, men tror jeg er det mesteparten av tiden. Litt usikker egentlig. Det er ikke alltid jeg skjønner meg på meg selv heller. Så det er jo det også. 

Nei klare svar er kanskje ikke så lett å finne. Til det er vi mennesker for komplekse tror jeg.