Hvordan snakke med familie og venner om det vonde (kanskje spesielt da selvmordstanker) uten at de skal begynne bekymre seg og føle at de har for mye ansvar?

[AnonymBruker]

Selvmord er kanskje det jeg sliter mest med. Har hyppige innleggelser grunnet både det og depresjoner (selvmordstankene følger med depresjonen, men kan også ha dem utenom det). Jeg har vurdert i det siste om jeg skal åpne mer opp og være mer ærlig med familien (da min far og mor). Før har jeg aldri sagt noe og det har ikke de heller (om jeg er dårlig nevner de aldri at de legger merke til det). 

Så jeg lurer derfor på: Dere som er ærlig med familie (og venner) om depresjon og/eller selvmordstanker hvordan snakker dere om det til dem?
Hvordan kan snakke om selvmordstankene uten at de skal begynne bekymre seg (for mye) eller føle at de har for mye ansvar overfor deg?

Anonymkode: cbad8...188

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Selvmord er kanskje det jeg sliter mest med. Har hyppige innleggelser grunnet både det og depresjoner (selvmordstankene følger med depresjonen, men kan også ha dem utenom det). Jeg har vurdert i det siste om jeg skal åpne mer opp og være mer ærlig med familien (da min far og mor). Før har jeg aldri sagt noe og det har ikke de heller (om jeg er dårlig nevner de aldri at de legger merke til det). 

Så jeg lurer derfor på: Dere som er ærlig med familie (og venner) om depresjon og/eller selvmordstanker hvordan snakker dere om det til dem?
Hvordan kan snakke om selvmordstankene uten at de skal begynne bekymre seg (for mye) eller føle at de har for mye ansvar overfor deg?

Anonymkode: cbad8...188

Har nok ikke brukt ordet depresjon,  men forklart symptomer. For eksempel hvis de spør om jeg skal på jobb. Klarer ikke jobbe nå fordi jeg har ingen energi, kan ikke konsentrere meg, etc. . Men der det er naturlig. Sier ikke uten videre. Ringer ikke for å si det liksom.

Nevner aldri selvmordstankene. 

Anonymkode: 77543...33c

[Glitter]

Jeg er ærlig med min familie hvis jeg er dårlig, pluss at hvis jeg er veldig dårlig så merkes det godt. Så de kommenterer det selv også. De vet jo også om selvmordstanker pga både forsøk på selvmord og tvangsinnleggelser. Har også sagt at jeg ikke ønsker å være i live mer. Men det går mer og mer tid mellom hver gang jeg ønsker å dø så de har nok senket skuldrene en del. Men jeg tror de blir automatisk på "alerten" hvis de ser jeg er veldig dårlig. Det har vært så nært hvor de har fått beskjed om at jeg mye mulig ikke klarer meg og slik har de gått rundt og ventet på neste tlf. Eller at de har fått tlf av sykehuset midt på natten pga noe alvorlig har skjedd. 

Det gjør jo noe med dem så klart. Men min mor synes det er bedre å vite "hvor jeg er" i tankene mine enn å gå rundt og spekulere. Da kan hun jo prøve å få meg til å oppsøke hjelp også. Dersom jeg skulle være sta og prøver å holde ut selv.

Endret 13. januar 2023 av Glitter