Hva er den beste mestringsstrategien du har?

[AnonymBruker]

Hva er den beste mestringsstrategien du har? Som du kan bruke når alt kollapser for deg og du ikke føler det kan bli verre?

For meg er det å ringe behandler og gjør avtale om at jeg skal gjøre x eller bare holde ut...

De andre mestringsstrategiene er slike som "alle" bruker, som å se tv, gå en tur, høre musikk osv. Føler ofte de bare ikke er helt nok. 

Anonymkode: e6827...e74

[Glitter]

Jeg har vel det samme som deg. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Jeg har vel det samme som deg. 

Jeg er virkelig glad jeg har behandler, tør nesten ikke tenke på hvordan det hadde gått for meg uten.

Anonymkode: e6827...e74

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er virkelig glad jeg har behandler, tør nesten ikke tenke på hvordan det hadde gått for meg uten.

Anonymkode: e6827...e74

Jeg har behandler som jobber i akuttpsykiatrien. Så når jeg ikke er innlagt, dvs mesteparten av tiden, så snakker jeg med henne på tlf. Hun er god å ha. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Jeg har behandler som jobber i akuttpsykiatrien. Så når jeg ikke er innlagt, dvs mesteparten av tiden, så snakker jeg med henne på tlf. Hun er god å ha. 

Du er heldig som har muligheten til å ha kontakt med henne selv når du ikke er innlagt. Har du ikke poliklinisk behandler?

Anonymkode: e6827...e74

[Glitter]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Du er heldig som har muligheten til å ha kontakt med henne selv når du ikke er innlagt. Har du ikke poliklinisk behandler?

Anonymkode: e6827...e74

Nei det har jeg ikke. Ja det er jeg. Hun er med i ansvarsgruppen min. 

Endret 12. januar 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Nei det har jeg ikke. Ja det er jeg. Hun er med i ansvarsgruppen min. 

Kan jeg spørre hvorfor? Det må da vel være bedre å ha en poliklinisk behandler med tanke på at du får møte han eller hun ansikt til ansikt og i tillegg får godt med avsatt tid hver gang? Sånn i alle fall med tanke på at du er mer hjemme enn innlagt. Så bra hun stiller opp for deg.

Anonymkode: e6827...e74

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan jeg spørre hvorfor? Det må da vel være bedre å ha en poliklinisk behandler med tanke på at du får møte han eller hun ansikt til ansikt og i tillegg får godt med avsatt tid hver gang? Sånn i alle fall med tanke på at du er mer hjemme enn innlagt. Så bra hun stiller opp for deg.

Anonymkode: e6827...e74

Jeg hadde poliklinisk behandler for 1,5 år siden, men vi passet dårlig sammen. Det gav meg absolutt ingenting å snakke med henne, og hun sa til slutt at hun ikke hadde kompetanse til å hjelpe meg. Så søkte min behandler meg inn på nytt i fjor sommer, men da fikk jeg avslag. Selv om situasjonen hadde endret seg noe. DPS poliklinikk mente det ikke var noe annerledes fra sist. Så eneste behandling er DPS døgn som jeg er på nå og akuttpsykiatrien. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (13 minutter siden):

Jeg hadde poliklinisk behandler for 1,5 år siden, men vi passet dårlig sammen. Det gav meg absolutt ingenting å snakke med henne, og hun sa til slutt at hun ikke hadde kompetanse til å hjelpe meg. Så søkte min behandler meg inn på nytt i fjor sommer, men da fikk jeg avslag. Selv om situasjonen hadde endret seg noe. DPS poliklinikk mente det ikke var noe annerledes fra sist. Så eneste behandling er DPS døgn som jeg er på nå og akuttpsykiatrien. 

Skjønner. Skikkelig dårlig av poliklinikken gi deg avslag på det grunnlaget. Hvordan vet de at det ikke er noe annerledes nå enn fra sist gang? Jeg tenker i alle fall at behandler som sender søknaden sin mening, erfaring og observasjoner om det burde stå sterkere enn poliklinikken som ikke en gang har møtt deg?

Anonymkode: e6827...e74

[Glitter]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Skjønner. Skikkelig dårlig av poliklinikken gi deg avslag på det grunnlaget. Hvordan vet de at det ikke er noe annerledes nå enn fra sist gang? Jeg tenker i alle fall at behandler som sender søknaden sin mening, erfaring og observasjoner om det burde stå sterkere enn poliklinikken som ikke en gang har møtt deg?

Anonymkode: e6827...e74

Ja enig i det. Hun behandleren jeg hadde på DPS for et par år siden sa hun trodde ikke det jobbet noen der som kunne hjelpe meg. At jeg liksom var for komplisert. Men ærlig talt det kan da vel ikke stemme. Greit nok at jeg har komplekse problemer, men det er ikke statisk jeg har utviklet og forbedret meg. Så det skulle jo være nytte i å hjelpe meg. Men men. Jeg har nå min behandler i akuttpsykiatrien. Hun har ikke gitt meg opp og det ser vi endelig resultatene av. 

Endret 12. januar 2023 av Glitter

[Kashmir-]

Å lese bøker er alltid beste medisin og terapi. Å lese i det store og hele. Den rette boka i rett tid er bedre enn noe annet. Iblant ser jeg en film, men jeg må bruke fantasi, så foretrekker bøker. 

Å male er også alltid givende da- det er mediativt, gøy og terapeutisk, alt ettersom. Frisk luft er også viktig, og helst gå en tur. 

[Subkutant]

Den beste strategien min? Hmmm... å skru AV snapchat, se en film, gå en tur og i helgen: Reise bort. Føle seg helt anonym i en ny by, ingen vet hvem du er. Ingen kjenner deg. Da føler jeg at jeg kan være meg selv. 

Vi er så heldige å disponere ei hytte, så bruker tid der (ikke om vinteren).