Du med borderline, hvilken hjelp har du fått i psykiatrien og hva føler du om den?

[AnonymBruker]

Man hører jo om mange av de med borderline som ikke får den hjelpen de trenger. Kanskje en natt eller to på akuttpost før de blir skrevet ut igjen. "Fordi de ikke har godt av å være innlagt". Så jeg lurer derfor på; Du med borderline diagnosen - Hvilken hjelp har du fått i psykiatrien og hva føler du om den? (Føler du at du har fått rett hjelp, nok hjelp, den hjelpen du trenger osv.)

Anonymkode: 94f8f...dd9

[AnonymBruker]

Gikk på DPS poliklinikk et halvt års tid mens jeg ventet på å få plass på personlighetspoliklinikken. Føler jeg har fått veldig god hjelp og har hatt stort utbytte av behandlingen. Pr dags dato går jeg ikke lenger i behandling, og har lært meg å håndtere problemene godt på egen hånd.

Anonymkode: 82d93...392

[Glitter]

Har hatt avtale om lav terskel for innleggelse og også en rekke planlagte innleggelser. Jeg har bipolar og annet i tillegg, men den bipolare lidelsen fikk jeg på papiret for ett år siden. Før det var det tilbakevendende depressiv lidelse. 

Har hatt poliklinisk behandler, men det fungerte dårlig. 

[Gjest Frøya Alilde]

Jeg har EUPF.

Det stemmer at de fleste er kortvarig innlagt. Ved alvorlige og komplekse tilstander kan man være innlagt over tid, både på frivillig eller på tvang. Jeg er tvangsinnlagt nå og er under utredning, men indikasjonene hittil er helt klart EUPF.

Det er meget omdiskutert om folk med EUPF bør være innlagt. Helst skal man ikke det, og skal man bli innlagt, så må det være ved alvorlig selvmordsfare og så kort som mulig. På den ene side er det en pasientgruppe som lett blir institusjonalisert og passiv av å være innlagt over tid og blir fort utsatt for mye tvangsbruk, på den andre side finnes det ikke alternativer dersom funksjonsnivået er så lavt at man ikke klarer seg ute i samfunnet.

Jeg opplever delvis at jeg får den hjelpen jeg trenger. Som sagt er det en pasientgruppe som fort opplever korrigering og tvang og jeg tror jeg hadde hatt større utbytte av en BET-tilnærming.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Man hører jo om mange av de med borderline som ikke får den hjelpen de trenger. Kanskje en natt eller to på akuttpost før de blir skrevet ut igjen. "Fordi de ikke har godt av å være innlagt". Så jeg lurer derfor på; Du med borderline diagnosen - Hvilken hjelp har du fått i psykiatrien og hva føler du om den? (Føler du at du har fått rett hjelp, nok hjelp, den hjelpen du trenger osv.)

Anonymkode: 94f8f...dd9

INGEN har godt av å bare være innlagt på måfå liksom. Man kan ikke være innlagt uavhengig av diagnose med mindre man er reelt suicidal eller veldig psykotisk. Å når man har eupf så er det ofte ikke reelle faktiske selvmordstanker og planer man har, men mer en sterk følelse av håpløshet og ustabilitet knyttet til en bagatellmessig hendelse sett utenifra. Så plassene må gå til de som er reelt til fare for seg selv. 

Det fins deeimot masse god behandling for eupf poliklinisk, faktisk er det den diagnosen som det fins mest behandlingsformer for. Og ofte 1-3 ganger i uken med poliklinisk behandling er vanlig, mens det ved andre diagnoser er man heldig om man får annenhver uke. 

Å være så opphengt i at man absolutt må være innlagt skjønner jeg ikke. Hva er det dere syns er så gøy med det? Du er ikke noe sykere eller får mer sympati fra andre av den grunn. 

Anonymkode: e9093...f5f

[AnonymBruker]

Frøya Alilde skrev (1 time siden):

Jeg har EUPF.

Det stemmer at de fleste er kortvarig innlagt. Ved alvorlige og komplekse tilstander kan man være innlagt over tid, både på frivillig eller på tvang. Jeg er tvangsinnlagt nå og er under utredning, men indikasjonene hittil er helt klart EUPF.

Det er meget omdiskutert om folk med EUPF bør være innlagt. Helst skal man ikke det, og skal man bli innlagt, så må det være ved alvorlig selvmordsfare og så kort som mulig. På den ene side er det en pasientgruppe som lett blir institusjonalisert og passiv av å være innlagt over tid og blir fort utsatt for mye tvangsbruk, på den andre side finnes det ikke alternativer dersom funksjonsnivået er så lavt at man ikke klarer seg ute i samfunnet.

Jeg opplever delvis at jeg får den hjelpen jeg trenger. Som sagt er det en pasientgruppe som fort opplever korrigering og tvang og jeg tror jeg hadde hatt større utbytte av en BET-tilnærming.

Jeg er fascinert av deg, på en ikke dum eller dømmende måte, virkelig mer nysgjerrig og imponert. Har du eufp som jeg tenker er helt rett gitt beskrevne symptom og handlinger, så har du likevel tidenes selvinnsikt. Ofte har euf-folk, også her inne, en hang til å avsløre diagnostiske symptom i måten å skrive og dekode andres innlegg på. Mentalisering og offergjøring og krenkbarhet er jo ofte symptom som nødvendigvis også gjør seg gjeldende i kombinasjon. Altså ikke se sykes feil! Bare ofte lett gjenkjennbare også på et forum. Du derimot viser inne disse tendensene og måten du fremstiller deg selv og måten du kommuniserer her inne på står i stor kontrast til beskreven atferd på avdeling og i livet ellers. Dette er ikke en oppfølger av tråden hvor noen spekulerte rundt troverdigheten din. Det gjør ikke jeg. 

Anonymkode: bf50d...5bd

[Glitter]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

INGEN har godt av å bare være innlagt på måfå liksom. Man kan ikke være innlagt uavhengig av diagnose med mindre man er reelt suicidal eller veldig psykotisk. Å når man har eupf så er det ofte ikke reelle faktiske selvmordstanker og planer man har, men mer en sterk følelse av håpløshet og ustabilitet knyttet til en bagatellmessig hendelse sett utenifra. Så plassene må gå til de som er reelt til fare for seg selv. 

Det fins deeimot masse god behandling for eupf poliklinisk, faktisk er det den diagnosen som det fins mest behandlingsformer for. Og ofte 1-3 ganger i uken med poliklinisk behandling er vanlig, mens det ved andre diagnoser er man heldig om man får annenhver uke. 

Å være så opphengt i at man absolutt må være innlagt skjønner jeg ikke. Hva er det dere syns er så gøy med det? Du er ikke noe sykere eller får mer sympati fra andre av den grunn. 

Anonymkode: e9093...f5f

Det er selvsagt ikke gøy å være innlagt, men for min del har det vært nødvendig. Jeg hadde utvilsomt ikke vært her hvis jeg ikke hadde fått den type avtale jeg fikk om innleggelser. 

Nå har jeg slitt med langt mer enn "bagateller sett utenfra". Jeg har slitt med reelle ting, jeg har vært reelt selvmordstruet og har hatt flere alvorlige depresjoner. Depresjonene kommer vel av at jeg er bipolar da, men uansett. 

Nå derimot trives jeg best hjemme. Jeg er innlagt på DPS "mot min vilje" (jeg må være innlagt for å starte medisin), men tar stadig vekk permisjoner hjem. Jeg er hjemme i skrivende stund og føler jeg har det bedre her på de fleste områder. 

Men jeg fungerer bedre i rammene på akuttpost enn på DPS. Jeg er ikke frisk nok til denne type avdeling. Jeg er den som faller utenfor og ikke greier å delta hver gang jeg er her. Imens de andre klarer å følge opplegget pluss det sosiale. 

Men poenget er at nå når jeg har oppnådd en bedre fungering så ønsker jeg altså i større grad å være hjemme enn innlagt. Det er en naturlig utvikling ettersom en blir bedre. Det vil altså si at de periodene jeg ønsker å være på akuttpost så er det fordi jeg er så syk at jeg trenger det. Jeg blir ikke skrevet ut etter to dager heller. Men er 4 mnd siden jeg var der nå. 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er fascinert av deg, på en ikke dum eller dømmende måte, virkelig mer nysgjerrig og imponert. Har du eufp som jeg tenker er helt rett gitt beskrevne symptom og handlinger, så har du likevel tidenes selvinnsikt. Ofte har euf-folk, også her inne, en hang til å avsløre diagnostiske symptom i måten å skrive og dekode andres innlegg på. Mentalisering og offergjøring og krenkbarhet er jo ofte symptom som nødvendigvis også gjør seg gjeldende i kombinasjon. Altså ikke se sykes feil! Bare ofte lett gjenkjennbare også på et forum. Du derimot viser inne disse tendensene og måten du fremstiller deg selv og måten du kommuniserer her inne på står i stor kontrast til beskreven atferd på avdeling og i livet ellers. Dette er ikke en oppfølger av tråden hvor noen spekulerte rundt troverdigheten din. Det gjør ikke jeg. 

Anonymkode: bf50d...5bd

Hva mener du med å "avsløre diagnostiske symptom i måten å skrive og dekode andres innlegg"? 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Hva mener du med å "avsløre diagnostiske symptom i måten å skrive og dekode andres innlegg"? 

Det velger jeg å ikke gå inn på, for å unngå at noen blir fornærmet eller misforstår. Det er min personlige oppfatning som legges frem i innlegget og den er, som påpekt, ikke vondt ment i noen retning. Dem som forstår det og har samme blikk som meg vil forstå hva jeg mener. Det behøver ikke analyseres og gås i dybden på. Trekker meg ut her.

Anonymkode: bf50d...5bd

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det velger jeg å ikke gå inn på, for å unngå at noen blir fornærmet eller misforstår. Det er min personlige oppfatning som legges frem i innlegget og den er, som påpekt, ikke vondt ment i noen retning. Dem som forstår det og har samme blikk som meg vil forstå hva jeg mener. Det behøver ikke analyseres og gås i dybden på. Trekker meg ut her.

Anonymkode: bf50d...5bd

Okei? Jeg spurte bare for å forstå. Jeg følte meg verken truffet eller fornærmet. 

[Gjest Frøya Alilde]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er fascinert av deg, på en ikke dum eller dømmende måte, virkelig mer nysgjerrig og imponert. Har du eufp som jeg tenker er helt rett gitt beskrevne symptom og handlinger, så har du likevel tidenes selvinnsikt. Ofte har euf-folk, også her inne, en hang til å avsløre diagnostiske symptom i måten å skrive og dekode andres innlegg på. Mentalisering og offergjøring og krenkbarhet er jo ofte symptom som nødvendigvis også gjør seg gjeldende i kombinasjon. Altså ikke se sykes feil! Bare ofte lett gjenkjennbare også på et forum. Du derimot viser inne disse tendensene og måten du fremstiller deg selv og måten du kommuniserer her inne på står i stor kontrast til beskreven atferd på avdeling og i livet ellers. Dette er ikke en oppfølger av tråden hvor noen spekulerte rundt troverdigheten din. Det gjør ikke jeg. 

Anonymkode: bf50d...5bd

Utredningen viser at jeg har stor mentaliseringsvikt men jeg har likevel innsikt i egen sykdom. Jeg skjønner at noen kan bli sjokkert over kontrastene men jeg er motsetningsfylt 🙂

[AnonymBruker]

Den beste innleggelsen var på 6 mnd. Det var ikke fordi det var gøy. Det var en særdeles nyttig og bra innleggelse. 

Anonymkode: 4123a...285